Vektuset

Syd for Lavetthuset ligger Vekthuset som i dag ser anonymt ut mot Borggården. Bare
portalen med erkebiskop Olav Engelbrektsson våpenskjold over vitner om at dette kan
være en interessant bygning.

Denne bygningen er den siste og største hall bygningen i Erkebispegården og den ligger inn mot Lavetthuset som er forbundet med hall bygningen gjennom en portal i tegl i underetasjen og en bevart mindre dør inn i hallens nordøstre hjørne over underetasjen. Vestveggen inngår i den lange ringmuren i stein mens de øvrige veggene i hallen er bygget med tegl over underetasjen.

I underetasjen er det tre hvelvrom, to med midtsøyle og krysshvelv som ligger rett under hallen og ett med tønnehvelv på nordsiden. Rommene er ikke forbundet med dører, men de to søndre rommene med midtsøyler har portaler ut i en forhall mot borggården. I
skilleveggen mellom disse to rommene er det rett innefor portalene lysnisjer i veggene. Fra forhallen har en kommet opp i borggården og videre opp til portalen og inn i hallen.

Det må ha vært et utvendig trappehus utført i mur og tre. Mot nord ligger det tønnehvelvede langsmale rommet som også er integrert i bygningen. Opprinnelig var det ikke en døråpning mellom dette rommet og nærmeste hvelvrom, men utpå 1500-tallet ble det brutt ut en dør her. Eneste opprinnelige sikre atkomst til det tønnehvelvede rommet er via en trapp ned fra Lavetthuset i nord og gjennom den store
portalen. Om det har vært mulig å komme seg fra rommet opp på gårdsplassen vites ikke
sikkert.

Bortsett fra døren inn i hallen fra nord er det lite vi kan si om forholdet mellom denne nordre delen av hallbygningen og selve hallen. De to hvelvrommene under hallen er noe forskjellige. Det nordre er best bevart og den åttekantede søylen i midten bærer de fire krysshvelvene hvor opprinnelige malingsrester kan sees. I det nordvestre hjørnet er det murt opp et stort fundament som går opp i
hvelvet og går frem til hvelvets midt akse øst-vest. Hva dette store fundamentet kan ha tjent som er usikkert. Hvelvet i dette rommet er opprinnelig mens det søndre rommet er satt i stand etter at hvelvene ble ødelagt. Vi må se denne ødeleggelsen i sammenheng med
brannen i 1532. En kan godt tenke seg at den søndre gavlen har veltet inn og knust hvelvet. Rommet er i alle fall raskt satt i stand med nytt og noe høyere hvelv. Den nye midtsøylen er en knippesøyle som opprinnelige er fra koret i Nidarosdomen som brant året før. Da raste hvelvene sammen i katedralen som ble liggende som delvis ruin selv om erkebiskopen raskt startet opp en gjenoppbygging av kirkens østre del. Det var nok byggemateriale fra kirkeruinen å ta av til å sette i stand denne hallbygningen.

Oppe i hallen kan en se spor etter flere portaler ut mot borggården. Portalen med Olav Engelbrektsons våpen midt på veggen er best kjent. Den er anlagt i forhold til det yngste hvelvet som først ble slått etter ødeleggelsen i 1532. Til dette gulvnivået hører også de to
gjenmurte dørene nær gavlene på hver side, som trolig er l 500-talls. Under portalen til Olav Engelbrektson er det spor etter en eldre og lavere tegl portal som kan sees i sammenheng med de eldste hvelvene.

En gammel kanonport, rund åpning rammet inn i kleberstein, har hatt sin funksjon samtidig med laveste gulvnivå. Den har kunnet bestryke borggården, og kan sees i sammenheng med de gamle ringmurene før ca l 500 som gikk lenger øst. Dette bringer opp spørsmålet om datering av hallbygningen og det virker meget rimelig at den kan knyttes til erkebiskop Gaute som virket i hele 35 år fra 1475 og som må settes i sammenheng med den drastiske ombyggingen av Erkebispegården til det kompakte anlegg som vi kan se i dag.