Norges Hjemmefrontmuseums utstilling

Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning i Oslo har en omfattende utstilling knyttet til ulike sider av okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig. Ved museet finnes også litteratur og filmer, mer informasjon om dette finner du på museets nettsider. Her er en oversikt over utstillingens 48 hovedtemaer.

1. Forspillet

 Utstillingen åpner med førstesider fra de største aviser i Norge. De avspeiler de viktigste politiske begivenheter i tidsrommet 1938-1940:

- Den britiske statsminister Neville Chamberlains møte med Adolf Hitler i München 29-30. september 1938: "FRED I VÅR TID"
 - Hitlers besettelse av Tsjekkoslovakia i mars 1939
 - Mussolinis besettelse av Albania i april 1939
 - Tysk/sovjetrussisk ikke-angrepspakt undertegnet i Moskva 24. august 1939
 - Hitlers overfall på Polen 1. september 1939
 - Storbritannia og Frankrikes krigserklæring mot Tyskland 3. september 1939

 Med dette var den annen verdenskrig et faktum. Andre avissider dekker:
 - Møte mellom Nordens statsoverhoder for å stadfeste Nordens nøytralitet 18. oktober 1939
 - Sovjetsamveldets overfall på Finland 30. november 1939
 - Altmark/Cossack-episoden i Jøssingfjord 16. februar 1940
 - Britisk minelegging i norsk territorialfarvann 8. april 1940
 - Tysk troppetransportskip torpedert 8. april 1940 utenfor Lillesand.
 
 

2. Weserübung 
 Et kart viser den tyske angrepsplan mot Norge med kodenavnet WESERÜBUNG, slik angrepet ble gjennomført. Posisjonene til den britiske flåte er også vist på kartet. Kopier av originaldokumenter viser at tyskerne allerede i oktober 1939 hadde militær interesse av havner i Norge - særlig Trondheim og Narvik.
 Likeledes vises kopi av et bilag fra angrepsplanen med ordre om besettelse av områdene langs Oslofjorden samt hovedstaden.
 Dokumentet ble funnet i sjøen etter senkingen av den tyske slagkrysser Blücher i Drøbaksundet 9. april 1940.
 
 

3. Kampene i Sør-Norge 

 Trefninger under kampene i Sør-Norge og bombing av byer og tettsteder vises i titteskap. Enkelte utstillinger viser hendelser som hadde større betydning enn andre: Senkingen av Blücher ga Konge, Regjering og Storting tid til å komme seg ut av Oslo før byen ble besatt.
 Avvising av en tysk angrepsstyrke ved Midtskogen reddet igjen Konge og Regjering fra å falle i fiendens hender.
 Britiske styrkers ankomst til Åndalsnes og Namsos ga det norske folk håp.

Et kart viser det britiske felttog i Sør-Norge. Montre av brente byer viser eksempler på tyskernes reaksjon på norsk og alliert motstand.
 
 
 4. Tysk ultimatum - Norsk forræderi

 Bilder fra det tyske angrepet på Norge er trykt på svarte stålplater som er kunstnerisk skåret ut. En skulptur av tyske geværer, formet som et hakekors, symboliserer tyskernes overfall.

 På en bajonettspiss er festet første side av det ultimatum i 13 punkter som den tyske minister Bräuer leverte den norske regjering natten til 9. april 1940, da det tyske angrep allerede var i gang. Ultimatumet ble besvart med et klart NEI fra Kong Haakon VII og den norske regjering. Quisling plassert bak de tyske geværer symboliserer hans forræderi.
 En pekeskjerm med bilder av Vidkun Quisling, Nasjonal Samlings fører, er vist bak den type mikrofon han brukte i NRK 9. april. Her kan man høre et utdrag av hans tale hvor han proklamerer at han har overtatt regjeringsmakten i landet, at enhver motstand mot de tyske tropper vil være en kriminell handling og at bl.a. offiserene må lyde ordre "utelukkende fra den nye nasjonale regjering".

Quisling hadde 8. april tatt inn på Hotell Continental. Et håndskrevet dokument fra Quisling viser et utkast til ny "regjering", skrevet på brevpapir fra Hotel Continental-Theatercafeen.
 
 

5. Elverumsfullmakten

 

 

Kong Haakon VII, statsminister Johan Nygaardsvold med sin regjering og stortingsmedlemmene lyktes ved stortingspresident Hambros initiativ, å forlate Oslo tidlig om morgenen 9. april.
 Stortinget avholdt møter først på Hamar, senere på Elverum og ga der den såkalte "Elverumsfullrnakt".
 Blader av Statsrådsprotokollen med fullmakten er utstilt. Den bidro til å legge et forfatningsrettslig grunnlag for Kongens og Regjeringens utøvelse av lovlig norsk myndighet fra et sted utenfor Norges grenser.
 I aprildagene arbeidet myndigheter og befolkningen for øvrig under dels kaotiske forhold, dokumentert ved trykksaker og oppslag med tyske trusler og norsk forræderi.

Den tyske minister Bräuer ble mottatt av kong Haakon på Elverum 10. april. Han forela påny det tyske krav om norsk kapitulasjon. Svaret var et klart NEI - fra såvel Konge som Regjering. Resultatet var tysk bombing av Elverum og Nybergsund, åpenbart i den hensikt å drepe Kongen og Kronprinsen for derved å lamme de konstitusjonelle myndigheter. Bombesplinter fra disse angrep er utstilt.
 
 

6. Mellomspill

 
 En egen utstilling belyser de begivenhetsrike dager i Oslo i tiden etter at byen var hærtatt. Bilder viser tyske tropper på hovedgaten - Karl Johans gate - om ettermiddagen 9. april 1940 og tyske vaktposter foran Stortinget.
 Den 10. april gikk det rykter om alliert bombing. Dette skremte tusener på flukt. "Panikkdagen", som den ble kalt, er gjenspeilet på et av bildene. Quislings proklamasjon av 12. april meddeler at han har overtatt rikets styre. Den etterfølges av et opprop til det norske folk fra Quisling som "statsminister".
 Høyesteretts proklamasjon av 15. april meddeler at Quisling er trådt tilbake og at et Administrasjonsråd er utpekt som midlertidig forvaltningsorgan for de besatte områder.

7. Kampene i Nord-Norge 

 Utstillingene om kampene i Nord-Norge er atskilt fra kampene i Sør-Norge med et utstående panel som med bilder og informasjoner markerer et avgjort skille i krigen.
 På den ene siden nederlaget med oppgivelse av Sør-Norge. På den annen side bilder fra sjøslaget i Narvik 10.-13. april 1940 der den britiske flåte gjorde rent bord ved å senke 10 tyske destroyere og deres forsyningsskip.
 Panelet understreker forskjellen mellom improvisert motstand i sør og norsk forberedt krigføring i nord.
 På grunn av Finlands-krigen hadde norske styrker vært satt opp som nøytralitetsvakt i Nord--Norge og fått grundig trening. Dessuten ankom effektiv alliert hjelp i tide.
 Montre viser norske styrker i kamp med tyskerne i fjellene nord for Narvik, tysk terrorbombing av Bodø og den allierte frigjøring av Narvik.
 Et situasjonskart viser hvor nær nederlaget den tyske angrepsstyrken var. Det allierte sammenbrudd i Frankrike førte imidlertid til at støtten til Nord-Norge måtte oppgis. De allierte trakk seg ut 7. juni. De gjenværende styrker i Norge kapitulerte 10. juni.

 På en søyle kledd med bronseplater og med de respektive lands flagg over, gjengis en takk til Storbritannia, Frankrike og Polen for den hjelp Norge fikk under krigen i 1940.

"Etter overfallet på Norge 9. april 1940, kom britiske, franske og polske styrker til unnsetning. Norge minnes hjelpen i dyp takknemlighet.
 
 

8. Konge og regjering til Storbritannia 
 Siste statsråd på norsk jord ble holdt i Tromsø 7. juni 1940. Der ble det fattet vedtak om at Konge og Regjering skulle ta sete i utlandet og kampene i Norge avsluttes. Krigen mot Tyskland skulle imidlertid føres videre fra Storbritannia. Utstillingen viser de viktigste hendelser som fant sted i de følgende dager: - Proklamasjon til det norske folk fra Kongen og Regjeringen sendt ut over radio og slått opp på offentlige steder i Nord-Norge
 - Kongen går ombord på den britiske krysser Devonshire om kvelden 7. juni
 - Avskrift av kapitulasjonsavtalen av 10. juni mellom den norske og tyske overkom-mando
 - Bilde av demobiliserte norske soldater i sivile klær
 - Kopi av Führerbefehl av 14. juni 1940 fra Adolf Hitler der han takker de tyske soldater som har deltatt i kampene ved Narvik og føyet et nytt ærefullt blad til tysk historie.

Utstillingen avsluttes med oversikt over hva angrepet på Norge kostet i menneskeliv. De store tyske og britiske tap skyldtes hovedsaklig tap til sjøs.
 
 
 9. Den norske handelsflåte 
 Da den annen verdenskrig brøt ut 3. september 1939, hadde Norge verdens fjerde største handelsflåte - og den mest moderne. Norske skip var engasjert på alle hav. Før Norge ble okkupert, var 61 norske skip gått tapt ved krigsforlis. Begge de krigførende parter var klar over den norske handelsflåtes betydning og gjorde sitt ytterste for å sikre seg kontroll over skipene.

Allerede 10. april 1940 sendte tyskerne, med Quisling som redskap, en appell til alle norske skip om å gå til tysk eller italiensk kontrollert havn eller nøytral havn. Appellen ble ignorert. Norske skip fulgte lojalt oppfordringen om å seile i alliert tjeneste.

For å sikre maksimal utnyttelse av den norske flåte, ble skipene organisert under statens kontroll i NORTRASHIP ( The Norwegian Shipping and Trade Mission) med sete i London og New York.

Utstilt sees utkastet til den Kgl. resolusjon av 20. april 1940 som la grunnlaget for disponeringen av den norske handelsflåte under krigen. Et posisjonskart viser norske skip på alle hav 9. april 1940, markert med flagg som symboliserer ett eller flere av de 1081 skip som kom under NORTRASHIPs ledelse.

Norske skip med mannskap på ca. 25.000 ble satt inn for å bringe forsyninger av alle slag til Storbritannia og andre krigsskueplasser.
 
 

10. Riksrådsforhandlingene
 I tiden etter kapitulasjonen festnet okkupasjonsmakten sitt grep på Norge fra dag til dag. Dette er belyst ved utklipp av kunngjøringer, opprop, meddelelser, offentlige oppfordringer, bekjentgjøring av nyordninger etc. fra den tyskkontrollerte presse.

Administrasjonsrådet var fra norsk side ment å være et midlertidig forvaltningsorgan. Ut på sommeren 1940 tok tyskerne opp forhandlinger med norske politiske ledere om en mer permanent og rikspolitisk styreform, et "Riksråd".

Riksrådsforhandlingene ble ført i krigens svarteste dager. Tyske panserdivisjoner hadde rullet inn over Nederland, Belgia og Frankrike, og Storbritannia hadde med nød og neppe reddet hovedstyrken av sin hær over Kanalen.

Tyskerne krevde at Konge og Regjering skulle avsettes og foreslo et stortingsmøte på Eidsvold for å vedta dette. Forslaget til dagsorden er utstilt.

Møtet kom ikke i stand, men Stortingets Presidentskap sendte 27. juni 1940 henstilling til Kongen om å abdisere.

Kongens svartelegram - et klart NEI - er utstilt.

Rent symbolsk er dokumentene plassert over et stort bilde av tyske styrker som rykker inn i Paris med Triumfbuen i bakgrunnen.

Illegalt fikk sympatien for Kongen mange fine utslag. En håndskrevet gjengivelse av Øverlands kjente dikt "Kongen" sirkulerte landet over.

Presidentskapets handlemåte ble møtt med sterke protester. Et protestskriv med mange underskrifter er slått opp. Da det ble brudd i forhandlingene med tyskerne, erklærte Reichskommissar Terboven 25. september 1940 Norges Konge og Regjering for avsatt, entlediget administrasjonsrådet, oppløste de politiske partier og oppnevnte 12 kommissariske statsråder som utelukkende skulle være ansvarlig overfor den tyske Reichskommissar. Utstilt sees den forordning som tyskerne utstedte:

"Verordnung Uber die kommissarischen Staatsråte. Vom 28/9-40".

Et bilde viser de kommissariske statsråder samlet til møte.
 
 

11. Motstanden vokser

 Riksrådsforhandlingene og overgrep fra NS skjerpet den norske motstandskamp. En avisartikkel, "INGEN NORDMANN TIL SALGS", er et eksempel på dette.
 Slike artikler førte i regelen til at avisene ble nazifisert eller stoppet. NS-avisen "Fritt Folk" ble det såkalte riksorgan (utstilt).

Nasjonal Samling ble stadig mer aktiv og nidkjær på fiendens side. Et bilde viser Hirden som paraderer for Quisling under Solkorset, som ble norske nasjonalsosialisters symbol, tilsvarende hakekorset. Etter hvert ble det nødvendig å utgi et eget Verordnungsblatt/Forordningsblad på tysk og norsk for å kunngjøre okkupasjonsmaktens bestemmelser. (3 forordninger utstilt). Under streng sensur og uten talefrihet ga de økende protestholdninger og holdningskampen seg mange symbolske uttrykk. Folk gikk med binders på jakkeslaget for å demonstrere lojalitet overfor Konge og Regjering (utstilt ADVARSEL). Et oppslag ("VEIEN FRAM") fra Reichskommissar var særlig betydningsfullt for motstanden. Uttalelsen "Det gis bare en vei og denne fører over Nasjonal Samling" ga rene linjer. Nå visste man hvilken rolle NS skulle spille og hvor motstanden måtte settes inn.
 I november 1940 rettet tyskerne og Nasjonal Samling angrep mot domstolenes uavhengighet. brev av 12. des 1940. (utstilt) protesterte Høyesterett mot Reichskommissar Terbovens overgrep, og dommerne la ned sine embeter.
 Symbolsk er dette vist ved et bilde fra Høyesterett med tomme stoler. Tyskerne og NS forsøkte å vinne ungdommen gjennom idretten og opprettet et "Departement for arbeidstjeneste og idrett". Organisasjonstablået er vist.
 Men majoriteten av idrettsungdommen nektet å ta del i konkurranser, og publikum unnlot å møte opp. Et bilde fra et stevne på Bislet viser tomme tribuner. Idrettslagene ble mange steder kjernen i den militære organisasjon (Milorg).
 Senere, 15. mai 1941, kom det åpen protest mot NS og rettsløsheten i landet fra 43 organisasjoner i nærings- og kulturlivet (utstilt). Det førte til arrestasjoner og avsettelser av tillitsmenn. Motstandsarbeidet førte tillitsmennene sammen, og man fikk fra høsten 1941 den såkalte Koordinasjonskomiteen (KK) som ble ledende organ for den sivile motstand mot okkupasjonsmakten og NS.
 
 
 

12. Kampen fortsetter ute og hjemme

 I Storbritannia ble det bygd opp militære styrker av frivillige som dels hadde oppholdt seg utenfor Norge ved krigsutbruddet, dels var reist fra Norge etter 7. juni 1940. Et kart markerer forskjellige ruter via Sovjetsamveldet til havner i østen der allierte skip anløp. Et bilde fra India viser en gruppe karer som etter ca. 10 mndr.s reise, kom til Kompani Linge i Storbritannia.
 Flukt over Nordsjøen er vist med bilder.
 Tyskernes reaksjon på nordmenns flukt kan en lese i en forordning av 26. sept. 1941 som truet med tukthus eller dødsstraff for å forlate landet. Tysk terrorbombing av England er symbolisert ved et bilde av statsminister Winston Churshill omgitt av ruiner i den britiske parlamentsbygning. En skisse viser et av de første utkast til en landsomfattende hemmelig motstandsorganisasjon i det okkuperte Norge.
 Umiddelbart etter at kampene var over i juni 1940, begynte organisering av etterretningstjenesten med radioforbindelse til England. Et av de første radiosett, brukt allerede sommeren 1940, er vist. Bilder av de tre første radiotelegrafister som ble henrettet 11. august 1941, er gjennomhullet for å markere eksekusjonspeletongens kuler.

13. Eidsvollsbygningen
 Over trappen til det underliggende hvelv, er hele veggen dekket av et bilde av Eidsvollsbygningen hvor den norske grunnlov ble underskrevet 17. mai 1814. Foran bildet er satt et svart gitter som symboliserer at friheten er kneblet. For ytterligere å markere dette er gjengitt første vers av Nordahl Griegs kjente dikt: "17. mai 1940. "
 Nederst i trappen henger en stor gjennombrutt stålring som symboliserer at forbindelsen mellom Hjemmefront og Regjering var komplisert de første krigsår. Senere, i utstillingen for 1944 (pkt. 42), finnes en hel ring som markerer at forbindelsen og forståelsen etterhvert ble utviklet mellom Regjering og Hjemmefront.
 
 
 

14. Den "illegale" presse 

 Utstillingen åpner med å vise eksempler på en rekke forskjellige illegale aviser. Autentiske trykksaker med direktiver til redaktører viser den nazistiske ensretting og knebling av pressen.

 Den illegale presse hadde under hele krigen sin store betydning som opplysningsorgan og nyhetsformidler i den alminnelige holdningskamp. De første illegale aviser kom ut allerede sommeren 1940. Høsten 1943 ble produsert og distribuert omkring 60 aviser som vi nå kjenner. Ca. 5000 kvinner og menn var med i produksjons- og distribusjonsarbeidet. I august 1941 påbød Reichskommissær, under trusel om streng straff, innlevering av radiomottakere (jødene måtte levere sine i mai 1940).

 Et montre viser folks store oppfinnsomhet når det gjaldt å skjule ulovlige radiomottakere og illegale aviser. Små radiomottakere - dels hjemmelagde, dels smuglet inn fra Sverige og England - er utstilt. Kong Haakon og statsminister Churchill er avbildet foran en mikrofon. Ved å trykke på en knapp kan man lytte til utdrag av to kjente taler sendt over London radio (BBC) i 1940.

15. Hjemmefronten tar form 
 Tablå av motstandsorganisasjonene - både den sivile og den militære - slik de begynner å ta form, er vist.
 I den sivile motstandsorganisasjon finner man KK - Koordinasjonskomiteen - som ledet holdningskampen og samordnet paroler og retningslinjer for den felles innsats. Parolene ble et viktig våpen mot fienden.
 En tverrpolitisk gruppe - Kretsen - tok seg av politiske og økonomiske spørsmål og knyttet kontakt med regjeringen i London. Kretsen og Koordinasjonskomiteen samarbeidet. KK hadde et sentralt sekretariat med kontakt til 23 distriktsorganisasjoner og den illegale presse.
 De første illegale militære grupper ble dannet spontant av folk som hadde kjempet sammen under felttoget i 1940, av vennegrupper og sportskamerater.
 Milorg ble etterhvert landsomfattende og høsten 1941 anerkjent av den norske regjering i London som en del av Norges militære styrker Milorgs organisasjon omfattet da Sentralledelsen (SL) i Oslo og 16 distrikter utover landet. Hvert distrikt ble delt inn i avsnitt som igjen var delt i områder. Områdene var oppdelt i grupper, tropper og lag å 8-10 JEGERE, som de menige i Milorg ble kalt.
 
 
 16. Det tyske maktgrunnlaget

Det tyske maktapparat er vist med bilder og gjenstander:
 - WEHRMACHT, som etterhvert fikk over 350.000 mann i landet, symbolisert ved en tysk hjelm.
 - REICHSKOMMISSARIAT, det politisk-administrative sentrum, som sorterte direkte under Hitler og hadde hans fullmakt til å skape ny rett i Norge og dermed til å sette norsk lov og rett ut av funksjon. Dette er symbolisert ved en tysk bajonett gjennom boken "Norges Lover".
 - GESTAPO, det hemmelige tyske statspoliti, som hadde til oppgave å bekjempe norsk motstand mot okkupasjonsmakten og nyordningen og som gjorde utstrakt bruk av volds- og terrormetoder, symbolisert ved torturredskap og bilde av en eksekusjon.
 
 
 

17. Terror
 Høsten 1941 skjerpet tyskerne sin terror mot motstandsbevegelsen i de okkuperte land, også Norge. Det var flere årsaker til dette. Felttoget i Russland gikk ikke etter planen, og den økte motstanden i de okkuperte land var blitt en militær fare. I Norge hadde Gestapo avdekket en militær-organisasjon av betydelig omfang, og det var tilløp til streikeaksjoner. Et britisk raid mot Svolvær i mars 1941 overbeviste Hitler om at britene for-beredte invasjon i Norge. Den 10. september 1941 erklærte Reichskom-missar Terboven unntakstilstand i Oslo. Kunngjø-ringen er vist. På forhånd hadde Terboven sikret seg besøk av den tyske sikkerhetssjef, Heydrich, som er avbildet under sitt besøk i Norge. Ved standrett ble 4 fagforeningsledere dømt til døden og dødsdommen over to av dem fullbyrdet. Skytingen av gisler kom som et sjokk, og er vist med tyske mausere stilt opp mot bildene av de to som ble skutt - Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm.
 
 

18. Fengsler og fangeleire i Norge 
 Tyskerne opprettet en rekke konsentrasjonsleire og fengsler i Norge, bl.a.: Grini ved Oslo, Berg i Vestfold, Ulven ved Bergen, Falstad ved Trondheim, Korgen og Osen i Nordland, Krøke-bergsletta og Sydspissen ved Tromsø, samt flere meget primitive leire i Finnmark, hovedsaklig for russiske fanger. Den største KZ-1eiren var Grini som også fungerte som transittleir for videreføring av fanger til konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Ca. 50.000 nordmenn ble arrestert av tyskerne i løpet av okkupasjonen og ca. 9.000 av dem ble sendt til Tyskland. En montre viser Grini KZ-1eir med originale instrukser og gjenstander, samt bilder som ble tatt illegalt under krigen. Under montret er plassert en fiskekasse fra en fiskehandler i Oslo som hadde ansvaret for levering av fisk til leirens kjøkken. Da det var mangel på emballasje, tillot tyskerne at tomkassene gikk i retur.
 Derved ble det åpnet muligheter for en fast postrute til og fra fangene på Grini. I en av hjørnelistene er det et hulrom som var laget med plass for meldinger. Dette var en av flere metoder som ble brukt til å formidle opplysninger ut og inn av den sterkt bevoktede fangeleiren. I venstre kant av utstillingen er tatt med bilder og gjenstander fra spesielle "russer-leire" i Finnmark. Tyskerne brakte etter hvert ca. 100.000 utenlandske fanger til slavearbeid i Norge. Mange bukket under. Ca. 17.000 døde er funnet.
 
 

19. Tortur

 
 En utstilling viser bilder av politifolk, hovedsakelig fra Gestapos hovedkvarter i Oslo, med deres torturredskaper i bakgrunnen. En særlig belastet norsk torturist er også med. Forskjellige torturredskaper er demonstrert i titteskap med autentiske gjenstander. I alt 35 menn og 1 kvinne ble torturert til døde, et betydelig antall andre fanger ble utsatt for tildels hard tortur, 43 tok sitt eget liv. En kaffekjele med hull i bunnen viser tortur mot hodet ved den såkalte drypp-metoden ("Dauerver-nehrnung") En montasje av en klemme demonstrerer tortur mot armer og ben.

20. Nasjonal Samling (NS) 

 Nasjonal Samling med hirden og det politiske statspoliti ble en stadig større fare for nordmenn som deltok i motstandsarbeidet. Partiet hadde som politisk hovedformål å utbre nasjonalsosialismen i Norge. Bilder, plakater, dokumenter og gjenstander belyser NS' virksomhet. I bakgrunnen er hengt opp flagg med Nasjonal Samlings symbol - SOLKORSET - tilsvarende det tyske hakekorset. Noen av de fargerike plakatene viser NS' propaganda for å få norsk ungdom til å melde seg til fronttjeneste på tysk side. Man ser bilde av den tyske riksfører for SS og SD Himmler hilse på norske frontkjempere. Et av bildene er fra den såkalte"Statsakten", på Akershus den 1. februar 1942, hvor Terboven utnevnte Quisling til "ministerpresident". Bilder og dokumenter som viser norske nasjonalsosialisters virksomhet, er gjengitt på stadig mer skrånende paneler. Hellingen stoppes av et loddrett panel med bildet av en gruppe arresterte lærere som nektet å følge påbudet om innføring av nazipropaganda i skolen.

21. Lærerene reiser seg mot nazifiseringen 
 Skolefronten er symbolisert ved skolepulter med trykksaker som viser forsøkene på å nazifisere lærere og elever. Nazistisk propaganda og ideologi ble søkt presset inn i skolen gjennom lærebøker og direktiver. NS forsøkte tvangsorganisering av lærerne i februar 1942. Avtrykk av lov av 5. februar 1942 om plikt til nasjonal ungdomstjeneste er vist. Lærerne nektet å underskrive lojalitetserklæring til de nazistiske myndigheter om å undervise i den nye ånd. Den 20. mars 1942 ble over Il 00 lærere arrestert som følge av denne protest. Skolene ble stengt for en tid. Utstillingen viser bilder av: - undervisning i privathjem, mens tyskerne bruker skolen, - arresterte lærere i fangeleire og jernbanevogner under transport nordover. I en montre sees D/S SKJÆRSTAD, hvor 500 lærere ble presset sammen i lasterommet og sendt fra Trondheim til Kirkenes. Her ble de innkvartert i en primitiv fangeleir og satt til hardt veiarbeid.
 
 

22. Kirkefronten
 Kirkefronten er belyst med bilder, tekster og trykksaker. Den trådte frem for første gang gjennom biskopenes hyrdebrev i februar 1941 om Kirken og rettsordningen. Innen alle kristelige organisasjoner og trossamfunn reiste det seg en aktiv motstand mot den politiske ensretting, uansett ulikheter i spørsmål om liv og lære. Våren 1942 ble kampen mellom Kirken og de nazistiske myndigheter ytterligere tilspisset. Biskopene la ned sine embeter 24. februar, og prestene gikk senere til det samme skritt. Påskedag 1942 ble biskopenes bekjennelsesskrift, "Kirkens Grunn", lest opp fra prekestolen i praktisk talt alle landets kirker. Av 858 prester i funksjon nedla 797 sine embeter, og disse hadde sine menigheter med seg. Biskopene og 55 prester ble internert og 127 andre forvist fra sine embeter. I utstillingen danner "Hyrdebrevet" og "Kirkens Grunn" et stort kors. Bilder viser en nazistisk gudstjeneste med bare én tilhører samt en kirke fylt til trengsel av en menighet tro mot sin prest. Et kors, sammensatt av tre deler, er vist i monter. Tre fanger i Bardufoss konsentrasjonsleir oppbevarte hver sin del som ble satt sammen under bønn når de var alene. Den kamp skole og kirke førte i 1942 ble en mektig stimulans i holdningskampen, og bidro sterkt til å vise den frie verden omfanget og styrken i norsk motstand.
 
 

23. Veier til den frie verden 
 Høyre langvegg i store hvelv er hovedsakelig viet arrestasjoner, tortur og norske og tyske fangeleire. Utstillingene er plassert innenfor et autentisk elektrisk piggtrådgjerde hentet fra Grini fangeleir nær Oslo. Rent symbolsk er utstillingen om flukt fra det okkuperte Norge plassert midt på langveggen der piggtrådgjerdet er presset til side. Rutene er tegnet inn fra kyst-Norge over Nordsjøen til Storbritannia og over grensen til Sverige. Ca 3300 dro i småbåter og tapene var store. Nærmere 50 000 gikk over grensen, ofte på milelange strabasiøse turer, men med små tap. Den organiserte grenseovergang var for det meste planlagt i detalj med falske legitimasjonspapirer. Derfor var det nødvendig å følge nye med i hva som ble brukt av skjemaer, papirkvaliteter, stempler og underskrifter. En utstilling viser våpenkort, grenseboerbevis, kjørekort, og lignende, samt de "falske" stempler og underskrifter som var skaffet til veie.
 
 
 24. Fangeleire utenfor Norge

 9000 nordmenn ble sendt til tyske konsentrasjonsleirer i Frankrike, Tyskland, Østerrike, Polen og Tsjekkoslovakia. De fleste steder var forholdene umenneskelige. De såkalte NN-fangene ble slik anbrakt og behandlet at de skulle gå til grunne. I tyske fangeleire omkom 1400 nordmenn, over halvparten av jødisk avstamning. De fleste av dem ble drept i gasskamre. Svært mange av dem som kom levende tilbake, var merket for livet. To fangedrakter er utstilt, en mannsdrakt fra Sachsenhausen og en kvinnedrakt fra Ravensbrück. Tre små montre viser hvordan det frie ord fant veien inn og ut gjennom piggtrådsperringene. Et gebiss med en innebygget radiomottaker gjorde det mulig å lytte på B.B.C./London. Uthulede brødfjeler viser hvordan daglige opptegnelser fra fangetilværelsen ble gjemt og brakt ut av Tyskland ved frigjøringen. Manuskripter, skrevet på toalettpapir i forskjellige tukthus i Tyskland, ble smuglet ut av en tysk kvinnelig tolk og gjemt til krigens slutt. Hun ble senere dekorert med St. Olavs Orden for sin innsats.

25. Jødeforfølgelsen

 Bilder, dokumenter og gjenstander forteller om den nazistiske jødeforfølgelse i Norge. Overgrepene fulgte samme mønster som i Tyskland og de andre okkuperte land og var basert på Hitlers raselære. Oppslag viser merking av jødiske forretninger, spesielle legitimasjonskort med påstemplet rød J og autentiske kvitteringer for avlevering av et visst antall jøder ved passering av den tyske grense. Norske barn av jødiske foreldre, i alt 74 i alder fra 2 mnd. til 16 år, ble ført rett til gasskamrene sammen med barn fra hele Europa. Et par barnesko og en boks med cyanidgift fra Auschwitz KZ-leir er utstilt. Boksen har påskrift om at giften skal brukes mot skadedyr i forskjellige land, bl.a. Norge. Ordet "skadedyr" var kodenavn for jøder. Utstillingen avsluttes med et montre av KZ-leiren Auschwitz med det villedende motto over inngangsporten: "Arbeit macht frei". Et kart viser de fleste KZ-leire i Sentral-Europa. De hvite prikkene markerer leire der ca. 9000 norske fanger holdt til.

 
 

26. Møllergaten 19 
 Museet viser en enmanns-celle fra det tidligere norske fengsel, Møllergaten 19 i Oslo. Gestapo plasserte inntil 4 mann i slike celler. I luftventilen til høyre for celledøren, er utstilt blader fra en fanges dagbok. Fangen satt ca. 7 måneder, derav 21/2 måned alene i mørkecelle, og prikket inn bokstavene på toalettpapir med en stift fra blendingsgardinen. Fem og fem ark ble rullet sammen og puttet inn i ventilasjonskanalen. Etter krigen ble ca. 1500 slike ark funnet under gulvet i cellen og utgitt som "Petter Moens dagbok". Den forteller om tortur og andre påkjenninger.
 
 

27. Den grå hverdag 

 Okkupasjonstidens hverdag er gitt en fremstilling slik forholdene fortonet seg for folk flest. De store krigshendinger førte med seg skjerpelser av mange slag. Da det tyske felttoget mot Sovjetsamveldet utviklet seg til langvarig vinterkrig, ble den tyske mangel på forsyninger prekær. En følge var rekvisisjoner i tur og orden til det norske folk. Utstilt kan en se kunngjøringer om plikt til levering av ulltepper, gummistøvler, telt, ryggsekker, anorakker m.m. under trussel om straff. Inntil 3 års tukthus eller bøter på inntil kr. 100.000.- kunne idømmes. Her er også eksempler på plakater med kunngjøring om alarmtilstand, portforbud eller unntakstilstand i forbindelse med allierte raid, sabotasjehandlinger eller lignende. Dags- og ukepressen ble etter hvert totalt ensrettet. En tavle viser en del av de trykksaker som ble solgt og reklamert for. Ernæringssituasjonen under okkupasjonen er fremstilt grafisk på grunnlag av oppgaver over det rasjoneringsmyndighetene fikk til fordeling. Et oppslagshefte gir nærmere detaljer. En montre har bilder av matkøer, oppslag om rasjonerte varer og utstilling av hjemmeavlet tobakk, krisesåpe og andre erstatningsvarer. Lærvarer forsvant totalt, og man fikk papirsko med trebunner, fiskeskinnsvesker o.l. Tepper og soveposer av papir erstattet mangel på ulltepper og dyner. Over montren er vist et vindu med svart blendingsgardin av papir. Gjennom vinduet sees Oslo by opplyst av lyskastere og sporlys under et bombeangrep. Glasset på montren er dekket med limpapir slik butikkvinduer ble beskyttet for å unngå glassprut ved eksplosjoner. Barnas form for protest har fått sin egen utstilling. Det er vist oppslag som politiet måtte fjerne fra lyktestolper og trestammer langs utfartsveiene rundt Oslo.

28. Norge i brennpunktet

 I en jernplate er skåret ut et stort spørsmålstegn for å markere usikkerheten i 1942 om hvor den annen front ville komme.
 Et bilde viser statsminister Winston Churchill med sin militære stab i et møte med president Roosevelt i Washington ved årsskiftet 1941/42 etter at størsteparten av den amerikanske Stillehavsflåte var blitt senket av japanerne i Pearl Harbor. Et annet bilde viser Churchill i samtale med den russiske regjeringssjef Josef Stalin i Moskva august 1942. Hitler (avbildet) var allerede på dette tidspunkt overbevist om at det ville komme et flankeangrep mot Norge og hadde gitt høy prioritet til utbygging av kyst-Norge til en uinntakelig festning. De britiske raids mot Svolvær, Reine og Måløy hadde bestyrket Hitler i hans oppfatning. Derfor ble nesten hele den resterende tyske krigsmarine overført til Norge. Russerne presset på sine allierte for å få avlastning gjennom angrep i vest. Britene og amerikanerne var enig om at noe måtte gjøres, men i tvil om hva man maktet. På et Europakart er innfelt piler for tre alternativer: Plan JUPITER: Angrep mot Nord-Norge Plan SLEDGEHAMMER: Angrep mot Frankrike Plan GYMNAST: Angrep mot Nord-Afrika Strømmen av krigsmateriell fra USA og Storbritannia til Sovjet markeres ved rutene til de såkalte Murmansk-konvoier. Plan GYMNAST ble valgt med bl.a. direkte overføring av amerikanske styrker til Nord-Afrika i november 1942. Et Norgeskart viser oppbyggingen av våpendepoter langs kyst-Norge og etablering av militære radiostasjoner. Shetlandsbåtene brakte inn 109 tonn med våpen og utstyr. 42 instruktører fra Kp Linge ankom med båt eller fallskjerm, og 13 illegale radiostasjoner opprettet forbindelsen med overkommandoen i London.

 29. Norwegian Independent Company No 1 Kompani Linge

 Allerede høsten 1940 ble det under kaptein Martin Linge startet rekruttering og utdannelse av norske frivillige til innsats i det okkuperte Norge.
 Personellet ble utdannet i små grupper ved britiske spesialskoler som radiotelegrafister, sabotører, våpeninstruktører og organisatorer av hemmelige kampgrupper. Enkelte fikk også spesialutdanning i psykologisk krigføring. Kompaniet var nær knyttet til britisk spesialtjeneste (SOE), men kom allerede i 1942 under Forsvarets Overkommando. Utstillingen viser bilder fra treningen i Skottland med besøk av Kong Haakon og forsvarssjefen, kronprins Olav, samt karer på vei til Norge i båt eller sluppet i fallskjerm fra fly. I en montre vises de vanligste våpen og sabotasjemidler. På en jernplate er festet to såkalte limpets, magnetladninger til bruk ved skipssabotasje. To små brune bokser koblet til en antenne, kalt EUREKA, ble brukt som navigasjonshjelpemiddel for å lede forsyningsfly til slipp-plassene. En liten batteriradio kalt SWEETHEART var standard utstyr. Den gjorde det mulig å lytte på nyheter fra BBC og motta særmeldinger om forsyninger. Lingekarenes hovedoppgave ble etter hvert å virke som instruktører i Hjemmestyrkene. Over 400 nordmenn ble rekruttert til Kompani Linge og trenet opp. Av disse falt 100 fra i treningstiden. Av de 292 som kom i aktiv tjeneste, var det 57 falne. Langt flere pådro seg imidlertid langvarige skader.

 
 

30. Tungtvannsoperasjonene

 Utstillingen tar sikte på å belyse de forskjellige faser av operasjoner planlagt i England mot tungtvannsanlegget på Vemork i det okkuperte Norge.
 Tungtvannet var under krigen ansett for å være uunnværlig som hjelpemiddel til fremstilling av atomvåpen. På Vemork fantes den eneste fabrikk i verden med løpende produksjon av tungtvann. De allierte ga derfor høyeste prioritet til ødeleggelse av anlegget.
 Fra norsk synspunkt var det maktpåliggende at det ble gjort ved sabotasje, ikke ved bombing eller damsprengninger som ville ha voldt stor skade. På et kart vises de operasjoner som ble utført fra Storbritannia vinteren 1942-43. GROUSE (1) skulle skaffe etterretninger. 4 mann med radiostasjon, GROUSE/SWALLOW skulle forberede landingsplass for to glidere med 34 britiske commandos. Operasjonen kalt FRESHMAN, endte med katastrofe på Vestlandet. Toktet er markert med piler mot målet og et bilde av fly og glidere underveis. En ny operasjon kalt GUNNERSIDE (6 mann) sammen med GROUSE (3 mann) sprengte anlegget 27 feb. 1943. I et montre av Vemork med omgivelser kan sabotørenes rute følges som en grønn lysende linje ved å trykke på en knapp, mens minefeltene rundt anlegget er markert med røde prikker. Uniform og utstyr er vist.
 På venstre side er montert en original tungtvannscelle. Det var 18 celler i alt som ble totalt ødelagt. Et bilde tatt etter operasjonen, viser dette. På kartet er tegnet inn 5 sabotører i full uniform underveis på den 400 km lange skituren til Sverige.
 Radiostasjonen fortsatte sin virksomhet. Radiosett og enkelte viktige telegram er vist, likeledes klipp fra verdenspressen.
 Tungtvannsanlegget ble imidlertid bygget opp igjen og kom i full produksjon etter bare ca. 2 måneder.

 Den 16/11-43 ble kraftstasjonen og omliggende anlegg ødelagt av amerikanske bombefly. Produksjon av tungtvann ble dermed gjort umulig. Et bilde viser amerikanske "Flygende festninger" på vei til Vemork.
 Den 20/2-44 ble fergen HYDRO senket ved Tinnsjøen med praktisk talt hele den resterende beholdning av tungtvannkonsentrat.
 Med dette var kampen om tungtvannet på norsk jord avsluttet. Operasjonene kostet tilsammen 40 briter, 36 nordmenn og 20 tyskere livet.
 
 
 

31. Sjø- og lufttrafikken over Nordsjøen
 Utstillingen skal gi et bilde av Shetlandsavdelingens tokter over Nordsjøen, og luftbroen fra Stockholm til Leuchars i Skottland.

Marinens spesialavdeling, Shetlandsgjengen Utstillingen åpner med et kart som viser tokt fra Shetland til de forskjellige landingsplasser på norskekysten.
 De tre første årene ble forbindelsen opprettholdt med fiskeskøyter. I all slags vær vinterstid gikk båtene ut fra basen Scalloway på Shetland med Lingekarer og tonnevis av utstyr til Norge og med flyktninger tilbake (bilder).
 Bruk av fiskebåt ga god "dekning" de første årene, men uhell førte til at trafikken ble oppdaget. Tysk luftovervåking ble etter hvert så effektiv at avdelingen i 1943 ikke kunne klare tapene lenger. Den amerikanske marine stilte da 3 ubåtjagere til disposisjon for Shetlandsavdelingen. Disse gjorde 105 turer over Nordsjøen uten tap.
 En montre viser modeller av en fiskeskøyte og en ubåtjager. Åpningen i montret er formet som et lengdesnitt av en båt og innrammingen som kjølvannsstriper, symbolisert ved mørke og lyse jernplater.
 Et montre viser en fiskeskøyte i møte med en tysk vaktbåt. Skøyten har to tomannsubåter, "Chariots", hengende under kjølen. Den slapp gjennom kontrollen og inn i Trondheimsfjorden. Her lå det tyske slagskipet Tirpitz. Forsøket på angrep mislyktes fordi slepene brast, og ubåtene gikk tapt.

Luftbroen til Storbritannia I rommet over Shetlandsmontret er luftbroen fra Stockholm til Skottland markert med flymodeller. Det er natt over Skandinavia med et mørklagt Norge, men med opplyste svenske byer. Fra høsten 1944 trafikkerte også amerikanerne ruten med 4-motors Liberator-fly med stor lasteevne. Ca. 5000 personer ble fløyet fra Stockholm til Storbritannia, og mange tonn med utstyr ble fraktet i retur.
 
 
 32. Tilbakeslag og tap
 I løpet av 1942 skjedde en rekke opprullinger. Mange ble arrestert, andre måtte forlate landet, og flere steder var Milorg sterkt svekket for lang tid.
 Samtidig førte britiske raid på Vestlandet og Nord-Norge til kraftige tyske represalier mot lokalbefolkningen.
 Gestapos overrumplinger er markert i utstillingene ved at frontplatene er gjennomskåret med siksak åpninger som skal symbolisere lyn (blitz). Tekster er plassert uregelmessig på skråplater for å markere forvirring og motløshet i motstandsfronten. I åpningen på platene sees den norske avis i London, Norsk Tidend, for mai og oktober 1942 med nyhetene om at henholdsvis 18 og 34 patrioter er skutt. Et avskjedsbrev fra en dødsdømt offiser taler for seg selv.
 Utsnitt fra den tyske politigeneral Rediess'' hemmelige redegjørelse er vist sammen med telegram fra en illegal radiostasjon om at hele Milorg-ledelsen er tatt.
 Et rødt hakekors som spenner over hele det tysk-kontrollerte Europa, er revet opp i de hjørner som peker mot Stalingrad. El Alamein og Sør-Italia. V-tegn symboliserer de alliertes seire. Et oppslag i Fritt Folk fra februar 1943 gjengir en lov om nasjonal arbeidsinnsats som avstedkom sterke reaksjoner i det norske folk. En parole til foreldre om ikke å la sine døtre innrullere, er gjengitt.
 Et bilde viser de sprengte kontorer til "Arbeidsinnsatsen" i Oslo.
 I tekst og bilder vises arrestasjon av 470 politimenn ca. 1100 offiserer samt 1200 studenter og lærere ved Universitetet i Oslo.
 Den illegale presse er spesielt belyst. Den nådde sitt høydepunkt i det vanskelige år 1943. Men allerede 1. feb. 1944 kom det såkalte "pressekrakket" med arrestasjon av 203 personer og opprulling av 13 illegale aviser. Tross Milorgs tap i 1942 gikk organisasjonsarbeidet videre med stor vekt på sikkerhetstiltak mot opprulling. 7.-9. mai 1943 ble det holdt et møte i Köpmannebro i Dalsland i Sverige mellom representanter for Milorgs Råd og Forsvarets Overkommando i London, hvor det ble truffet avtaler om Milorgs målsettinger og virksomhet og om støtten utenfra.
 Slipptjenesten begynte å bli effektiv. 75 Lingekarer ankom som instruktører, radiotelegrafister og sabotører. 19 nye radiostasjoner kom på luften.
 Transporttjenesten var hard og foregikk mest om vinteren. Skikjelken (utstilt) var uunnværlig.
 
 

33. Operasjoner fra Sovjetsamveldet i nord og Storbritannia i sør
 Det har vært vanskelig å fremskaffe opplysninger om - og utstyr fra - operasjoner i Finnmark for å lage utstilling om den russiske virksomhet i denne landsdel under krigen. Norsk ungdom fra Øst-Finnmark som ville ut å kjempe, dro vanligvis med fiskebåt til Fiskerhalvøya eller Murmansk. Etter opplæring ble de sendt tilbake med fly eller undervannsbåt for å drive etterretningstjeneste eller sabotasje.

Et russisk radiosett brukt nær Hammerfest i 1943, er utstilt. En montre viser forsyningstjeneste med fly og ubåt til grupper på Varangerhalvøya. I alt er det registrert 14 radiostasjoner med radioforbindelse til Murmansk fra grensen til Troms. Operasjonene hadde relativt kort varighet grunnet svikt i forsyningstjenesten og de harde klimatiske forhold. Tyskernes jakt på partisangruppene var meget effektiv og tapene større enn i noen annen landsdel.

De norske skip som lå i svenske havner da Norge ble okkupert, var krigsviktige. Det ville bety meget å få dem over til Storbritannia. Tyskerne la tilsvarende vekt på å hindre dette. Sverige holdt skipene i karantene, og de såkalte Kvarstadbåtene gjorde den norske Regjerings forhold til Sverige vanskelig. 10 norske skip ble frigitt og seilte ut fra Sverige 3 1. mars 1942 med 500 mann om bord. Tyske krigsskip ventet på dem utenfor territorialgrensen. Bare 2 skip nådde frem. 233 kom i tysk konsentrasjonsleir, av dem 7 kvinner. 43 døde, og 18 var omkommet på sjøen.

Ved norsk-britisk samarbeid ble det et satt i verk en rekke operasjoner mot krigsviktig industri og tysk skipsfart i Syd-Norge. Norsk svovelkis var viktig for den tyske krigsproduksjon. Utstillingen viser en rekke eksempler på sabotasjeaksjoner mot Orkla gruber og Thamshavnbanen.
 En modell viser hvorledes Lingekarer festet sprengladninger på tyske troppetransportskip i Oslo havn.
 
 

34. Radiosamband og radiopeiling

De fleste militære radiostasjoner var etablert i hytter i skog og fjellområder. En modell er vist med interiør fra en typisk hytte der telegrafisten arbeider med det mest brukte britiske radiosett. Gjennom vinduet skimtes en tysk radiobil i ferd med nærpeiling av radiostasjonen.
 På høyre side er utstilt et dampaggregat som ble brukt til lading av akkumulatorer. Over vises bilder fra Sentralledelsens radiostasjon KARI (Oslo) som hadde forbindelse med stasjonen STURE i Den norske legasjon (Stockholm).
 På venstre side sees et tysk Telefunken peileapparat som ble brukt til mobil peiletjeneste. Over radiohytta er plassert et kart av Nord-Europa med tyske peilestasjoner for langdistansepeiling av ukjente signaler. Det er lagt inn peilinger fra en ny etterrretningsstasjon som blir krysspeilet og nedkjempet nær Stavanger.
 Den tyske radiopeiling var effektiv og mange radiotelegrafister ble tatt, men tyskerne klarte ikke å forhindre at antallet radiostasjoner stadig økte.
 Da freden nærmet seg, var det etablert ca. 70 faste radiostasjoner i Hjemmestyrkene og spesielle grupper. Et lokalt distriktssamband var ferdig planlagt for 110 radiostasjoner, og av disse kom 60 på luften før freden.
 Et eget etterrretningsnett med ca. 50 radiostasjoner langs kysten kommer i tillegg. (Det er behandlet senere under avsnittet om etterretningstjenesten).
 
 

35. Illegal produksjon av utstyr
 Etter hvert som Milorg ble bedre organisert, kom ønsker og krav om radioutstyr, våpen, sabotasjeutstyr m.m.
 På Vestlandet kom forsyningstjenesten tidlig igang med båt over Nordsjøen. De indre deler av landet måtte imidlertid forsynes gjennom luften. Da britene hadde mangel på egnet utstyr og få bombefly å avse til slipptjeneste, var det vanskelig å få til en løpende forsyningstjeneste de første år av krigen. Norge hadde dessuten lav prioritet i det allierte krigsbildet.
 Det ble derfor igangsatt produksjon av radioutstyr og våpen i det okkuperte Norge. Et montre viser en sender/mottaker med dekknavn "OLGA", hvorav ca. 70 stk. ble produsert i Oslo. Det ble laget flere hundre radiomottakere av forskjellige typer. Eksempler er utstilt. Man klarte å få tak i hodetelefoner, men morsenøkler måtte lages.
 Ca. 800 Stengun maskinpistoler ble produsert i Oslo-området. Deler ble laget på forskjellige verksteder og til slutt satt sammen i hemmelige rom på en motorfabrikk, som er vist i miniatyr i en montre. Utstilt ses en Stengun med lyddemper og sandkasse for prøveskyting. Montren viser også en rekke kompliserte stanser og ferdige deler. Produksjon av våpen foregikk også ute i distriktene. En mindre type Stengun (utstilt) ble produsert nær Larvik. I utstillingen vises forskjellige håndgranater, brannbomber og sabotasjemidler som ble laget i stort antall.
 To forskjellige torpedoer med stor sprengvirkning ble laget henholdsvis i Oslo og på Askim. En hjemmelaget torpedo er hengt opp i rommet over Stengun-montren.
 En slik torpedo skadet en tysk destroyer, en annen senket Oslofjordens største flytekran.

36. Festung Norwegen 

 De britiske raid mot Norge i 1941 hadde skremt Hitler. Han mente at de kunne være forløpere for alliert invasjon. Norge måtte derfor snarest bygges om til en sterk festning. I slutten av 1943 var dette målet på det nærmeste nådd med en samlet tysk styrke på ca. 380.000 mann.

Et Norgeskart utskåret i stål har symboler med RØDT for de tyske kystbatterier, BLÅTT for rnarinestasjoner, GULT for luftvern og flyplasser og GRØNT for tyske landmilitære styrker.

 Et stort hakekors med detaljbilder av kanoner, ubåtbunkere, fly i aksjon, luftvern, marinefartøyer og soldater på vakt, danner bakgrunnen. En skjerm viser originale tyske fargebilder fra utbyggingen.

Men Norge ble ikke bare utbygget militært. Okkupasjonsmakten økte sin politiinnsats mot det illegale sivile og militære motstandsarbeid gjennom stadig nye arrestasjoner og bruk av tortur og gisseldrap. Enhver motstand skulle knekkes i fødselen.
 
 
 

37. Etterretningstjenesten

 Etablering av en etterretningstjeneste i det okkuperte Norge begynte allerede før kampene var avsluttet i Nord-Norge i 1940 og ble utbygd etter hvert. Det var av livsviktig betydning for den allierte ledelse å kunne følge den tyske flåtes bevegelser langs norskekysten. Radiostasjoner ble derfor opprettet i skipsleden med oppdrag å overvåke og melde all sivil og militær skipstrafikk. Et kart gir oversikt over alle radiostasjoner som kom på luften i kortere eller lengre tid fra Østfold i sør til Finnmark i nord. Som eksempel på tjenestens effektivitet er utstilt meldinger og bilder om slagskipet TIRPITZ, fra det ble oppdaget i Sør-Norge i januar 1942 til det ble senket ved Tromsø i november 1944. Utstilt sees spissen på skallet av en av de 6 tonns bomber som ble nyttet, og senere funnet på havbunnen.

 Et tablå viser de viktigste etterretningsorganisasjoner som opererte i Norge under okkupasjonen. Kurertjenesten mellom distriktene og Oslo - Stockholm fungerte stort sett tilfredsstillende under hele krigen. En egen montre med gjenstander viser den teknikk som ble anvendt for å sikre de illegale forsendelsene. De siste årene ble bilder og rapporter i stort antall sendt som mikrofilm med toget fra Oslo til Den Norske Legasjon i Stockholm, gjemt om bord på de forskjelligste måter. En serie etterretningsfoto vises på en skjerm.
 I flere byer ble telefonsambandet til Gestapo avlyttet dag og natt både lokalt og over langlinjene. Denne avlyttingen reddet mange menneskeliv. Avskrifter av en rekke telefonsamtaler er vist, samt bilde av den hjemmelagede telefonsentralen som ble brukt.
 
 

38. Kommunistorganisasjoner
 Norges Kommunistiske Parti (NKP) mante ikke sine medlemmer til motstand mot tyskerne før etter at Tyskland hadde angrepet Sovjetsamveldet i juni 1941. Men det tok tid før partiet fikk samlet seg til aktiv motstand. Det skjedde først ved årsskiftet 1941/42.
 Kommunistene gikk tidlig inn for en aktivistisk linje, men deres sabotasje, utført på egenhånd, vakte bekymringer i Hjemmefrontens Ledelse (HL). Man fant å måtte underrette Regjeringen om dette i brev av 15. nov. 1943. Dette forhindret ikke et visst samarbeide resten av krigen.
 Et bilde viser en togavsporing nær Drammen forårsaket av sabotasje mot tysk troppetransport i okt. 1943. Tyskernes kraftige reaksjon er vist ved kunngjøring om dødsdom over 5 gisler. Et opprop til befolkningen undertegnet av skremte borgere i Drammen, viser at den tyske terror hadde sterk virkning.
 Aksjonene ledet til at Gestapo kom på spor av sentrale deler av partiapparatet, og store styrker av tysk politi ble satt inn i rassiaer i Vikersund og Hemsedal. En rekke kommunister ble arrestert, dømt ved særdomstol og skutt. Utstilt sees den tyske operasjonsordre, samt bilder og kart av den tyske omringing.
 Kommunistene utga flere illegale aviser som FRIHETEN, RADIO-NYTT, BONDEN, HJEMMEFRONTEN o.a. som er vist i utstillingen over illegale aviser. Flere flyktningeruter til Sverige ble ledet av kommunistene. Til tross for blodige tap økte kommunistene sin sabotasjevirksomhet og tilføyde både okkupasjonsmakten og NS atskillig skade.
 
 

39. Milorg blir Hjemmestyrker
 Hjemmestyrkene (HS) ble siste året den offisielle betegnelse på Milorg og de øvrige motstandsorganisasjoner og grupper som var underordnet Hjemmestyrkenes Sentralledelse (SL) i Oslo. Det ble vanligere at Milorgfolk gikk i permanent dekning for å unngå arrestasjon.
 Tvangsutskrivning av unge menn til arbeidsinnsats virket på samme måte. Organisasjonen måtte derfor i noen grad legges om. Det ble dannet permanent oppsatte grupper i skog og fjell, "gutta på skauen". Planen var at distriktene skulle bygge hytter - kalt celler - i uveisomme strøk for å huse styrker som kunne intensivere treningen og etablere høy beredskap. Cellene ga også muligheter til å ta opp mange av de ungdommene som hadde flyktet unna den fordekte mobilisering til tysk tjeneste. En terrengmodell viser hvordan 7 hytter var plassert i tett skog på toppen av en bratt åsrygg i nedre Telemark. Gjennom et trykknappsystem kan en finne fram til detaljer i leiren. På slipplasser mottok "gutta på skauen" instruktører, våpen og mat fra Storbritannia. En utstilling viser en slippgjeng i arbeid på et islagt vann nær Oslo. Tre røde markeringslys er tent, og ved hjelp av en trykknapp på panelet kan en sende kjenningsbokstaven via det fjerde lyset. Området hadde et sterkt luftforsvar og flere fly gikk tapt.

Planlegging av aksjoner i D.13 (Oslo-området) vises gjennom dokumenter. En sykkel brukt av Max Manus er utstilt sammen med andre gjenstander fra omådet. På en stor pekeskjerm gis en oversikt over ulike sabotasjeaksjoner i Oslo.

I Nord-Norge fikk aksjonsgrupper anledning til å drive sin virksomhet fra baser med radiostasjoner etablert på svensk side av grensen ved en særlig innrømmelse fra svenskene. Basene ble etablert i løpet av 1944-45 av norske offiserer sendt fra Storbritannia og Sverige. Baser og omliggende hjemmestyrker skulle etterhvert smelte sammen. Norge var ved krigens slutt delt inn i 23 selvforsynte distrikter med egen radioforbindelse til England.
 
 

40. Full væpning av Hjemmestyrkene

I juni 1944 ga øverstkommanderende for de allierte styrker, general Dwight D. Eisenhower, direktiv om at de norske hjemmestyrker skulle trenes og utrustes til en offensiv beredskapsgruppe. Sabotasje mot skip og andre utvalgte mål skulle fortsette og opptrappes når tiden var inne.
 Trening hadde pågått i lang tid rundt om i landet, men det var stor mangel på våpen og utstyr. En forsert forsyningsplan ble satt i verk fra høsten 1944 med Shetlandsavdelingens båter til kyst-Norge, gjennom luften til de indre deler av landet og via Sverige. Men dårlig vær forsinket sterkt transporttjenesten, særlig slippoperasjonene.
 Et utstilt dokument fra overkommandoen av 8. febr. 1945 gir en oversikt over forsyningstjenesten. I tillegg til lette våpen, sprengstoff, matrasjoner ete. skulle britene forsyne HS med 40.000 uniformer, og amerikanerne skulle bidra med vinterutstyr til 30.000 mann. Shetlandsavdelingen gjennomførte 73 turer med ubåtjagere (bilde) og fraktet 138 tonn våpen og utstyr. Et kart med lysende punkter viser de plasser der ialt 717 fallskjermslipp ble foretatt med over 1.000 tonn last. Med båt og fly ankom også 150 topputdannet befal.
 Radiotjenesten ble sterkt utvidet og kom til å omfatte ca. 70 radiostasjoner, som er merket med røde lys på kartet.
 Et "slipp" med fallskjerm og to containere med våpen og utstyr er symbolsk plassert under vingetuppen på et Halifax-fly. På bakveggen vises bilder fra Milorg-karenes virksomhet. Realistisk trening kunne nå gjennomføres med skikkelig utstyr.
 En gunstig avtale ble inngått med den svenske regjering: Amerikanske fly fikk frakte militært utstyr til Stockholm, og dette ble videresendt til spredte grupper langs den svensk-norske grense. Direktiver ble utarbeidet for de forskjellige alternativer hjemmestyrkene kunne komme til å stå overfor.
 Væpning av HS kunne ikke skje uten følbare tap. Britene mistet 23 fly og amerikanerne 5. Men organisasjonen var intakt og ble stadig styrket.
 
 

41. NS mobiliseringsforsøk 
 Verving av norsk ungdom til tysk krigstjeneste hadde pågått siden Quisling kom med sitt første opprop 12. jan. 1941. Resultatet var nedslående for NS til tross for omfattende propaganda med fargerike plakater. Rekrutteringen besto stort sett av NS-medlemmer i alle aldre. Tapene var store. Utstilt ses plakater med oppfordring om frivillig å melde seg til Den norske legion, Skijegerbataljon Norge, Den tyske krigsmarine osv. I et utstilt PM, datert 17/1 1944, foreslår NS' justisminister tvangsmobilisering av 75.000 mann til tysk krigstjeneste. Planen skulle holdes hemmelig, men ble gjort kjent for hjemmefronten ved at dokumentet ble smuglet ut av en snarrådig kontordame. Hjemmefronten fryktet at Arbeidstjenesten (AT) ville bli brukt som kamuflasje for den planlagte mobilisering.
 Myndighetene i London ble omgående underrettet og følgende parole ble sendt over BBC: "Ingen møter til sesjon eller overhodet etter noen innkalling til Arbeidstjenesten. For landets og din egen skyld - følg parolen". Lydbåndopptak av sendingen kan høres i utstillingen. Da så kunngjøringen om Arbeidsmobiliseringen kom 19. mai 1944, sendte London ut en ny parole: "Ingen møter til registrering".
 For å støtte opp om parolen og å hindre innkallingen, foretok hjemmefronten flere sabotasjeaksjoner. Hullkortmaskiner som skulle brukes ved registrering eller innkalling ble sprengt. Utstillingen belyser dette. Parolene fra London, også spredt gjennom illegale aviser, ble lojalt fulgt. Tusenvis av ungdommer dro hjemmefra for å unndra seg registreringen. "Gutta på skauen" ble et begrep. Nazimyndighetene gjorde det mottrekk å nekte utlevering av rasjoneringskort uten ved personlig fremmøte. Hjemmefronten løste dette problem ved å beslaglegge 80.000 rasjoneringskort underveis fra trykkeriet. Aksjonen er gjenfortalt i utstillingen. Kortene ble brukt som pressmiddel overfor NS-myndighetene, som måtte gi etter. Bare ca. 300 ungdommer ble registrert.
 
 

42. Kreftene samles

 Utstillingen skal vise hvordan "Det frie Norge" samlet kreftene og koordinerte innsatsen mot sluttfasen i krigen. I nov. 1944 møttes representanter for Regjeringen og Hjemmefrontens ledelse i Stockholm og kom til full enighet om retningslinjer for styring av landet i overgangstiden fra krig til fred.
 Regjeringen hadde sikker forbindelse med Hjemmefronten via daglige flyforbindelser til Den norske legasjon i Stockholm og dens kurerlinjer til Norge, samt via ca. 120 radiostasjoner (Milorg og etterretning) til alle deler av det okkuperte Norge.
 En rekke bilder viser de krefter som måtte koordineres og trekke sammen: - Kongen og Regjeringen i statsråd i London
 - Hjemmestyrkenes Sentralledelse i Oslo, der identiteten måtte skjules med masker
 - Norske og britiske offiserer i felles planleggingsarbeid
 - Marinen, Flyvåpenet og Hæren i trening og aktiv innsats representert ved henholdsvis motortorpedobåt, Catalinafly og kampklare soldater både som infanterister og fallskjermhoppere
 - Norske polititropper i Sverige
 - Hjemmestyrker iført forsvinningsdrakter under trening i uveisomme områder.

Men i bakgrunnen ses bildet av Reichskommissar Josef TERBOVEN og de tyske militære sjefer i Norge på inspeksjon av sine tropper. Det var ingen gitt å vite utfallet av siste akt: Det sto 350.000 tyske soldater i Festung Norwegen.

 Samlingen av kreftene er symbolisert ved "Livets tre" i betong og en stålring i gulvet. Ringen som tidligere var brutt, er nå sluttet.
 
 

43. Finnmark i flammer - Frigjøring av Finnmark

 Høsten 1944 besluttet Tyskerne å evakuere sivilbefolkningen i Finnmark og Nord-Troms. På kort varsel ble 40.000 mennesker tvangsflyttet sørover.
 Den norske NS-politimester ble utpekt som "Styresmann for Finnmark" og ledet evakueringen med hård hånd.
 Etter at Den røde arme hadde inntatt Kirkenes 25. oktober, ga Hitler ordre om at Finnmark skulle legges øde. Brutaliteten gjenspeiles i et utslitt tysk dokument med følgende avslutning (oversettelse):
 ". . . medlidenhet med sivilbefolkningen er ikke på sin plass". Norske oppslag bekrefter dette. Sjefen for 20. Gebirgs-Arme, general Rendulic, gjennomførte ordren med tysk grundighet, og på kort tid var landsdelen en rykende branntomt. Noen klarte å unndra seg evakuering. Under trussel om dødsstraff holdt menn, kvinner og barn seg skjult i huler og primitive hytter. Den britiske marine evakuerte 500 mennesker fra Sørøya i febr. 1945. De øvrige holdt stand til fredsslutningen. Utstillingen viser et oversiktskart over Finnmark og Nord-Troms med de byer og tettsteder som ble rasert. Som eksempel på nedbrenningen er vist et bilde fra Berlevåg.

 Da de sovjetiske tropper trengte inn i Øst-Finnmark, ble de hilst som befriere. Bilder viser russiske soldater på norsk område og en norsk styrke som var ankommet fra Storbritannia via Murmansk.
 Senere kom norske styrker fra Sverige, og amerikanske fly etablerte forsyningsruter til de fremskutte avdelinger. Et kart viser slippstedene der det var etablert radiostasjoner. For den tvangsforflyttede befolkning var vanskene store. Avisene hadde egne spalter kalt "Evakuerte", der slektninger og kjente ble etterlyst. Tallrike eksempler er vist.
 
 

44. Den norske handelsflåtes innsats 
 Innsatsen til den norske handelsflåte er vist ved dramatiske bilder fra sjøkrigen:
 - en tankbåt i flammer
 - en opprevet skipsside
 - en konvoi i fart.

Et lyspunkt er bildet av Kong Haakon VII som overværer stabelavløpningen av den første nybygging under krigen. Båten bar Kongens navn. Da den norske regjering i april 1940 overtok bruksretten over alle norske skip utenfor tysk kontroll, etablerte den verdens største rederi, Nortraship. Til sammen 1081 norske skip ble satt inn i alliert tjeneste.
 I de fem krigsår tok norske skip del i alle allierte sjøoperasjoner av betydning verden over. 75 mill. tonn olje og 70 mill. tonn tørrlast ble transportert over alle hav.
 Inntektene fra handelsflåten ga ikke bare der norske regjering en uavhengig økonomisk stilling blant de allierte, men også en solid posisjon. Regjeringen kunne således betale både utefronten utgifter og påløpne renter og avdrag på førkrigslån.

Men tapene ble uhyggelig store. I 1940 krigsforliste 216 skip. Selv i 1942 med best mulig sikring gikk det gjennomsnittlig ned ett norsk skip annenhver dag. Da krigen i Europa var over 8. mai 1945 var 570 skip gått tapt, det vil si over 50 prosent av den samlede uteflåte. Innsatsen kostet 3734 personer livet. Tar vi med den norske marine som for en stor del besto av sjøfolk i eskortefart, går total tapet på sjøen opp i over 4500 personer.

Etter krigen spilte handelsflåten en viktig rolle for å skaffe midler til å gjenreise landet etter 5 års okkupasjon.
 
 

45. De tre forsvarsgrener 
 Da Kong Haakon, Kronprins Olav og Regjeringen forlot Norge 7. juni 1940, brakte de med seg bare 13 små marinefartøyer, noen få fly og en kjerne av befal. Da tyskerne kapitulerte, sto 28 000 nordmenn av alle forsvarsgrener under våpen utenfor det okkuperte Norge med kronprins Olav som forsvarssjef. Utstillingene om forsvarsgrenene er plassert ved siden av handelsflåtens innsats for å markere den nære sammenheng.
 Bilder viser overtakelsen av en ubåtjager ve navn Haakon VII og en motortorpedobåt i aksjon Bildet av ubåten "Uredd" er tatt like før den gikk på sin siste tur. I mai 1945 sto 58 krigsfartøyer under nor kommando, og Sjøforsvarets personell talte rur 8000. De fleste flygere kom seg ut av Norge og kur fortsette som instruktører eller gå inn i aktiv i neste i Storbritannia.
 Bilder viser flytrening i "Little Norway" i Canada, norske Spitfirejagere over Frankrike Mosquito-flygere som orienteres i operasjonsrommet før tokt til norskekysten. Det norske luftforsvar omfattet i alt 60 feltfly, 12 transportfly og 2700 mann. Den første hæravdeling utenfor Norge ble etablert i Skottland. Etter hvert øket antallet i brigade og spesialavdeling til ca. 4000 mann. Et bilde viser kongen og kronprinsen på inspeksjon i Skottland samt aksjonsbilder med norske soldat kamp på Svalbard og på Walcheren. Tidligere er vist bilder fra de norske polititropper som, i et antall av 13 000 mann, fikk trening i det nøytrale Sverige. Men de hemmelige Hjemmestyrkene var også en del av Hæren. Da freden kom, talte de over 40 000 mann.
 
 46. Sabotasje 
 Fra den allierte overkommando fikk hjemmestyrkene sommeren 1944 ordre om å konsentrere sin sabotasje mot utvalgte, krigsviktige mål. Siste langvegg i utstillingene er viet resultater av sabotasje mot skip, jernbaner, drivstofflager og spesielle fabrikker. I fem titteskap vises:

1. Sabotasje mot skip i Oslo havn (den største under krigen).
 2. Sprengning av Jørstad jernbanebru i Snåsa.
 3. Sabotasje mot luftverngranater på Rjukan.
 4. Kapring av samtlige slepebåter i Fredrikstad til svensk havn.
 5. Kamp mellom HS-jegere og tyske soldater.

Titteskapene er omkranset av bilder som viser:
 - Sabotasje mot tankanlegg i Son og Svelvik
 - Sprengning av maskiner og kanoner ved Kongsberg Våpenfabrikk
 - Sprengning av Bærug jernbanebru
 - Sprengning av Statspolitiets hovedkvarter i Oslo
 - Senking av "slaveskipet" Donau
 - Sabotasje mot flytekran i Moss
 - Sabotasje mot Norsk Aluminium, Per Kure og Svenska Kullagerfabrikken

Sabotasjen nådde et høydepunkt natten mellom 14. og 15. mars 1945 da mer enn 1000 mann fra HS gikk til samordnet sabotasje mot jernbanene i hele Sør-Norge. Bare et godt utbygd radiosamband gjorde en slik koordinering av innsatsen mulig. Men aksjonene kostet. Utstilt sees avisen Norsk Tidend av 21.3. 1945 med 14 dødsdommer.
 
 

47. 8. mai 1945 - FRED
 De mange begivenheter som fant sted i sluttfasen før kapitulasjonen er fremstilt fra dag til dag på frittstående paneler.

En samling håndskrevne referater (originaler) viser de viktigste saker som var til behandling i Hjemmefrontens Ledelse (HL).

Forholdsordre om ro og orden ble kringkastet fra London. Den endte med parolen: "Verdighet - ro - disiplin". Radiomeldingen er utstilt.

To nummer av MELDUNGEN AUS NORWEGEN fra sjefen for det tyske Sikkerhetspoliti stadfester at "Festung Norwegen" skal holdes, selv om Tyskland faller i fiendens hender.

En mobiliseringsplan for Hirden slår fast at Hirden representerer Rikets væpnede makt. Bildet viser Quisling i møte med sin regjering.

Avisoppslag omtaler Hitlers selvmord den 30. april slik: "Der Führer falt i kamp til siste åndedrag . . . Storadmiral Dønitz Hitlers etterfølger. "

Oppslag og bilder fra 7. mai 1945 bekrefter at den tyske overkommando har kapitulert betingelsesløst til de allierte. Ordren til sjefen for de tyske landstridskrefter i Norge er vist.

Den første frie avis OSLO-PRESSEN er utstilt.

Den allierte militærmisjon ankommer Oslo (bilde).

Den tyske Reichskommisar Terboven (bilde) tar sitt liv for å unngå arrestasjon.

Fangeleire og fengsler åpnes (bilder).

Bølge av glede går over hele landet. En håndskrevet lapp fra et forretningsvindu i Oslo står som symbol: LUKKET PÅ GRUNN AV GLEDE.

8. mai 1945 avsluttes med en honnør til Storbritannia, De Forente Stater og Sovjetunionen, markert ved de tre lands flagg. Filmklipp fra kampene ved Stalingrad, El Alamein og Nordmandie skal minne om at disse seire også gjaldt Norges frihet.
 
 48. Fem års okkupasjon er over
 Frigjøringen etter fem års okkupasjon førte med seg store omveltninger militært, sivilt og konstitusjonelt i Norge. Utstillingen består av bilder som gjenspeiler forandringene samfunnet gjennomgikk på disse tre felt.
 En billedserie illustrerer det militære maktskifte. Hjemmestyrkene trer fram i dagslys og påtar seg ansvaret for orden og vakthold inntil de allierte styrker kunne overta. Nå er det britiske soldater som paraderer i Oslo, mens tyskerne må bli i sine forlegninger for å avlevere våpen og vente på hjemsendelse. Gestapister letes opp og blir tatt i forvaring inntil de skal stå til rette for sine forbrytelser. Nå er det paragrafer (§) fra Norges Lover som gjelder. SS-forordninger er satt ut av kraft. Akershus festning blir overtatt av hjemmestyrkene.
 13. mai 1945 ankommer den norske forsvarssjef, Kronprins Olav. Han blir mottatt av Hjemmefrontens ledelse mens Kompani Linge og avdelinger fra hjemmestyrkene paraderer foran titusener av glade nordmenn.
 Over bildet fra mottagelsesseremonien for Kronprinsen, står en del av hjemmefrontens siste proklamasjon hvor det bl.a. heter:
 "Hjemmefrontens ledelse meddeler Regjeringsdelegasjonen under Kronprins Olavs forsete at den anser sin funksjon for avsluttet og trer tilbake. Høyesterett gjenopptar sin virksomhet. Utefront og hjemmefront er blitt en norsk front. "
 Teksten er gjengitt på en plate i rustfritt stål i motsetning til de mange svarte jernplater i utstillingene. Tidligere uoverensstemmelser mellom hjemme- og utefront, symbolisert ved sprekker i platen, er nå et tilbakelagt stadium. Den 7. juni 1945, nøyaktig på dagen fem år etter avreisen fra Tromsø, tok Norge imot selve symbolet på den norske motstand, Kong Haakon VII. Store bilder gjenspeiler feststemningen i Oslo langs hovedgaten og Slottet.

Okkupasjonen var over, og det konstitusjonelle liv kunne fungere normalt for første gang på over fem år.
 Et stort bilde viser Kongen og kronprinsen under åpningen av Stortinget i desember 1945. Det norske samfunn kunne ta fatt på gjenoppbyggingen.