Armfeldt og armod

Her kan du lese tekstene og se noen av bildene fra vår temporærutstilling om konsekvensene som Armfeldts hærtog i 1718 hadde for sivilbefolkningen i Midt-Norge. 

Bondesamfunnet

På begynnelsen av 1700-tallet var Nordmenn flest bønder. Tilleggsnæringer som fiske, skogbruk og bergverk var også viktig. Potet og grønnsaker hadde enda ikke fått sitt gjennombrudd, og korn var viktigste næringsmiddel. Utstrakt husdyrhold førte til beitepress på utmarka, og dyra ble sulteforet om vinteren. Husholdningene produserte selv det de trengte og varebyttet var begrenset. Bare 20 av jorda ble eid av de som drev den. Resten ble leid ut av kongen, kirken eller rike jordeiere som ofte bodde i byene.

Storbonden Bjørn Frøysok (1634-1709) fra Hallingdal og hans familie. Som selveier var han nok unntak i en næring dominert av leilendinger / Farmer from Hallingdal with family. Owning his own farm, he was and exception in a trade dominated by  tenants (Norsk folkemuseum).

 

Rural Society

In the early 18th Century, most Norwegians were peasants. Trades like fishing, forestry and mining provided important supplement to people’s income. Potato and vegetables were introduced later in the century, and grain were the staple crop. Animal husbandry led to hard grazing and the livestock were on a starvation diet through the winter. Only 20 % of the land were farmed by those who owned it. The reminder were owned by the Crown, the Church or landowners in the cities.

Uår

Både 1718 og 1719 var trolig uår for trøndersk jordbruk. Kornhøsten varierte voldsomt, spesielt så langt nord. Uårene ble forsterket av krigen. Det ble vanskelig å få transportert korn fra Danmark, og arbeidskraften som skulle høste inn var opptatt med militær– og arbeidstjeneste. Mye av avlingen ble derfor stående igjen på jordene. Matmangel gjorde også folk mer sårbare for sykdommer.

 

Bondesamfunnet uår og matmangel under store nordiske krig 1700-1721 / Scandinavian peasants experienced hard times during the Great Nordic War 1700-1721 (A. Lannerbäck).

Harvest Failures

The crops seems to have failed in both 1718 and 1719. Output of grain varied wildly, especially this far north. Poor harvest was amplified by war. Grain transport from Denmark became difficult, and large parts of the male workforce was conscripted either into the military or labor duties. Much of the harvest was therefore left out in the fields. Malnutrition also made people more susceptible to disease.

 

Blandede følelser

Norske sivile hadde blandede følelser ovenfor karolinere i nød. En historie fra Hillmo i Tydal forteller at kona på gården forbarmet seg over to unge, forfrosne finske soldater. De fikk varm melk og tørre votter. Men hun sa de måtte dra så fort som mulig fordi husbonden kunne komme og han var ikke glad i karolinere. Mannen kom hjem før de rakk seg av gårde, og han var rasende. Det gikk også rykter om at det ble utlovet dusør til alle som leverte en karolineruniform. Soldatene bad for sine liv, men mannen var urokkelig. Før de ble tatt med utenfor og skutt, ga de tilbake vottene med ordene «så tag igjen vantarna da mor».

Ill. A. Lannerbäck

 

Mixed Feelings

Norwegian civilians had mixed feelings about Carolinians in distress. One story from Hilmo in Tydal tells about a farmer’s wife who took pitty on two frozen Finish soldiers. She gave them hot milk and dry mittens. But she said that they soon had to be on their way because her husband hated the Carolinians. The man came home before they could get away, and he was furious. Rumors also had it that there was a bounty to be paid in exchange for an enemy uniform. The soldiers pleaded for their lives, but the husband was adamant. Before they were taken out and shot, they gave back the mittens.

 

Plyndring og rekvisisjon

Begge sider stakk av med mat, høy og husdyr til underhold for sine soldater og hester.Norske styrker ødela eller førte bort båter for å nekte karolinerne tilgang til sjøen, mens karolinerne tok også redskaper, skigarder og bordkledning på hus til bålved. Der bøndene gjorde motstand, ble hele gårdsbruk svidd av som hevn. Svenskene hadde også ordre om å betale for seg, men svensk mynt var verdiløs for norske bønder og det var ikke noe å få kjøpt.

Svenske styrker forsyner seg / Swedish troops helps themselves (A. Lannerbäck)

Requisition and plunder

Both sides took food, fodder and livestock from the peasants. Norwegian forces destroyed or took away boats in order to deny the enemy movement on sea. The Caroleans (soldiers of Charles XII) took tools and used fences and paneling for firewood. Swedish troops were ordered to pay for what they took, but the treasury was soon exhausted and their mints were were of no value for the Norwegian peasants even if there had been anything to buy.

Dødelighet

Krigens ringvirkninger drepte fler sivile enn kamphandlingene. I det hardest rammede prestegjeldet Verdal, ble 49 flere begravd enn døpt i 1718, og hele 283 flere i 1719. Tyfus og dysenteri var de største morderne. Manglende kunnskap om hygiene, sult og hardt arbeid, gjorde folk ekstra mottakelige. I Trondheim bidro trangboddhet og mangel på friskt vann til at ca. 1000 av en befolkning på 5-6000 døde fra høsten 1718 til våren 1719. På bygdene ble mange smittet av flyktninger og soldater på marsj eller når de kom hjem etter krigen.

Ill. A. Lannerbäck

Mortality

Consequences of war was more deadly for civilians than combat itself. The hardest hit parish of Verdal buried 49 more than baptized in 1718, and 283 more in 1719. Typhus and dysentery were the main killers. Poor sanitation, hunger and hard labor made people more susceptible. In Trondheim, overcrowding and lack of clean water contributed to the deaths of 1000 civilians from a population of 5-6000 from the fall of 1718 to the spring of 1719. In the countryside, many were infected by refugees, marching armies or the discharged solders who returned to their communities

 

Maren Bersvendsdatter er en fiktiv person, graven til denne tre år gamle jenta er et forsøk på å synliggjøre hva slags realiteter som lå bak tall og stastistikk.

Brann

Brann var et stort problem i Trondheim, og forsterket trondheimsbefolkningens lidelser under store nordiske krig. Lars With-brannen 2. august 1708 omfattet nesten hele byen, foruten Sannan og bryggene. Våren 1717 brant ca. 30 hus i nedre bydeler, og 17. juli 1717 forsvant mer enn 60 bolighus i flammene. Trangboddheten ble ikke mindre da 7800 soldater skulle innkvarteres høsten 1718. Ikke rart brann også var en militær bekymring, og brannberedskapen i Erkebispegården ble styrket i kjølvannet av krigen. Utstillingene har to brannsprøyter fra og tre brannbøtter fra 1730, gitt av Frederik IV til å beskytte Trondheim tøyhus (militært depot).

Fire

Fire was a major problem in Trondheim, also during the Great Nordic War 1700-1721. Most of the town perished in a fire in 1708. Spring 1717 saw 30 houses burn downtown. On July 17, 1717, more than 60 residential buildings went up in flames. Overcrowding only worsened when 7800 soldiers were billeted inside the walls in the fall of 1718. Fire was also a military concern. The exhibitions have two pump wagons and three fire buckets from 1730, donated by King Frederik IV for the protection of the military depot in Trondheim.

Korn
Korn var viktigste nærmiddel for folk på tidlig 1700-tall. I 1712 er kornhøsten i Stjør– og Verdal, Inderøy, Strinda og Selbu, Gauldal og Orkdal beregnet til 50 518 tønner. I 1718 var den trolig på bare 21 639 tønner—en reduksjon på 2/3. En tønne var ca. 139 liter. Tapet skyldtes enten det hærene tok, skader på åkrene, eller at avlingen ikke kom i hus på grunn av mangel på arbeidskraft eller redskaper.

Grain
Grain was the main staple food in the early 18th Century. The output in the five worst hit bailiwicks are estimated to 50,518 barrels in 1712, and was probably reduced to 21,639 barrels in 1718—or 2/3. One barrel measured 139 liters. Losses were either due to what the armies took, damage to the fields, or failing to harvest due to lack or equipment or labor force.

Tyfus
Tyfus kan forårsakes av rikettsia prowazekii eller rikettsia typhi. Sykdommen bryter ofte ut i forbindelse med trangboddhet og dårlige sanitærforhold som i det overfylte Trondheim, høsten 1718. Tyfus gir høy feber, indre blødninger og utslett. Potensielt dødelig uten antibiotika.

Typhus
Typhus can be caused by rikettsia prowazekii or rikettsia typhi. Outbreaks are often linked to overcrowding and poor sanitation like in Trondheim in the fall of 1718. Symptoms are internal bleeding, high fever and rash. Potentially lethal without antibiotics.

Dysenteri
Dysenteri er smittsom diare som ofte skyldes at drikkevannskilder har blitt forurenset med avføring, noe som trolig skjedde i Trondheim under felttoget. Sykdommen kan forårsakes av en rekke mikrober som bakterien shigella, og kan være dødelig uten moderne legehjelp.

Dysentery
Dysentery is a contagious diarrhea often resulting from fecal contamination of drinking water, something that would likely happen in Trondheim during the campaign. The disease might be caused by microbes like the shigella bacteria, and is potentially lethal without modern medicine.

Krigsskade
Totalt 2554 av 4310 gårdsbruk i Strinda og Selbu, Inderøy, Stjør– og Verdal og Orkdal fikk skader som følge av krigen. Verdien på krigsskadene ble beregnet til 231 145 riksdaler (inkl. Trondheim). Ei ku var verd 3 rdl. og en tønne havre 1 rdl. Erstatninger i form av skattelettelse, tilsvarte bare 7,4% av skadenes verdi.

War Damage
A total of 2554 out of 4310 farms in the five stricken Bailiwicks were affected by war damage, estimated to 231.145 Danish riksdaler (inkl. Trondheim). A cow was valued at 3 rdl, a barrel of oats at 1 rdl. Damages awarded in form of tax cuts, made up only 7,4% of the estimated value.

Skigard
Skigarden har vært brukt i Skandinavia i alle fall siden jernalderen. Materiale som finnes på stedet gjør den billig og enkel å sette opp. Men ubehandlet tre råtner fort og må erstattes jevnlig. Dette har gjort skigarden til et symbol på noe som ikke varer evig, men som raskt kan erstattes. Da karolinerne herjet Trøndelag i 1718, ble skigardene revet opp for å bli brensel. At den kunne gjenreises uten særlig hjelp utenfra, gjør den derfor til et treffende bilde på sivilbefolkningens møte med krigen. Norges grenser kunne også sees som en symbols skigard som lot seg trenge gjennom, men som lukket seg igjen bak inntrengeren.

Roundpole Fence
The roundpole fence have been used in Scandinavia at least since the Iron Age. Local materials makes it cheap and easy to make. But untreated wood decays rapidly, and needs to be continuously replaced. This has made this type of fence a powerful symbol of something transient, but quick to replace. When the Swedish soldiers marched to Trøndelag in 1718, they tore down the fences for fuel. That they could be replaced without outside assistance, is a powerful symbol of how the local peasants met the tragedy of foreign invasion and famine. The national border could also be seen as a symbolic roundpole fence that could be easily penetrated, but which closed behind the intruder.

Trondheim og krigen
Da karolinerne invaderte i 1718, var byen nylig herjet av flere branner. Tallet på hjemløse økte av alle flyktningene som doblet byens opprinnelige innbyggertall på 5000-6500. Da fienden nærmet seg i slutten av november, ble flyktningene jagd ut av byen da det verken fantes ly eller mat når det også var 7 800 norske soldater stasjonert der. De husløse etter at Ila og Bakklandet ble svidd av fikk bli. De rikeste evakuerte også familie og eiendeler til Hitra, Smøla og Kristiansand. Totalt døde 1 000 sivile og 1 500 soldater i byen under felttoget, de fleste av sykdommer.

Trondheim and the War
When the Carolinians invaded in 1718, Trondheim had recently been ravaged by several fires. More homeless people were added by the arrival of refugees, almost doubling the original population of 5,000-6,500. When the enemy closed in, the refugees were expelled as there were no shelter nor provisions for that many people in addition to the 7800 Norwegian soldiers stationed there. The homeless from Ila and Bakklandet were allowed to stay. The wealthy evacuated their families and belongings to Hitra, Smøla and Kristiansund. A total of 1,000 civilians and 1,500 soldiers died in the town during the siege, mostly of disease.

Folder:

Folderen inneholder en kort beskrivelse av utstillingen og hvilken funksjon gjenstandene har. Den er ikke ment som en uavhengig framstilling av tema, men som en guide når man er på stedet.