Oberst Birger Kristian Eriksen

Oberst Birger Kristian Eriksen er trolig den enkeltperson som fikk størst betydning for Norges situasjon under den andre verdenskrig.
Han vant evig heder da han som kommandant på Oscarsborg Festning valgte å ta kampen opp med den innkommende flåtestyrken, uten å være sikker på styrkens nasjonalitet. At det lyktes festningen å senke den tunge krysseren Blücher, var avgjørende for at vi kunne beholde Kongen og Regjeringen som en lovlig valgt ledelse av den norske motstanden gjennom hele krigen. For sin handlekraft og ledelse ble både Eriksen og sjefen for torpedobatteriet, kommandørkaptein Andersen, tildelt krigskorset i 1945.  

  • Birger Eriksen ble født i Lofoten i 1875. Han tok artium i Kristiania i 1893 og begynte deretter på Hærens krigsskole i samme by.
  • Som ung løytnant tjenestegjorde han i infanteriet, avbrutt av studier, blant annet ved den militære høyskole i Berlin.
  • I 1899 gikk han over til det nyopprettede Kystartilleriet, der han med sin tekniske kompetanse bidro til utviklingen av forbedrede skytemetoder.
  • De kommende årene gjorde han tjeneste ved flere av kystfestningene. Fra 1915 til 1931 var han kommandant på Agdenes befestninger i Trondheimsfjorden.
  • I 1931 ble han utnevnt til oberst og sjef for Bergen befestninger.
  • Fra 1933 ble han kommandant på Oscarsborg festning, der han flere ganger tidligere hadde tjenestegjort.
  • Her var han fortsatt sjef da det natt til 9. april kom inn meldinger om kamper i Ytre Oslofjord. Bemanningen på Oscarsborg og de underliggende fortene var langt under mobiliseringsplanen. I tillegg var mange av mannskapene helt ferske rekrutter. Eriksen kalte tilbake den pensjonerte sjefen for torpedobatteriet, skaffet forsterkninger fra befalsskolen, fordelte mannskapene best mulig og beordret alle kampledd klare til strid.
  • Selv valgte han kommandoplass ved de store 28cm kanonene. De hadde kun mannskap til å bemanne to av de tre, Aron og Moses. Eriksen visste at de gamle kanonene fra 1893 neppe ville rekke å skyte mer enn ett skudd hver.
  • Da han så fartøyene nærme seg ventet han derfor til avstanden var kun1800 meterfør han kl 04.21 ga ordre om å åpne ild.
  • Både Aron og Moses traff Blücher med sine 250 kilos granater. Fartøyet begynte å brenne. Samtidig åpnet fortene Husvik og Kopås ild.
  • På Blücher trodde man likevel man skulle komme seg forbi festningen og videre til Oslo. Men Eriksen hadde også gitt torpedobatteriet lov til å fyre sine dødelige torpedoer. Med det store målet i sikte og på kort avstand, beordret Andersen avfyring av to torpedoer som begge traff Blücher. De forårsaket stor skade og betydelig vanninntregning. (De øvrige torpedoene skulle spares i tilfelle det kom flere fartøyer).  
  • De øvrige tyske fartøyene trodde Blücher hadde gått på et minefelt. De valgte å snu og gikk senere inn mot Son. Sterkt skadet sèg Blücher videre nordover. Etter eksplosjon i et ammunisjonsmagasin sank den, ca2000 meternord for Oscarsborg. Mer enn 700 tyskere mistet livet.
  • Oscarsborg ble senere kraftig bombardert av tyske fly. Først om ettermiddagen 9. april gikk Eriksen med på en våpenhvile, og neste formiddag overga han festningen.
  • På Blücher befant det øremerkede styrker som skulle tatt kontroll på Konge, Regjering og viktige samfunnsinstallasjoner. Under Eriksen ledelse ble Oscarsborgs innsats avgjørende for en 30 timers forsinkelse. Dermed ble vårt sentrale maktapparat ikke handlingslammet.  Vi fikk reddet ut gullbeholdningen fra Norges Bank. Det viktigste av alt var at Kongen og Regjeringen kom seg unna og kunne lede den videre kampen både i Norge og senere fra utlandet.
  • Birger Eriksen gikk av men pensjon etter oppnådd aldersgrensen i november 1940. Han ble boende i Drøbak. Han var både politisk og teknisk interessert og han beholdt kontakten med KA-miljøet på Oscarsborg til sin død i 1958.
  • I 1975 ble det satt opp en byste av Birger Eriksen ved Drøbak kirke. Under frigjøringsjubileet i 1995 avduket kong Harald en statue av Birger Eriksen på Oscarsborg festning.