Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720)

Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720)

Sjøhelten som kan knyttes til triumfer som Dynekilen og erobringen av Marstrand, er portrettert, skrevet om, laget skulpturer av og omsunget kanskje mer enn noen annen nordmann opp gjennom historien. Han var en imagebygger som visste å skjøtte sitt omdømme, men ikke alle hans egenskaper var like tiltalende sett med moderne øyne, og ikke alt som fortelles om ham tåler historikerens granskende blikk. For Trondheim og Trøndelag er han ikke minst viktig siden han var født og oppvokst her, og hans provinsielle bakgrunn skulle prege hans karrière.

Unge år

Politisk makt var utledet av kongens gudegitte rett til å herske. Mer nære autoriteter for folk flest var fogder, lensmenn, offiserer og ikke minst prestene. I byene hersket rådmenn og handelsborgerskapet over tjenerskap, håndverkere og deres svenner. Norge hadde knapt en halv million innbyggere i 1700, og 90 % bodde på landsbygda. Eiendomsforhold til jord kunne være komplisert. Bare 20-30 % av jorda ble drevet av de som eide den, resten av leilendinger under kronen, kirken eller private jordeiere som Wesselfamilien.

Tidlig karriére

De første årene av sin karriere seilte Peter Wessel i Kattegat med mindre fartøy hvor han jaktet på svenske kaprere, brakte opp svenske handelsfartøy og eskorterte konvoier. Denne passive formen for sjøkrig passet imidlertid Peter Wessel dårlig, og etter hvert som han steg i gradene, skulle han bli en pådriver for å angripe svenske sjøstridskrefter i deres baser. Aggressiv taktikk var nok også myntet på å gjøre seg bemerket for å fremme sin egen karriere.

Operasjonene rundt Rügen 1712

I september 1712 skulle Peter Wessel gjøre seg virkelig bemerket i den dansk-norske flåten da han spilte en sentral rolle i avskjæringen av en svensk flåte med forsyninger og forsterkninger til Rügen. Her fikk han møte admiral Gyldenløve, og etter tilbakekomsten til København kom selveste Kong Fredrik IV om bord og Peter Wessel ble forfremmet til Kapteinløytnant.

Konvoiering, priser og krigsrett, mars 1713 - november 1714

Etter Rügen var det atter tilbake til konvoifarten. Men Peter Wessels dristighet og frekkhet var nær ved å innhente ham og koste ham karrièren.

Slaget ved Femarn 24. april 1715

Etter at Karl XII ankom Stralsund etter sitt opphold i det Osmanske riket, planla han nye offensive operasjoner med basis i de tyske besittelsene. Samtidig ville danskene avskjære ham dersom han gjorde et forsøk på å komme seg hjem til Sverige. De ville også hindre at svenskene fikk frem forsyninger og tropper fram til Stralsund. Dette gjorde herredømmet på havet rundt Rügen viktig for begge parter.

Peter Wessel blir Tordenskiold - slaget om Rügen 1715

Etter ankomsten til Stralsund ønsket Karl XII å iverksette en offensiv med utgangspunkt i de tyske provinsene. Koalisjonen la beleiring på byen fra landsiden i juli 1715, men uten kontroll over øya Rügen, ville denne ikke bli effektiv, og for å landsette tropper her, måtte den dansk-norske flåten få kontroll over havområdet rundt.

Dynekilen 1716

Tordenskiolds viktigste seier fant sted i Dynekilen i 1716 da han forhindret tungt artilleri og forsyninger i å komme fram til Karl XII:s beleiring av Fredriksten.

Angrepet på Göteborg 14. mai 1717

Fra november 1716 til august 1717 var Tordenskiold sjef for de dansk-norske sjøstridskreftene stasjonert i Norge. Hans instruks var vag og vidtfavnende, han skulle overta kommandoen over "Søe-armaturen udi vort Rige Norge" og "Til vores Tienistes befordring og Fienden til mueligste afbrek, og skade". Dette innebar det Tordenskiold hadde bedrevet hele sin karrière: å beskytte dansk-norsk skipsfart og gjennomføre nålestikk-angrep mot svenske baser og andre mål langs svenskekysten. Dog i noe større skala. Men nederlag ved Göteborg 14. mai ble begynnelsen på nedturen.

Angrepet på Strömstad 19. juli 1717

Svenskene hadde gjort Strömstad til et viktig forsyningsknutepunkt foran fremtidige angrep på Norge. Ved å angripe byen håpet Tordenskiold å gjøre oppbyggingen vanskeligere.