Marinens rekruttskoler

Sjøforsvarets (Marinens) rekruttskoler - før 1940 foregikk all rekruttutdannelse i Marinen på Karljohansvern, Horten, hvor rekruttene var innlosjert på fartøyer. Inntil «spanskesyken» i 1918 ble fregattene «Kong Sverre» og «Desideria» brukt som losjiskip, men senere ble panserskipene nyttet til denne tjeneste inntil 1940. Denne ordningen var ganske god og hensiktsmessig under daværende forhold. Tjenestetiden var bare 6 mndr., hvorav ca. 1/2 mnd. som rekruttskole, og den vesentlige delen av mannskapene var inne i sommerhalvåret, fra 1/4 til 1/10.

Under krigen ble nødvendig rekruttopplæring gitt på skoler som ble etablert i Storbritannia, Canada og USA.

Etter krigen var forholdene blitt helt annerledes enn før. Kravene til rekruttutdannelsen var blitt større, tjenestetiden forlenget og mannskapskontingenten mange ganger større.

For å utdanne disse mannskaper var det den første tiden rekruttskoler i alle 5 marinekommandoer, og det ble utdannet rekrutter på 2 til 3 steder av gangen, av en liten gruppe instruktører som reiste rundt fra sted til sted, fordi det var mangel på instruktører. Sjefene var (bortsett fra et tilfelle av kort varighet ved Marinekommando Nord-Norge) vpl. sjøoffiserer som hadde fått en kortere repetisjonsopplæring.

Den første rekruttskole etter krigen ble startet den 25/6 1945 på Bromsjordet, Karljohansvern, Horten. Til å begynne med ble det der innkalt eldre mannskaper til repetisjonskurs for hurtigst mulig å kunne avløse de menige som hadde tjenstgjort under krigen, men så snart det kunne innkalles ordinære kontingenter, ble dette gjort. Den 19/5 1948 ble skolen på Bromsjordet overført til Madlamoen, etter at en mellomliggende rekruttskole i januar/mars 1947 var avviklet på Gimlemoen, Kristiansand.

  •  Ved Marinekommando Sørlandet begynte rekruttskolen den 1. oktober 1945 på Aukland i Setesdalen, men flyttet i mars 1947 over til Gimlemoen og fra 19/5 1948 til Madlamoens søndre leir. 
  • Ved Marinekommando Vestlandet begynte rekruttskolen den 1/10 1945 på Nygård ved Bergen, men flyttet senere (6/5 1946) til Garnes, hvor den ble drevet til 1/10 1960. Den ble da flyttet til Madlamoen (KNM ”Harald Haarfagre”). 
  • Ved Marinekommando Trøndelag begynte rekruttskolen høsten 1945 på Persaunet, Trondheim. 11/1-26/2 1950 ble Sjøforsvarskommando Trøndelag's rekruttskole drevet på Garnes. Den flyttet 13/1 1951 til Madlamoen for godt.
  •  Ved Marinekommando Nord-Norge begynte rekruttskolen i september 1945 med mannskapene underbragt på P/S «Harald Haarfagre», men de ble sommeren 1947 overfort til «Sydspissen» ved Tromsø . Det ble delvis også drevet rekruttskole i Ramsund. I tiden 1949-51 ble skolen drevet på Garnes, men flyttet deretter til Madlamoen.

Det viste seg snart at ordningen med desentraliserte rekruttskoler var lite rasjonell. Den ble dyr og tungvint, og utdannelsen ikke så ensartet som en kunne ønske. Ordningen krevde et uforholdsmessig stort antall instruktører, og for de ambulerende instruktører ble situasjonen etter hvert ganske uutholdelig.

Sjøforsvarets overkommando tok derfor opp spørsmålet om en sentral rekruttskole for Marinen. En rekke steder ble undersøkt, idet en av økonomiske grunner måtte basere seg på et eller annet eksisterende etablissement.

En festet seg spesielt ved Setnesmoen og Madlamoen, hvor Marinen fra våren 1948, etter avtale med Hæren, hadde fått disponere søndre leir for a drive rekruttskole for Sjøforsvarskommando Sørlandet og Sjøforsvarskommando Østlandet's mannskaper, senere også Sjøforsvarskommando Trøndelag's mannskaper. De nevnte SK'er vekslet om å benytte leiren, idet kapasiteten ikke var på mer enn ca. 300 mann. Det var Rogaland Infanteriregiment nr. 8's tidligere ekserserplass, men var blitt for liten og ga for små manøvermuligheter.

Den søndre leir (areal 87 dekar) var ved leiekontrakt av 1871 leiet av Militæretaten som ekserserplass for 1. korps av Kristiansandske brigade. Plassen ble tatt i bruk ved innrykk pr. 17. mai 1871, men de første 10 år var befal og mannskaper innkvartert på gårdene i området, før de nødvendige brakker ble bygget.

Nordre leir (272 dekar) var ved leiekontrakt av 1879 leiet av Militæretaten som ekserserplass for 2. korps av Kristiansandske brigade. Brakker for befal og menige ble oppført i 1878-79 og leiren tatt i bruk våren 1880. Skytebanen og øvelsesområdet ved Madlatua ble tatt i bruk etter leiekontrakt av 1884.

Den 31. august 1951 møtte en kommisjon på Madlamoen til befaring og konferanse for å få klarlagt om den kunne egne seg til opprettelse og utbygging av Marinens sentrale rekruttskole, som skulle baseres på drift året rundt med en styrke på ca. 800 menige med nødvendig befal og stambesetning.

Kommisjonen kom til at Madlamoen med skyte- og manøverfelt ved Madlatua ville egne seg for etablering av Marinens rekruttskole, forutsatt at forskjellige anleggs- og bygningsarbeider ble utført.

Stortinget vedtok den 26. juni 1952 at Madlamoen skulle overføres fra Hæren til Sjøforsvaret, og pr. 1/10 1952 ble administreringen av leiren overført.

Pr. 1/7 1952 ble sjefen for den sentrale rekruttskole beordret å ta stasjon på Madlamoen, så denne dato må antas å måtte betraktes som etableringsdato for Marinens sentrale rekruttskole.

Da bygningene etter krigen var nedslitte og til dels kondemnable, måtte det foretas omfattende reparasjoner og nybyggingsarbeider.

Først 1/10 1960 var anlegget nok utbygget til å underbringe rekruttene fra Sjøforsvarskommando Vestlandet, men det står ennå adskillige byggearbeider igjen før ønskemålet er nådd. Kystartilleriets rekruttskoler er fremdeles desentralisert ved de enkelte SK'er. Forøvrig foregår det i Sjøforsvaret også rekruttutdannelse ved Sjøkrigsskolen og Sjømilitære korps.

KNM Harald Haarfagre (KNMHH)

Sjefer:

Kommandørkaptein Karl E. Gidske ………………………………………………1962-72

Kommandørkaptein Bjørn R. Bruland ……………………………………………1973-75

Kommandørkaptein Arne Utne …………………………………………………….1976-77

Kommandørkaptein Tor Tofteberg ……………………………………................1978-83

Kommandørkaptein Nils T. Bro ………………………… …………………………1984-93       

Kommandørkaptein Ole A. Søraa ……………………………………… …………1994-98

Kommandørkaptein Terje Landmark ……………………………………………..1999-06

Kommandørkaptein Einar Haarberg ………………………………………………2007-

Nestkommanderende:

Kommandørkaptein Eilert L. Andersen …………………………………………..1974-78

Kommandørkaptein Bjørn O. Johansen ………………………………………….1979-79

Kommandørkaptein Frank O. Bentzen ……………………………………………1980-81

Kommandørkaptein Ingar P. Broberg ……………………………………………..1983-88