Marinens menn på Eidsvoll

Marinens menn på Eidsvoll

At så mange som 33 av de 112 representantene til riksforsamlingen kom fra Forsvaret, er av noen sett på som en bevisst skjevfordeling, fordi Christian Frederik anså Forsvarets folk som sikre tilhengere av hans selvstendighetslinje. Men det er også hevdet at det var et naturlig antall, ut fra Forsvarets posisjon i samfunnet i 1814. At Sjødefensjonen ”bare” fikk fire representanter, kan høres lite ut, sett på bakgrunn av innsatsen gjennom de syv krigsårene. Det kan henge sammen med at en egen norsk hær var etablert allerede i 1628, med en stor organisasjon og mange synlige offisersstillinger. Norsk marinepersonell hadde før 1814 vært en del av den danske Søeetaten, med mindre mulighet til å gjøre seg synlige i Norge.
I Sjøforsvaret er vi uansett svært stolte av våre fire representanter – som vi ønsker å fremheve i dette jubileumsåret.

Som representant for «sødefensionen» ble Fabricius valgt sammen med sekondløitnant Thomas Konow til medlem av riksforsamlingen. Fabricius var 56 år og Konow 18, den ene flåtens eldste, den anden den yngste offiser.

Even Thorsen fikk stor respekt da han ved det opplagte valget av Christian Frederik til norsk konge 17. mai, tok forbeholdet ”saavidt han vil regjere efter Constitutionen som den er utarbeidet”. Fabricius gjorde seg mest bemerket da han før oppløsningen av forsamlingen 20.mai, fikk alle til å danne en ring og uttale de kjente ordene: «Enig og tro til Dovre faller».

Men grunnlov, eget sjøforsvar og enighet til tross; et oppgjør med svenskene lå fortsatt foran oss. De kom i slutten av juli, og vårt nye sjøforsvar kunne ikke hindre svenskene i å landsette sine styrker der de selv ønsket. Det gikk som det måtte gå. Vi måtte oppgi vår selvstendighet og akseptere unionen. Men vi beholdt i stor grad vår egen grunnlov, og hva viktigere var for oss i denne sammenheng: vi beholdt vårt eget selvstendige sjøforsvar.  

JENS SCHOW FABRICIUS (1758-1841)

Da Kielfreden ble kjent våren 1814, sluttet Fabricius straks opp om Christian Frederik som svarte med å oppnevne ham som sjef for Sjøkrigskommissariatet. I 1814 kontreadmiral og sjef for Sjøkrigskommissariatet. Medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han en kort tid fungerte som president.

Han tilhørte som alle de andre fra Sjøforsvaret, Selvstendighetspartiet. På riksforsamlingen vant Jens S. Fabricius respekt i alle leire. Noe av grunnen var nok at han kun grep ordet i debatten om adelskap og rang og ellers holdt seg i bakgrunnen. Valget til president (25.april-2.mai) skyldtes nok derfor ikke først og fremst hans deltagelse, men snarere hans aktelse i forsamlingen. At det kun ble holdt ett møte den uken tyder også på at vervet først og fremst var ment som en hedersbevisning.

THOMAS KONOW (1796-1881)

Da valget for Sjødefensjonen skulle holdes, møtte bare to valgmenn fra offisersstanden opp (Fabricius og Konow). Konow var valgt som offiser fra orlogsbriggen Lolland. Vi kan av valgpapirene ikke se at det er valgt offiserer fra noen andre fartøy. Kanskje var det allerede bestemt at eldste og yngste offiser skulle representere Sjøetaten på Eidsvoll. Med bare to fremmøte offiserer tilstede, ble begge valgt.

EVEN THORSEN (1778-1867)

Fra orlogsbriggen Kiel ble matros Even Thorsen valgt, ved samlingen av valgt representanter ble han på nytt valgt til å representere Sjøforsvaret på Eidsvoll.

PEDER JOHNSEN (1783-1836)

Ble valgt som en av fire fra Sjøetaten til å representere Forsvaret på Eidsvoll. Johnsen var sønn av en gårdbruker, men selv underoffiser og regnskapsfører ved Kristiansands verft.