Trettiårskrigen og Hannibalfeiden - 1628 til 1645

Kong Christian IV av Danmark-Norge var konge i en dramatisk tid for Europa. I England var det borgerkrig, Romanov-familien besteg den russiske trone, og på tysktalende område herjet trettiårskrigen, tilsynelatende en religionskrig, men mer presist en krig mellom tysktalende og fransktalende områder. Kongen, som nettopp hadde anlagt den nye byen, Christiania, der hvor Oslo tidligere lå, ville beskytte sin nye by mot mulige inntrengere.

I 1628 tok han initiativ til å styrke forsvaret av sin nye by, Christiania. Gjennom en krigsordinans gav han ordre om å oppføre et blokkhus ved Drøbaksundet, der fjorden er på sitt smaleste. Ordren ble trukket tilbake året etter, og bygingen kom først igang i 1643. Da kom Norge i krig med Sverige, den såkalte Hannibalfeiden etter den danske statholder i Norge, Hannibal Sehested. Bestykningen ved blokkhuset er ikke kjent, men antagelig har det hatt plass til 2-3 kanoner mot hvert av de to seilløpene, på østre og vestre side av Kaholmene. Det er sannsynlig at blokkhuset bestod frem til den varige fredsslutningen i 1660.

Hannibal Sehesteds oppgave var å lette på presset på Danmark, ved å angripe svenskene i Dalsland og Värmland, pluss Göteborg. Det ble med noen korte raid og Kaholmene ble aldri engasjert i strid, og mot slutten av krigen gikk svenskene inn i norske Bohuslän. Ved freden i Brömsebro mistet Danmark-Norge øyene Gotland og Ösel, samt Jämtland, Härjedalen, Idre og Särna.