Erkebispehallen med Bakeriet og Forrådshuset

Allerede omkring 1170 skal erkebiskop Øystein Erlendson ha påbegynt det monumentale hallbygget Erkebispehallen. Den ble reist i direkte forlengelsen av det eldre bispeanlegget i øst, og syd for domkirkens skip.

Hallbygningen består av en stor sal, hall, over to rom med hvelv som holdes oppe av runde midtsøyler. En portal forbinder de to nedre
rommene som begge har portal mot sør til en forhall mot borggården. I det vestlige rommet er det en åpning i hvelvet mot vest, hvor en trapp kom ned fra hallen. Under restaureringen på 1970-tallet ble det i det østligste rommet brutt ut en liten dør i det nordøstre hjørne som gjør det mulig å komme rundt den originale gavlveggen og inn i foajeen østenfor.

Over hvelvrommene ligger den store hallen som i dag bærer preg av alle de senere endringene. Opprinnelig hadde hallen en åpen takstol. Mot nord er det fire opprinnelige vindusåpninger som ligner triforieåpningene i domkirkens søndre tverrskip. Sydveggen ble derimot totalt ombygget på begynnelsen av 1600-tallet. Den lille døren på midten er fra denne tiden, mens vinduene er fra 1820-årene da salen ble bygget om til våpensal. I erkebiskopens tid har det vært en stor portal midt på sydveggen med ett vindu på hver side, som har hatt samme utforming som de bevarte i nordveggen. Deler av disse kan man fremdeles se rester av fra utsiden.

Midt på nordveggen er det påvist et ildsted med pipeløp inne i muren som trolig er Norges eldste kjente ildsted av sitt slag. Ildstedet ligger rett overfor hovedinngangen i syd som førte ut til den store trappen over forhallen. Det er det nærliggende å tenke seg at erkebiskopens sete var plassert her hvor ytterveggen kunne varmes opp. l gavlveggen mot øst leder en liten middelaldersk dør ut av hallen, og over finner vi trekoblede spissbuede vinduer. Vestveggen ble ombygget mot midten av 1200-tallet med en tilsvarende liten døråpning, og en trapp ble anlagt i muren ned til vestre hvelvrom. Den utvendige dobbeltrappen fra hallen er integrert i sydveggen som en forhall, og i trappens front er det to sammenstilte buer med midtsøyle. Vi kan forestille oss at det har vært tak over trappen med bueåpninger ut mot borggården.

Forhallen representerer et maktuttrykk og var et sted for seremonielle handlinger. Erling Gjone som sto for restaureringsarbeidene av Erkebispegården i tiden 1965-75 (og forøvrig var med på kampene ved Hegra festning i 1940), sammenlignet den gjerne med det keiserlige anlegg i Gosslar, Tyskland, bygget på 1000-tallet. Hallbygningen er uansett i klasse med det ypperste vi kan finne i Europa. At den fornemste trappen er vendt mot syd og ikke mot byen, signaliserer at elva var ansett som hovedadkomst, i hvert fall for prominente gjester. I tillegg kom som nevnt også den viktigste fartsåren for annen trafikk over broen fra denne retningen. Det vil ikke være
urimelig å se på hallbygningens sydvegg som dens hovedfront med katedralen kneisende bakom.

Erkebispehallen ble i 1532 brent ned som en krigshandling, og ble siden midlertidig sikret av et provisorisk tak inntil Claus Daa satte den i stand mellom 1614 og 1616. Sydveggen ble som nevnt brutt ned og murt opp igjen med den lille døren mot syd som fremdeles er bevart. Døren vendte den gang ut mot en svalgang. Gavlen mot øst ble også brutt ned og sporet av det lave taket kan sees rett over de middelalderske vinduene.

Hallens nordre del mot domkirken ble satt i stand til festsal som omtales som Herresalen. Denne hadde grønne veggtepper og grønnmalte ranker og kaminer som varmet rommet. De bemalete rankene kan fremdeles sees, men nå er de blitt brune. Herresalen hadde flatt
tak dekorert i stil med veggene. Søndre halvdel ble inndelt i to rom med en passasje mellom fra salen til ytterdøren.

Under Daa ble det også bygget et kjøkken i en senmiddelaldersk tårnbygning øst for hallen omtalt som "den røde mur". Her anla han nytt kjøkken med mur underetasje og trebygning over og forbundet med "Herresalen" ved en svalgang langs den bevarte ringmuren. l dette området som i dag tjener som garderobe ble bakeriet anlagt i militær tid. l militærperioden etter 1686 ble hallen totalt ombygget med en ny øvre etasje. I tillegg ble nye etasjeskiller satt inn og med dette kunne rommene effektivt tjene som fireetasjes
magasin.

1 1826 var behovet for magasiner borte, så da riksregaliene skulle utstilles ble hallen ombygget til våpensal og nye vinduer brutt ut mot syd tilsvarende dem på nordsiden, og nye dører anlagt. I dag har restaureringsideen vært styrt av at man skal kunne lese alle periodene ut fra bevarte takkonstruksjoner, portaler, vinduer, veggdekorasjoner og militære faner.