Leif Andreas Larsen (Shetlands-Larsen)

Leif Larsen er som en av tre fra Sjøforsvaret – og den eneste uten Sjøkrigsskolen – tildelt Krigskorset med to sverd. Tildelingene ble gjort allerede i 1942 og 1943 for hans ledende rolle i den viktige skøytetrafikken mellom Shetland og Norge. Shetlands-Larsen fortsatte denne tjenesten de siste to krigsårene som sjef for ubåtjageren Vigra.

  • Leif Andreas Larsen var født i Bergen i 1906. Han gikk til sjøs som 16-åring. Han hadde dermed lang fartstid, både ute og hjemme, før han i 1938 tok seg arbeid som mekaniker ved Bergen Mekaniske Verksted i 1938.
  • Han meldte seg som frivillig under Vinterkrigen. Da han kom tilbake, rakk han å delta i kampene i Sør-Norge og han ble forfremmet til sersjant. Da krigen i Norge var over, ønsket Leif Larsen sterkt å bidra i Marinens fortsatte kamp fra baser i Storbritannia.
  • Det lykkes i februar 1941, da han sammen med en del likesinnede tyvlånte en 60-fots skøyte, Motig, på Turøy vest av Bergen. Da han meldte seg til tjeneste på Shetland, hadde skøytetrafikken tilbake til Norge nettopp blitt organisert under britisk ledelse, som en del av SOE. Skøytene ble brukt til å frakte sabotører, agenter og forsyninger til Norge. På hjemturen hadde de ofte med seg både agenter og motstandsfolk som måtte rømme fra landet. 
  • I oktober 1941 ble Leif Larsen håndplukket som maskinist på skøyta Nordsjøen. Den var ombygget med en skjult mineluke og skulle brukes i et prøveprosjekt med utlegging av miner fra fordekte fiskeskøyter. De fikk lagt sine miner nord for Kristiansund, men da skøyta sprang lekk måtte besetningen på syv mann redde seg i land. Larsen ledet fire av dem mot Ålesund. Etter noen dager fikk de anledning til å stjele den oppankrede frakteskøyten Arthur som de tok seg tilbake til Shetland med. Som takk for sin innsats ble Larsen kaptein på Arthur og de fire andre ble en del av mannskapet.
  • I månedene som fulgte gjorde Larsen en rekke turer til Norge, først og fremst med Arthur, men også andre skøyter. Frem til skøytetrafikken måtte innstilles i mai på grunn av manglende nattemørke, opplevde de flere tap. Leif Larsen mistet også en av beste menn, Karsten Sangholt.
  • I løpet av sommerpausen 1942, flyttet skøytene sin base fra østsiden av Shetland til Scalloway, og den kom under norsk kommando som Norwegian Naval Independent Unit. Skøytene fikk også litt bedre egenbeskyttelse, blant annet med Lewis maskingevær kamuflert i oljefat.
  • Sommeren 1942 ble Leif Larsen håndplukket som kaptein på en skøyte som skulle frakte to nyutviklede britiske miniubåter på to tonn over til Åsenfjorden ved Trondheim, der de ville prøve å senke Tirpitz. Larsen valgte å benytte Arthur, og han valgte selv ut sin besetning. Seks britiske operatørene fulgte også med. Utenfor kysten av Norge ble disse gjemt i hemmelige rom om bord, og miniubåtene ble festet til skutesiden under vann med stålwire.  Etter mye opptrening skulle operasjonen gjennomføres 25. oktober. 1942. Fordi Arthur fikk motorproblemer og torpedoenes krigshode løsnet, måtte oppdraget avbrytes. Besetningen tok seg i land og starten flukten mot Sverige, delt i to grupper. Den gruppen Leif Larsen ledet kom i kamp med tyske soldater. Den britiske operatøren Robert Evans ble såret, fanget og senere skutt.
  • Tilbake på Shetland ble Leif Larsen sjef på fiskekutteren Bergholm. Tidlig 1943 ble han involvert i forberedelsene til et nytt tokt mot Tirpitz, men Bergholms motorer viste seg for svake for slepet av miniubåtene.
  • I mars 1943 var Bergholm på et uvanlig langt tokt til Træna utenfor Mosjøen, med viktige forsyninger til motstandsmannen Birger Sjøgren. På vei hjem ble de beskutt av to tyske fly. De klarte å skadeskyte begge flyene, men de fikk selv flere sårede. Bergholm var så skadet at de måtte gå i livbåten. Larsen valgte å ro mot Norge. Selv om mannskapet var svekket valgte han bevisst ikke den korteste veien mot Føya. Han ville heller sørover Ålesund, der han mente de hadde større sjanse for å unnslippe tyskerne. Etter fem slitsomme døgn, nådde de frem til pålitelige venner. Her ble de holdt skjult i flere dager, før de ble hentet av en MTB.
  • Skøytene hadde dårlig egenbeskyttelse og de fikk dessuten ofte problemer med det harde været i Nordsjøen. Vinteren 1942-43 ble katastrofal da avdelingen mistet syv skøyter og 33 mann. Derfor ble det satt en foreløpig stopp for skøytetrafikken, mens man søkte etter bedre fartøyer. Løsningen ble at Norge fikk overta tre amerikanske ubåtjagere, som etter litt ombygging fikk navnene Hitra, Hessa og Vigra.
  • De siste to vintersesongene var Leif Larsen i hovedsak sjef på Vigra. Til sammen gjorde Vigra 41 turer til Norge, og Leif larsen var sjef på 38 av disse. Med ubåtjagerne økte både farten, aksjonsradiusen og egenbeskyttelsen. Deres innsats var av meget stor betydning for de ulike operasjoner SOE og SIS gjennomførte mot tyskerne på norsk jord, og operasjonene ble gjennomført uten tap av flere fartøy og besetningsmedlemmer.    
  • Selv om Leif Larsen var rikt dekorert, bidro mangelen på militær utdannelse til at han først våren 1945 ble utnevnt til løytnant. Selv om han ble dimittert tidlig 1946, var han de kommende årene flere ganger inne til tjeneste i kortere perioder. I 1954 deltok han i innspillingen av filmen om Shetlands-gjengen, der han spilte seg selv. Senere var Leif Larsen en pådriver og viktig bidragsyter ved opprettelsen av Sjøheimevernet.
  • Leif Larsen døde i oktober 1990. I 1995 ble hans statue satt på toppen av et nytt minnesmerke for shetlandstrafikken på Torgutstikkeren i Bergen, som også fikk navnet Shelands-Larsens brygge.