Blücher er rammet av flere treff fra artilleriet på Oscarsborg, Kopåsbatteriet og Husviktangen batteri. Deretter ble det rammet av 2 torpedoer fra torpedobatteriet på Nordre Kaholmen. Dette var dødsstøtet ...

9.april 1940

Ingen annen militær bragd under den 2. verdenskrig har hatt større politisk og militær betydning for Norge enn den som ble utført av Oscarsborg 9.april.Dette gir Kongen og hans familie, regjeringen og Stortingets representanter tid til å forlate hovedstaden, og begynner den 2 måneder lange flukten som endre med evakuering fra Tromsø 7.juni til England. 

Operasjon Weserübung - et samordnet angrep på Norge mot de store norske byene Oslo, kristiansand, bergen, trondheim og Narvik. gruppe 5 hadde oslo som mål

OPPTAKT TIL 2.VERDENSKRIG

Den 2. verdenskrig startet med Tysklands lynkrig mot Polen 1.september 1939, og deretter fulgte Frankrikes og Englands krigserklæring et par dager senere. Etter dette skjedde det ikke så veldig mye denne høsten, og man snakker ofte om den såkalte ”Phony-war” (lissom”-krigen) eller "the boring war" (den kjedelige krigen). Det var en slags ”dans rundt grøten” hvor hovedmotstanderne i Europa helst bare følte hverandre på kniven. Det raste derimot en propagandakrig i avisene, hvor partene dels skrøt av egen fortreffelighet og av motstandernes betydelige svakheter.

England skrøt av sitt imperium. De behersket 25 % av hele verden, og hadde tilgang på uendelig mengder råvarer som trengtes i en tørstende militærindustri: jer, kobber, sink, olje. Om nødvendig kunne de stille 500 millioner mann under våpen.

Frankrike fulgte opp med å skryte av sitt flyvåpen. De hadde over 1000 topp moderne dobbeldekker, og hadde bygget verdens sterkeste forsvarsverk, Maginotlinjen, som gikk langs grensen mot Tyskland til Belgia. Franskmennene hadde vært i krig mot tyskerne mange ganger. De husket med redsel sist verdenskrig hvor to hærer stod mot hverandre i flere år uten å komme verken fram eller tilbake, de sank bare lenger og lenger ned i gjørma. Et sant mareritt for millioner av soldater.

Nei, Tyskland ble ikke levnet store sjanser i et militært oppgjør. De var et folk på 80 millioner mennesker, hvor store militærstyrker kunne det bli av dette? Ikke hadde de mineraler av særlig slag, nesten alt mått importeres: jernmalm fra de svenske gruvene i Kiruna og Gällivarre, olje fra Romania, mellom annet. Oljen som drev Blücher, for eksempel, var brunkullolje utvinnet av miler i Tyskland.

ALTMARK

Det tyske militære støtteskipet til lommeslagskipet Graf Spee som herjet i Sør-Atlanteren

Ikke før utpå vinteren begynte ting å skje.Den tyske slagkrysseren Graf Spee hadde herjet i Sør-Atlanteren og torpedert engelske handelsfartøyer. Fangene de tok ble satt over i troppetransportskipet Altmark. Da Altmark ble satt ut av spill, gikk Altmark til Tyskland med fangene. For å holde seg borte fra engelske krigsskip gikk det langs Amerikakysten nesten til Grønland, nordenom Island før det havnet i norske kystfarvann ved Fosenhalvøya. Derfra holdt det seg innenfor norsk teritorrialfarvann på vei mot Tyskland. Underveis ble det flere ganger forsøkt stoppet og undersøkt av norske mnyndigheter, men dette ble avvist av tyskerne. Norge ga etter, inntil skipet passerte Stavanger og Jæren. Da hadde man hørt bankesignaler fra skroget, morsesignaler: "Hjelp, vi er engelske krigsfanger, sett oss fri". Ganske umiddelbart ble det sendt beskjed til England, hvor marineminister Churchill var marineminister. Han sendte umiddelbart jageren Cossack avsted for å befri engelsmennene. Altmark prøvde å stikke seg unna inn i Jøssingfjorden. Cossack fulgte etter, det kom til kamp, 7 tyskere miste livet, og over 300 britiske krigsfanger ble sluppet fri, og tatt med av Cossack tilbake til England. Resultat: Hitler ble rasende.

OPERASJON WESERÜBUNG

Operasjon Weserübung - et samordnet angrep på Norge mot de store norske byene Oslo, kristiansand, bergen, trondheim og Narvik. gruppe 5 hadde oslo som mål

Altmark-affæren var den utløsende årska til at tyskerne i mars begynte planleggingen av okkupasjon av Danmark og Norge, under ledelse av generalløytnant Nicolaus von Falkenhorst etter ordre fra ”der Führer”. Operasjonen fikk kodenavnet ”Weserübung”. Norge hadde bevist at de ikke var i stand til å verne sin nøytralitet, verken mot tyskerne og engelskmennene. 7. april ble operasjon ”Weserübung” startet. 58 krigsskip, flere forsyningsskip som var plassert ulike steder i Norge i hemmelighet, ca. 1000 fly og 8850 mann. Mannskapene trodde de skulle på øvelse og fikk sine ordrer først når styrken var i rom sjø. Det var en løftet stemning ombord, alle gledet seg tl å komme til Norge, med sine fjorder, varkre landskaper og blonde, vakre mennesker. De skulle komme som "venner og beskytte oss mot de aggresive engelskmennene". Denne styrken deler seg i 5 angrepsgrupper, som skulle angripe ulike mål på samme tid. Angrepsgruppe 5 ble øremerket angrepet på Oslo. Målene for operasjonen var alle større norske havnebyer, som Oslo, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Narvik og Tromsø. I tillegg skulle styrker landsettes i Horten og Egersund. Tankene bak denne jernnevnen var at Norge skulle bli fullstendig lammet, slik at en såkalt ”fredelig” kapitulasjon kunne gjennomføres. Weserzeit, tiden da de tyske styrkene skulle ligge klare i de forskjellige havnene for okkupasjon, var 9.april 1940 kl. 0415. Om morgenen 8.april kom det telegrammer fra de danske streder blant annet til Aftenposten, om stor tyske marinestyrker på vei nordover. Aftenposten bragte en artikkel om dette. Hvor skulle de? De  fleste spekulasjoner gikk på at de skulle ut til Atlanteren, i åpent farvann, for å jakte på engelske handelsfartøyer.

Den 8.april la den engelske marinen ut 90 000 miner - Operasjon Wilfred - i Nordsjøen fra flåtebasen Scapa Flow i Skottland til Norskerenna, og presset også Norge til å legge ut 600 miner i norsk territorialfarvann. Dette ble gjort for å hindre tyske flåtestyrker i å nå åpen farvann, og for hindre tilførsel av malm fra Narvik til den tyske rutningsindustrien.

INNTRENGNINGSFORSØKET

Oscarsborg Festning var akterutseilt for lenge siden, så nå var det meningen at de fremskutte anleggene på Rauøy og Bolærne skulle ta støyten. Torpedobatteriet og Kopåsbatteriet på Drøbaksiden, med sine 15 cm kanoner, ble satt opp i nøytralitetsvakt fra september 1939, mens hovedbatteriet - Moses, Aron og Josva - først ble satt opp i februar 1940. Det var innkalt 400 nye rekrutter til Oscarsborg 2. april 1940, og de ble forlagt på Håøya og på Husvik. 9. april var det bare én rutinert betjening i Hovedbatteriet, og for å kunne skyte med 2 kanoner måtte betjeningen deles i 2 og suppleres med leirarbeidere, kokker og annet personell som fantes på øya.

  • Ca. kl. 23.00 den 8.april får Oscarsborg melding om at en tysk flåtestyrke hadde passert Hanstholmen fyr på nordøstkysten av Jylland 6 timer tidligere.
  • Ved inntrenging i ”Oslo krigshavn”, som utgjøres av farvannet innenfor Færder og Torbjørnskjær, kommer den norske bevoktningsbåten ”Pol III” ca. kl. 23.30 den 8. april 1940  i kamp med torpedojageren ”Albatros”. Kapteinen ombord, Leif Welding Olsen, faller som første nordmann i 2.verdenskrig, den 8.april. Navigasjonsfyr i fjorden slukkes. De fartøyer som er på vei mot Drøbaksundet og Oslo er den tunge krysser ”Blücher”, krysseren ”Lützow”, den lette krysser ”Emden”, torpedojageren ”Möwe” samt hvalbåten ”Rau 8” og to minesveipere . Fartøyene går i kjølvannslinje med ”Blücher” i tet fulgt av ”Lützow”, ”Emden” og ”Möwe”. Fartøyene går mørklagte og uten tente lanterner. Da sikten er dårlig, har man ventet på at morgendemringen skal lette navigeringen i den trangeste delen av fjorden (”die Dröbak-enge”). Planen til admiral Kummetz, som er om bord i ”Blücher”, er å gå med 7 knops fart, for deretter å øke hastigheten til 12 knop rett før det trangeste partiet. 
  • Litt før kl. 24.00 mottar kommandanten ved Oscarsborg festning, oberst Birger Eriksen, meldinger om kamper ved Rauøy og Bolærne. Han gir ordre til at alle festningens ledd skal gjøres klar til strid. De operative stridsmidler ved Oscarsborg festning er:
    • Hovedbatteriets tre 28 cm kanoner på Syd-Kaholmen.
    • Torpedobatteriet på Nord-Kaholmen.
    • Kopåsbatteriet’s  tre 15 cm kanoner.
    • Husviktangen batteri med to 57 mm kanoner.
    • Nesset batteri med tre 57 mm kanoner.
    • Seiersten batteri med to 40 mm luftvernskanoner.
    • Bevoktningsbåt ”Kranfartøy II” med lyskaster i Drøbak båthavn.
    • Bevoktningsfartøyene ”Alpha” og ”Furu” på linje mellom Filtvedt og fjordens østside.
    • Signalstasjon ved Filtvedt.
    • Stjernås orografstasjon med avstandsmåler ved Hvitsten.
       
  • Kl. 3.20 beordrer kommandanten at halve styrken kan trekke seg tilbake for å hvile og spise. 
  • Mellom kl. 03.30 og 03.40 melder signalstasjonen ved Filtvedt: ”Krigsskip passerer stasjonen med slokte lanterner.” Opplysninger fra ”Alpha”, om at fartøyene er tyske, kommer ikke med i meldingen.Det blir øyeblikkelig slått alarm og inntatt høyeste beredskap ved alle festningens stridsledd. Samtlige ledd fikk alarmordren og blir orientert om situasjonen.
  • Kl. 03.45 melder batteriene at de er besatt, noe senere at de er klare til strid. 
  • Kl. 03.58 gir kommandanten ordre til de oppsatte batterier om å være klar til å åpne ild. Lyskasteren på ”Kranfartøy II” avsøker farvannet, men rekkevidden er ikke stor i det tåkete og disige været. De tre kanonene i hovedbatteriet blir nå ladet med stridsammunisjon. Flåtestyrken er allerede møtt med varselskudd fra oppsynsskipet ”Pol III”og fra batteriene på Rauøy og Bolærne. 
  • Kl. 04.15 melder ”Kranfartøy II” at de i kikkerten ser to store fartøy og to mindre.
  • Kl. 04.17 melder Kopås at glimt av større fartøyer synes bak lyskjeglen. 
  • Kl. 04.18 melder ”Kranfartøy II”: ”Fem skip, et stort i teten og fire etter”. I hovedbatteriet er mannskap på plass i kommandoplass og de to vestligste kanonene. Med ett skimter de det høye tårnoppbygget på det forreste fartøyet. Da lyskasteren nå er bak fartøyene sett fra hovedbatteriet, er det vanskelig å bestemme avstanden nøyaktig med avstandsmåleren. Sikten er noe bedre på Drøbaksiden. Fra Kopås ser de krigsfartøyene tydeligere. Batteriene på Kopås og Husvik er det klart for ildåpning, men denne holdes igjen til hovedbatteriet åpner ild. ”Kranfartøy II”’s lyskaster belyser den delen av krigsfartøyet som orografene på Kopås og Husviktangen er innstilt mot, avstandsmålingene derfra er derfor sikrere enn hovedbatteriets avstandsmåler som melder at avstanden er 1800 m; noe som av oberst Eriksen rettes til 1400 meter.
    Ved hovedbatteriet  er det på grunn av tåke vanskelig å få øye på fartøyene i siktekikkertene. Det blir lettere når kanonmannskapene bruker kikkertenes ”skur og korn”; kanonene rettes inn på målet!
  • Klokken er nå 04.21. Batterisjefen gir nå sine ordrer: ”1. Kanon!” , og det første skuddet avgis. Deretter kommanderer han: ”2. Kanon!”, og det andre skuddet avgis.  
    Begge skudd er fulltreffere. Det første skuddet treffer under fartøyets kommandotårn ved formasten og med stor virkning. En del av tårnet kastes overbord og formasten får sterk helling til styrbord. Det andre skuddet treffer foran aktre mast ca. midt på fartøyet, detonerer i fartøyets flyhangar og antenner flybensin. Fartøyet står nå i brann midtskips. 

Det tyske inntregningsforsøket ble stanset, og flaggskipet ”Blücher” ble senket av 2 fulltreffere fra hovedbatteriet, nesten 50 granater fra Drøbaksiden, og 2 torpedotreff 3 meter under vannlinjen. Disse enorme hull i skroget så vannet fosset inn og satte maskineriet ut av drift. Etter to timers dødskamp sank fartøyet ved øygruppen Askholmene på 90 meters dyp (anvis stedet med hånden).

OSCARSBORG BOMBES

Oscarsborg bombes fra morgen til kveld av tyske Heinkel 111 bombefly

Etter at ”Blücher” gikk ned ble det satt inn et voldsomt bombeangrep med Heinkel 111 bombefly mot Oscarsborg. Angrepet varte fra ca. kl. 8 om morgenen til vel kl 18 om kvelden, bare avbrutt av pauser midt på dagen. I en av disse pausene gikk krysseren ”Lützow” ut på sikker avstand fra festningen ved Filtvet, ca. 17000 m, og gir seg til å skyte mot Oscarsborg. Til sammen falt det mellom fem og seks hundre bomber over Oscarsborg. Etter at tyskerne hadde besatt Kopåsbattteriet ca kl. 1730, inngikk kommandanten oberst Birger Eriksen forhandlinger med tyskerne om overgivelse av Festningen. Den ble overgitt til tyskerne kl. 0900 den 10. april.

POLITISK BETYDNING

Ingen annen militær hendelse i Norge under 2.verdenskrig fikk så stor politisk betydning som senkingen av Blücher. Den tyske eskadren på 15 skip, gruppe 5, med Oslo havn som mål, ble nærmere ett døgn forsinket. Dette ga de styrende myndigheter i Norge anledning til å komme seg ut av byen, og på fritt grunnlag ta stilling til det tyske ultimatum om umiddelbar kapitulasjon.

I løpet av dagen ble Oslo okkupert av yske tropper som landet på Fornebu flyplass. Kongen, hans familie, Regjeringen og Stortingets representanter forlot Oslo med tog fra Østbanestasjone kl. 0715 til hamar. Derfra gikk ferden videre til Elverum hvor stortingspresidenten C.J. Hambro samlet Stortinget på Folkehøyskolen. Der gav Kongen ga sitt berømte nei til å oppgi forsvarskampen, På Elverum vedtok også et samlet Storting, Norges folkevalgte organ, under ledelse av Hambro den såkalte Elverumsfullmakten. Dette var et dokument, vedtatt uten formell votering, som "som gav regjeringen adgang til å treffe de tiltak som var nødvendige inntil Stortinget igjen kunne tre sammen" (Store norske leksikon).

Etter dette fortsatte Kongen, hans familie og Regjeringens representanter, utvidet med representanter fra andre politiske partier, sin flukt. Etter en dramatisk flukt, ender de i Tromsø hvor det en tid er planer om å etablere en norsk eksilregjering. Men England overtaler de til heller å evakuere til London. Det aksepteres, og 7.juni - merk datoen! - embarkere den engelske fregatten Devonshire med kurs for England.

Med seg ombord har de også Norges gullbeholdning, ca. 50 tonn gull, som etter ankonst til England, fraktes videre til USA.

Oberst Birger K. Eriksen

Oberst Birger K. Eriksen (1875-1958)

Sjelden har en norsk befalingsmann betydd så mye for utfallet av en krigshandling. Natten til 9.april forsøkte kommandanten Birger Eriksen og hans sambandsmann å komme i kontakt med hærledelse og norske myndigheter flere ganger for å få klare beskjeder om hva Oscarsborg skulle gjøre, uten å lykkes. Han tok til slutt på eget initiativ beslutningen om å skyte med skarpt mot den inntrengende flåtestyrken.

Han forhold seg til en ordre som var gitt under 1. verdenskrig og som aldri var trukket tilbake. Den sa at om en inntrenger fortsetter på tross av varselskudd, skal han stoppes med alle midler. Oslo krigshavn, alt farvann innefor en linje trukket fra Færder fyr til Torbjørnskjær fyr, var stengt for fremmede militære fartøyer. Rauøy og Bolærene i Ytre Oslofjod hadde skutt mot styrken uten å treffe, så han anså varselskudd for avfyrt. På tross av dette hadde han anfektelser helt inntil bare noen få minutter før det første skuddet ble avfyrt kl. 0421.

Birger Eriksen var født i Moskesnes i Lofoten i 1875. Han vær sønn av væreier og skipper ... Eriksen. 8 år gammel mister han sin far, og familien flytter til Oslo så han kan fullføre utdannelsen. Norge er i 1880-årene inne i en periode med veldig nasjonale strømninger, og det er populært for landets unge menn å ta militær utdannelse. Eriksen blir tatt opp på Krigsskolen og går ut som beste elev 1896. 1905 tjenestegjør han på Oscarsborg som batterisjef for Norges sterkeste batteri, de tre 28 cm Kruppkanonen sør for Hovedbatteriet. I 1933 kommer han tilbake til Oscarsborg, og da som kommandant.

Blücher

Tysk krysser, sjøsatt 1937, erklært operativt 30.mars 1940

«Blücher» var en tysk krysser som ble sjøsatt 8. juni 1937. Etter omfattende prøver i Østersjøen ble den erklært operativt 30. mars 1940, og kort tid etter satt inn i Weserübung-Nord, det tyske overfallet på Norge. Det var det førende skip i invasjonsgruppe 5 som hadde Oslo som mål. Eskadrens sjef var kontreadmiral Oskar Kummetz, og skipssjef ombord var KzS (Kommandant zu See) Woldag.

Skipet var oppkalt etter den prøyssiske generalfeltmarskalk og fyrste Gebhard Leberecht von Blücher. Han var, sammen med den engelske general Arthur Wellesley (den første hertug av Wellington), Napoleons motstandere i det endelige slaget ved Waterloo i 1815.

Skipet var det 3. skip i den tyske marine som bar navnet Blücher.

Heinkel 111

HE 111, et fryktet syn i Norge under krigen, som kunne bringe med seg flere tonn dødlig last

Heinkel (HE) 111 var det mest brukte tyske medium/tunge bombeflyet, og var det bombeflyet som tjenestegjorde lengst i Luftwaffe under krigen. Det ble utviklet i 1933 og til å begynne med, på grunn av Versailles-traktaten, kun brukt som passasjerfly som kunne ta opp til 10 personer. Det hadde en bemanning på fire personer; pilot, navigatør, radiooperatør og skytter. Det hadde et vingespenn på nesten 23 meter, og ved full last bar det med seg nesten 7 tonn flybensin og bomber ...