Sjøforsvaret i historien

Leidangen var vårt første nasjonale sjøforsvar og sannsynligvis også vår første nasjonale forsvarsordning, selv om kongene allerede hadde en hird til å beskytte seg og sin familie. 

Det knyttet usikkerhet til hvorledes det første leidangsforsvaret var organisert fordi vi har mangelfullt med kilder fra den tiden. Det eldste vi har er skrevet i Heimskringla (Gulatingsloven) og til Fagrskinna (Frostatingsloven) . Disse er skrevet ett par hundre år etter at ordningen ble etablert.

Marinemuseet mener at tiden før 1814 er en viktig, men lite påaktet del av norsk marinehistorie. Da den danske Flåden i 2010 markerte sitt 500-årsjubileum, benyttet vi derfor anledningen til å minne om at det frem til 1814 faktisk var en felles dansk-norsk flåte, og at brorparten av mannskapene på skipene var nordmenn.

Mellomkrigstiden var preget av nedrustning og manglende vilje til å modernisere den norsk marinen. Det var derfor gamle og umoderne fartøy som ble utrustet for nøytralitietsvakt. I tillegg ble en rekke større og mindre fartøy innleid til den samme vakttjenesten. Da angrepet kom 9.april 1940 hadde både Marinen og Kystartilleriet lite å møte angrepsstyrken med. Selv om det finnes noen hederlige unntak møtte den tyske angrepet liten motstand fra Sjøforsvaret. Men selv om kampene ble oppgitt i Norge i juni 1940 kom 13 norske marinefartøy seg over til Storbritannia. Dette ble grunnlaget for oppbyggingen av en ny norsk marine. Gjennom Militæravtalen overtok Norge en lang rekke krigsfartøy fra britene og bemannet de med norsk personell. Hele 8000 mann og en del kvinner deltok i denne tjenesten. Sammen med handelsflåten utgjorde vår utestasjonerte marine trolig det viktigste norske krigsbidraget.

På de følgende sidene ønsker vi å ta for oss forskjellige sider av Marinens innsats under krigen.

Som så mange andre ekspedisjonsledere hentet Amundsen flere av sine viktigste menn blant marinens personell. Deres kunnskaper og erfaring som godt militært skolerte mannskaper, deres mot og disiplin, var egenskapene lederne søkte. På flere områder ble disse helt avgjørende for at ekspedisjonslederne skulle oppnå sine mål. De ble forskjellen mellom ”held og uheld”. 

Gjennom årene har det oppstått historier, fortellinger og det har hendt mange ting som ikke får sin plass i historiebøkene. Like fullt er disse historiene eksempler på hendelser og hverdagsliv i Sjøforsvaret. Dette kan være de søte små fortellingene som bringer frem smilet eller den gode tanken, eller det kan være mer dramatiske historier.