Skule Valentin Storheill

Tildelt krigskorset for sin dyktige ledelse av jageren «St. Albans», som 3. august 1941 senket en tysk ubåt i Atlanterhavet.

  • Storheill ble født i 1907 og han vokste opp i Brønnøysund.
  • Etter fartstid i handelsflåten og gjennomført sjøkrigsskole ble han fast løytnant fra 1931.
  • Ved krigsutbruddet var han inspeksjonsoffiser ved Sjøkrigsskolen i Horten. Sammen med en del kadetter dro han vestover og nordover for å delta i Marinens kamper.
  • Den 7. juni 1940 var han med som forbindelsesoffiser på krysseren Devonshire til Storbritannia.
  • Herfra ble han først stasjonert i Halifax i Canada med ansvar for ombygging og utrustning av norske hvalbåter og for opplæring av nye mannskaper. Han var en kort tid også sjef på en slik hvalbåt.
  • Fordi britene hadde tapt så mange av sine jagere var det svært viktig for eskortetjenesten at de høsten 1940 fikk overta (leie) 50 gamle amerikanske jagere. Etter noe ombygging fikk Norge fra 1941 overta og bemanne fem av disse. Storheill ble fra sommeren 1941 sjef på St.Albans.
  • Fra sin base i Liverpool var St.Albans med på å eskortere en lang rekke konvoier, og i august 1941 var fartøyet også med på å senke en tysk undervannsbåt.
  • Sommeren 1942 ble Storheill sjef for den nybygde jageren Eskdale som sammen med søsterskipet Glaisdale opererte i den engelske kanalen. Her var de i flere trefninger med fienden. Våren 1943 ble Eskdale senket av torpedoer fra tyske S-båter, men det lykkes å redde 155 av besetningen på 180.
  • Storheill som hadde bevist sin dyktighet fikk allerede kort tid etter overta som sjef for enda en ny jager, Stord – og han fikk med seg hovedtyngden av Eskdales besetning.
  • Under Storheills ledelse deltok Stord i Murmansk-konvoiene. Her var den med på senkingen av slagskipet Scharnhorst, 26. desember 1943. Senere var Stord med på forberedelsen og gjennomføringen av landgangen i Normandie, før den igjen ble brukt i eskortetjeneste.Stord, som hadde pennantnummer G26, ble under Storheills ledelse kjent som ”lucky26”
  • Etter krigen hadde Storheill flere ledende stilling i Norge og i utlandet til han gikk av for aldersgrensen i 1969. I forbindelse med 40-årsmarkeringen for D-dagen i 1984 fikk han igjen heise sitt kommandotegn på fregatten KNM Narvik som representerte Norge under markeringen.