Gestapo

Gestapos historie startet samtidig som Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Da ble Reichsfuhrer SS Heinrich Himmler utnevnt til sjef for hele det tyske politi, som var inndelt i tre hovedgrupper: Kriminalpolizei (Kripo), Die Geheime staatspolizei og Sicherheitsdienst. Forstavelsene i GEheimeSTAatsPOlizei ble til det senere så fryktede og forhatte navnet Gestapo.

I 1939 bestemte Himmler at de tre nevnte politiavdelingene skulle samles i en ny og sentral organisasjon. "Das Reichssicherheitsamt" (RSHA) med sete i Berlin. Reinhard Heydrich ble sjef for den nye organisasjonen med tittel Chef der sicherheitspolizei und des SD (Sipo og SD). Innenfor den nye organisasjonen utgjorde SD avdeling III, Gestapo ble avdeling IV, Kripo ble rikssikkerhetspolitiets avdeling V, og endelig ble en del av SD som ikke hørte hjemme under avdeling III, organisert under Gestapo og fikk spesialbenevnelsen "Ausland"(utlandet). Sichherheitsdienst (SD) fikk som sitt virkefelt det tyske "Lebensraum" til enhver tid, dvs at det etter hvert kom til å operere i alle land som ble okkupert av den tyske krigsmakt. Gestapos viktigste oppgave var å overvåke og bekjempe motstandsgrupper. Kripo hadde i Nazi-Tyskland samme oppgave som kriminalpolitiet i andre land, nemlig bekjempelse av vanlig kriminalitet, men det tyske Kripo hadde også forbindelseslinjer til Gestapo. Utenlandsavdelingen skulle først og fremst drive etterretningsvirksomhet i utlandet, og da spesielt i de land som tyskerne regnet med hadde en fiendtlig holdning til Hitlers Nazi-Tyskland. Men ledelsen for RSHA brukte på en effektiv måte også sine etterretningsagenter i Tysklands "akse-partnere", Japan og Italia. Etter hvert som Hitler-Tyskland besatte det ene land etter det andre i Europa under 2. verdenskrig, ble det tyske politi organisert på samme måte i alle de okkuperte land som det var i Tyskland, og under ledelse av RSHA i Berlin. Det er hevdet, men ikke bekreftet, at da det tyske krigsskipet "Blucher" ble senket ved Drøbak i Oslofjorden natten til 9. April 1940, gikk de første gestapister som var bestemt for å operere i Norge, til bunns med skipet. Men der er i alle fall et faktum at allerede den 10. April, dagen etter den tyske invasjonen i Norge, ble daværende Oberregierungsrat und SS-Oberfuhrer Stahlecker, av Heinrich Himmler personlig beordret til Oslo for å bli sjef for det tyske politi i Norge. Stahleckers oppgave var i første rekke å overvåke all virksomhet som ble drevet av forvaltningsorganene i Norge, fra departementene og nedover til fylker og kommuner. Dessuten var selvsagt det norske politi en del av hans overvåkningsoppgave.

Etablert i Norge

Men enda tidligere, allerede høsten 1939, ble en fremtredende gestapomann, dr. Knab fra avdeling IV (Gestapo) i hovedkvarteret i Berlin, sendt til Oslo. Han ble hos de norske myndighetene akkreditert som personell ved den tyske ambassade, og var i Norge ved den tyske invasjonen 9. april 1940. Så snart Stahlecker var kommet til Oslo, ble Knab beordret som Gestapos første sjef i Norge. Umiddelbart etter at hovedstaden var okkupert, opprettet den tyske politiledelsen sitt hovedkvarter i stortingsbygningen (senere flyttet den til Victoria Terrasse), og allerede den 29. april 1940 var det kommet så mange veltrente og utdannede Gestapofolk fra Tyskland at politiledelsen kunne organisere Sipo og SD etter samme mønster som i hjemlandet. Til å begynne med ble det opprettet "innsatskommandoer" i de fire største Norske byene: Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Og da de Norske styrkene i Nord-Norge kapitulerte den 8. Juni 1940, ble det også opprettet en tilsvarende kommando i Tromsø. Senere ble det i tillegg til disse opprettet såkalte "Aussendienststellen" - utenbys tjenestesteder i 16 norske byer og tettsteder. Disse var underordnet ledelsen i nærmeste by hvor det var opprettet innsatskommandoer. I den første tiden av okkupasjonen av Norge var en del av okkupasjonsmaktens oppgave og hensikt å forsøke å vinne innpass hos den Norske befolkningen. I forsøket på dette innledet derfor tyskerne en storstilt sjarmoffensiv: De var kommet til Norge som venner og var i likhet med nordmennene "rene germanere". Men dette førte ikke fram, og den 20. april, på "førerens" fødselsdag, ble Josef Terboven innkalt til Hitler og fikk ordre om å reise til Norge. Der skulle han som høyeste myndighet i landet - "Reichskommissar fur die besetzen norwegischen Gebiete" - styre landet på Hitlers vegne. Terboven fikk senere som sin nærmeste medhjelper General der polizei, Wilhelm Rediess.