Beleiringen av Hegra festning

Beleiringen av Hegra festning

Mellom 13. april og 5. mai forskanset en liten styrke på rundt 200 nordmenn under major Hans Reidar Holtermann på Ingstadkleiva fort seg mot det tyske invasjonshæren. Ved å holde ut i fortet, som ble bygd til vern mot svenskene etter unionsoppløsningen, håpet Holtermann å kunne støtte den allierte frigjøringen av Trøndelag som skulle komme nordfra. Hopet brast ved overgivelsen, men motstanden på fortet som for ettertiden er kjent som Hegra festning fikk stor symbolverdi for ettertiden.

Byggingen

Ingstadkleiva fort ble bygd til vern mot svenskene etter unionsoppløsningen. Kanonene ble hentet fra festninger som ble ødelagt sørpå i henhold til Karlstadforliket med Sverige. Fortet inngikk i Stjør- og Verdal befestninger og besto av hovedanlegget og skanseverkene på Svartåsen og Kleivplassen.

Mobilisering på Hegra 9.-14. april

Da generalmajor Laurantzon forlot Trondheim 9. april, fikk nestkommanderende for Artilleriregiment 3, Hans Reidar Holtermann, ordre om å dra til Stjørdal for for å mobilisere tropper der.

Sanitetsarbeid i Hegra under beleiringen

Da Eystein Hjelme ryddet i papira etter sin far Martin Hjelme, fant han et brev på sju handskrivne sider der Solveig Berdal fra Valldal og broren Peter forteller om hendelsene 9.april 1940. Solveig var jordmor og Peter doktor. Begge var i Sverige 9.april. De tok seg over grensa i Trøndelag og oppretta ei sjukestove ved Hegra festning, der de måtte behandle såra både fra festningen og dei tyske okupantane.