Pauker tatt som krigsbytte fra svenskene etter slaget ved Trangen i 1808 (Foto: RKT).

Militærmusikk

Trommer og blåseinstrument ble tidlig tatt i bruk for å kommandere militære avdelinger. Lur nevnes i sagalitteraturen som signal- og varslingsinstrument både på sjø og land. Bruk av militære signaler i nyere tid stammer fra de osmanske janitsjarene, og spredte seg ut i Europa via sveitsiske leiesoldater. I Norge fantes det signalister allerede før hæren ble opprettet i 1628. Musikk har vært brukt  til å oppildne egne soldater, avskrekke fienden, til underholdning og i seremonier. Instrumentenes viktigste funksjon var likevel å formidle kommandoer. De styrte dagliglivet med signaler for å stå opp om morgenen, spise, oppstilling og gå til ro om kvelden i leir og garnison. På slagmarka formidlet signalene ordre bl.a. om å gå  i stilling, ildåpning og angrep. Med Hærordningen av 1818 ble fem brigademusikkorps opprettet i Norge, og i 1820 fulgte Marinemusikken (KNMM).  Med sine musikkskoler var militærkorpsene lenge de eneste offentlige institusjonene som underviste i musikkfaget. Militærmusikerne fikk også stor innflytelse på musikklivet som komponister, organister og musikklærere. Korpsene har vært foreslått nedlagt flere ganger, men fortsatt har Forsvaret sju musikkorps.

Dragoner anno 1706  (Fra Vaupell).

I Norge var trommen signalinstrumentet da Hæren ble etablert i 1628. Det var en trommeslager pr kompani, kalt tambur. En piper (fløytespiller) kunne akkompagnere trommen musikalsk, men hadde ingen kommandofunksjon. Dragonene brukte trompeter og pauker. Ved regimentene var det fra slutten av 1600-tallet oboister, mot slutten av 1700-tallet også valthorn og klarinetter. Utover på 1800-tallet begynte infanteriet å opptre mer spredt i terrenget, og trommer ble erstattet av trompeter/signalhorn som var lettere å bære med seg. Signalistene kunne ofte være unge og ikke sjelden barn. Deres plass var nær sjefen,  og rollen som redskap for kommando og kontroll gjorde dem spesielt utsatt. I det kampen ved Trangen i 1808 ebbet ut, slo de svenske trommene «chamande», signalet for forhandlinger om våpenhvile. En ung svensk tambur var imidlertid så lammet av skrekk at han ikke klarte å slå og ikke kunne annet enn å gråte. «Baggen (tilnavn på nordmenn) sjuter mig! Baggen sjuter mig!», skrek han. Da tok den norske skiløperen Ola Aasnes ham i nakken og leide ham forbi de svenske linjene så han fikk slått signalet for å stanse skytingen.

Norske styrker ved Skalbukilen i 1808 (A. Bloch).