Fred, duell og død

Fred, duell og død

Tjener Christian Kold, ber ved Tordenskiolds side etter hans død i duellen. Maleri av Vilhelm Rosenstand.

Tordenskiolds død var akkurat som hans liv, dramatisk og omgitt av mystikk. 

Freden må ha vært en nærmest surrealistisk situasjon for Tordenskiold. Den hadde vart gjennom hele hans voksne liv og på mange måter definert hans tilværelse og hvem han var. Han hadde tross alt kommet helskinnet gjennom den og krigen hadde brakt ham både ære, berømmelse og ikke minst velstand. Freden var også innledningen på en kort periode hvor han ble hyllet som en senere tids rockestjerne. Han bosatte seg i København, hvor i fra han pleiet sine forretninger, men det varte ikke lenge før han dro på «turne». Han besøkte Göteborg, byen som hadde vært fokus for mange av hans operasjoner, men som han aldri klarte å få has på. Det oppsto det tumulter og en bro kollapset under vekten av folkemengden som hadde samlet seg oppå den. Mange druknet. Sammen med tjeneren Christian Nielsen Kold la han ut på en reise som bl.a. brakte dem innom Hamburg. Også her samlet det seg folkemengder, mange av dem danske og norske sjøfolk som befant seg i byen. Tordenskiold blir også introdusert i selskapslivet til byens høyere sosiale sjikt.

Han dro videre til Hannover, hvor han var kurfyrsten, kong Georg I av Storbritannia, sin gjest. Planen var at han skulle følge med kongen tilbake til Storbritannia, mange har i ettertid hevdet at Tordenskiold skulle gifte seg med en engelsk kvinne. Men så langt skulle han aldri komme. Han var invitert i selskap til kammerpresident, baron von Görtz, til stede var også oberst Jacob Staël von Holstein. von Holstein var kjent for sin gambling, nærmere bestemt å lure andre til å spille bort sine penger. En av Tordenskiolds bekjente, Abraham Lehn, skal ha vært en av hans ofre. Under middagen skal Tordenskiold ha uttalt seg negativt om gambling, uten å ha nevnt Staël ved navn. Han tok likevel bemerkningene til seg og de to begynte å sloss. Kampen forflyttet seg ut i gården, og Tordenskiold ga sin motstander en skikkelig omgang. Staël forsøkte å trekke kården, men fikk den ikke ut av sliren.

Staël forlangte «satisfaktion», dvs. han utfordret Tordenskiold til duell. Som utfordret hadde Tordenskiold rett til å velge våpen, og for ham var pistoler det naturlige valget, men av en eller annen grunn ble den utkjempet med kårder. Siden dueller var forbudt i Hannover, skulle oppgjøret finne sted i Sehlwiese ved Gleidingen i bispefyrstedømet Hildesheim. Staël stakk Tordenskiold i høyre lunge, han segnet om og var død etter få minutter. Det finnes flere versjoner av hendelsene frem til duellen, at Tordenskiold først fikk vite at den trolig ikke ble noe av og at han ikke trengte å ta med pistolene og så at motstanderen plutselig dukker opp likevel. Ikke minst at Tordenskiold kunne tape for den ti år eldre obersten som i tillegg var beskrevet som liten og tykkfallen. Dette har ført til mange til å spekulere om Tordenskiold ble offer for et komplott.

Tordenskiolds sarkofag i Holmen kirke.

Kold smuglet Tordenskiolds lik inn i Hannover hvor en dansk diplomat sørget for å få det balsamert. Trolig var det Fredrik IV selv som fikk liket fraktet tilbake til København og senket i stillhet ned i krypten i Holmen kirke. Et passende sted for sjøhelten, men det ble gjort uten kristelig seremoni siden duellering var forbudt og for kirken jevngodt med selvmord. Først i 1817 ble det lagd en marmorsarkofag og Tordenskiold brakt opp i Holmen kirkes kapell.