Kristiansten under okkupasjonen

Kristiansten under okkupasjonen

Utsnitt av luftfoto tatt av de allierte i juni 1944. Øst for festningen ligger en omfattende brakkeleir. I nord ligger Seekommandant-brakka. Foto: FMU, Rustkammeret

Da annen verdenskrig kom, hadde Kristiansten festning for lengst mistet sin rolle som forsvarsanlegg. Men den dominerende posisjonen i landskapet gjorde at den likevel ble tatt i bruk av tyskerne.

Det ble satt opp to 40 mm luftvernkanoner på vollene, en nord– og en sør for Donjonen. Sistnevnte sted ble det i tillegg satt opp en 60 cm lyskaster. Fundamentene av denne er fortsatt synlig. I tillegg ble det satt opp flere mitraljøser. Donjonen (den store hvite murbygningen) ble gjort om til ammunisjonslager. Tre av kasemattene ble til forlegningsrom til de tyske mannskapene.

Luftvernstilling på nordsiden av donjonen. Foto: FMU, Rustkammeret.

Sokkel til 60 cm lyskaster sør for donjonen. Foto: FMU, Rustkammeret.

På festningsområdet reiste tyskerne flere brakker, her sto blant annet «Sjøkommandantbrakka» (bildet nedenfor), hvor øverste sjef for sjøforsvaret i Trondheimsområdet satt. Ved bevaring av kulturminner med så mange lag som Kristiansten festning er det alltid en utfordring å måtte velge hvilke som skal fremheves på bekostning av andre.

Her sto Seekommandant-brakka. Foto: FMU, Rustkammeret.

I 1942 tok tyskerne i bruk Kristiansten som rettersted. Det ble støpt en betongplatt mellom kasemattene i det nordøstlige festningsområdet. Her stilte tyskerne opp ofrene. En av kasemattene ble gjort om til fangehull. Vinduene ble murt igjen og et dårlig tregulv lagt over jordgulvet.

Retterstedet på Kristiansten festning. Foto: FMU, Rustkammeret.

De dødsdømte fangene tilbrakte den siste natta i fangehullet før de ble skutt. Totalt 30 norske patrioter ble skutt på Kristiansten under krigen, noen ble gravlagt på Falstad, andre i en massegrav på Udduvoll, sør for byen. I tillegg ble et ukjent antall russere og polakker også skutt ved retterstedet.

Cella de dødsdømte tilbrakte sin siste natt i. Foto: FMU, Rustkammeret.

En av de mest kjente motstandsfolkene som ble henrettet på stedet var læreren Peder Morset fra Selbu som ble skutt sammen med ni andre, 19. mai 1943. Etter krigen har historien deres blitt ivaretatt på mange vis. Per Hansson skrev boka « Og tok de enn vårt liv», sønnen Helge opprettet Peder Morset folkehøgskole, og i 2013 ble forestillingen «Snømørkt» om familiens skjebne satt opp i Selbu kirke. I Antarktis er det også oppkalt en isbre etter Peder Morset.