1550-1686 Lensherreperioden

1550-1686 Lensherreperioden

Prospekt over Trondheim. Kobberstikk, trolig etter Olof Naucletius, kartografen som fulgte med de svenske styrkene i 1658.

Kongen overtok Erkebispegården i 1537 og frem til 1556 vet vi lite om bruken, men da flyttet lensherre Evert Bild inn fra Steinvikholm slott. Kongsgården, som anlegget fra nå av kalles, ble et viktig maktsentrum og sete for og kongens øverste representant nordenfjells.

Den lensherren som kom til å sette mest varige spor etter seg er Claus Daa (1613-1620). Han innredet sin residens i Nordfløyen ved å bygge om den gamle hallbygningen og erkebiskopens bolighus til et renessanseslott (1614-16). l den gamle hallen anla Daa sin representative "Herresal" i nordre halvdel mot domkirken. I erkebiskopens tidligere bolig, ble de øvre rommene prydet med rike kalkmalerier. Over porten mellom de to bygningene reiste Daa et nytt tårn med høyt spir. Kjøkkenet som tidligere hadde vært lengst syd i lavetthuset, ble flyttet til det ombygde partiet øst for den gamle hallbygningen slik at hele anlegget i nord hang godt sammen.

I forbindelse med lensherreskiftet i 1629 ble det registrert hele 20 hus innenfor ringmurene. Oluf Parsberg (1629-1642) var som Daa meget aktiv og han fikk bygget det store og meget forseggjorte Herrehuset i 1640-41 inn mot ringmuren i øst og inntil kjøkkenbygningen i det nordøstre hjørne. Her lå "den nye Fruerstuen» eller "Kongens sal". Fredrik Urne (1642-1656) måtte i 1640-årene forberede kongsgården til krigshandlinger. Han befestet det nordvestre hjørne i lavetthuset med kanoner og etter bybrannen i 1651 ble noen hvelvrommene i nord tatt i bruk som kruttlager.

Den ydmykende Roskildefreden i 1658 der Trøndelag ble avstått til Sverige, innebar at svenskene rykket inn i Kongsgården i mai. Allerede i desember trakk de seg ut igjen, men anlegget var da sterkt skadet av beskytningen og av svenskenes eget behov for ved. Herrehuset, som var en tømmerbygning, var det mest skadete og ble senere revet. Da kongen innførte eneveldet i 1660 forsvant lensherresystemet og kongsgården fikk en ny funksjon. l 1662 flyttet den første stiftsamtmann som tilsvarer vår tids fylkesmann, inn i Kongsgården, men det var først etterfølgeren Ove Bjelke til Austrått (1666-1674) som maktet å få satt Kongsgården i stand. Nordfløyen ble reparert ved at tårnet ble revet og bygningene på begge sider lagt under samme tak. Bybrannen i 1681 og de drastiske endingene i eiendomsforholdene ved byreguleringen samme år endret Trondheim til en sterk festningsby.