Forsvarets museer
Festningens historie
I indre del av Oslofjorden, ca. 35 km syd for Oslo, har det ligget veter (eller varder) og bygdeborger på begge sider av fjorden, til vern mot inntrengere siden vikingtiden.
I sen vikingtid/tidlig middelalder ble forsvaret organisert i lider eller skipsreider. Hver skipsreid skulle stille med båt, mannskap, våpen og forsyninger og det ble bygd bygdeborger på strategiske steder, og varsling skjedde ved bruk av varder. Drøbak, eller Dragebakken, tilhørte ytre Viken skipsreid.
Bygdeborgene ble bemannet når det var fare på ferde. De blegjerne plassert på vanskelig tilgjengelige steder, som høyder, knauser eller berg og oftest der det er bratte skrenter på flere kanter. Enkelte ble lagt ved viktige ferdselsårer, mens andre ble lagt på holmer eller øyer. Mennesker som bodde i rike jordbruksområder med god tilgang til utmarksressurser, måtte være forberedt på å forsvare seg. En mengde bygdeborger på sentrale steder over hele landet vitner om urolige tider, og bare i Frogn har man oversikt over 5-6 slike bygdeborger.
Vete, eller ildvarde, var en forberedt bålplass som ble brukt til varsling ved hjelp av lyssignaler. Når ufred truet så ble vardene bemannet, og ved et eventuelt angrep ble bålene tent slik at meldinger kunne sendes raskt over store avstander. I Frogn kjenner vi til at det var varde på toppen av Håøya ( den høye øya vest for Kaholmene) og sentralt i Drøbak ved Seiersten, like ved Drøbak skole.