Skipshunden Bamse

Dette er historien om en skipshund som med sin gjenkjennelige marinelue, under krigen ble en maskot, en levende legende og et symbol for de nesten 8000 norske kvinner og menn som gjorde tjeneste for Marinen utenfor Norge. Norges mest berømte skipshund fikk sin statue i 2006 – avduket av prins Andrew i Skottland.

Bamse ble født i 1937 og levde et trygt og fredfullt liv hos familien Hafto i Honningsvåg. Da Erling Hafto høsten 1939 ble beordret som sjef på vaktbåten Thorodd ble Bamse med. Det ble den også da Thorodd som ett av 13 marinefartøy fulgte med da Kong Haakon dro fra Tromsø til England 7. juni 1940.

Det er en lang tradisjon for at norske handelsfartøy har hatt skipshunder, også på marinens fartøyer har dette forekommet. Men ingen av dem har oppnådd en slik status og oppmerksomhet som den store og godmodige Sanktbernhardshunden Bamse som var skipshund på den norske minesveiperen Thorodd fra nøytralitetsvaktstjeneste i 1939 og til den døde ved Thorodds base i den skotske byen Motrose i 1944.

I England ble Thorodd ombygget til minesveiper og stasjonert i Montrose, en mindre havneby midt mellom Aberdeen og Dundee i Skottland. Her ble det norske fartøyet så lenge krigen varte for å sveipe tyske minner utenfor de skotske havnene for allierte konvoier. Da Bamses eier Hafto ble frabeordret basen for å overta en annen minesveiper ønsket han å ta med seg Bamse, men mange av mannskapet var sterkt knyttet til den spesielle hunden og flere turet med å gå på land om Bamse ikke fikk bli. Hafto måtte innse at Bamse var og ble skipshund på Thorodd. Den ble etter hvert oppført på mannskapslisten.

Historiene om Bamses tid på Thorodd og i basen er mange  - og trolig stort sett sanne:

  • Under ”klart skip” hadde Bamse fast plass ved forre kanon – og bildet av bamse med engelsk hjelm er blitt meget kjent. Men han hadde lett for å bli sjøsyk, så hvis været var for dårlig, dro han heller på besøk hos en av de inneliggende minesveiperne.
  • Bamse hadde eget busskort og tok ofte bussen alene inn til Montrose, der han gikk rundt fra pub til pub og passet på mannskaper som hadde fått for mye å drikke, eller som havnet i slagsmål. Når Bamse reiste seg på 2 ben, var den så høy at den la potene på skuldrene til folk, og da roet de seg som regel ned. Den fikk ord på seg som ”den største hunden i de allierte styrkene”. 
  • Bamse ble også ”redningsmann” for nestkommanderende en gang han på en luftetur ble overfalt av en mann med kniv. ”Redningsmann” ble han også en gang en mann falt i sjøen i havnebassenget, og Bamse trosset sin vannskrekk og hoppet etter.
  • En gang Bamse selv falt på sjøen ved Thorodd, heter det seg at halve mannskapet stupte uti for å redde han.
  • Bamse var både til selskap og til hjelp for vaktsjefen. En gang vaktsjefen hadde forlatt sin post et øyeblikk og bedt Bamse ”ikke slippe noen om bord”, lot han ikke engang sin eier Erling Hafto komme om bord før vaktsjefen var tilbake.

Også i byen Motrose ble Bamse en kjent og kjær hund, særlig blant barna. Da Bamse døde 22. juli 1944 ble det bestemt at den skulle få en egen grav utenfor Montrose.  Småskolene i Montrose og distriktet fikk fri for å følge den kjære og meget kjente hunden til sitt siste hvilested. . 7-8 skipsmannskaper og 800 skolebarn fulgte Bamse til graven. Han ble lagt med hodet vendt mot Norge.

Ikke glemt – fikk sin statue

Men historien om Bamse slutter ikke her. Folk i Montrose fortsatte å stelle graven og vedlikeholde minnet om Bamse. Og heller ikke Den Norske Marine glemte Bamse. Både i 1966 og i 1984 var det offisielle norske flåtebesøk til Skottland der man sørget for en høytidelighet rundt graven. Det var stor pressedekning, og i kjølevannet av denne dukket det opp ytterligere historier om Bamse.

I Norge fikk Bamse utdelt en egen orden fra Dyrenes Beskyttelse, som ble hengt opp i Marinemuseet i Horten, sammen med et par bilder. Bamse er også tildelt en britisk utmerkelse som gis til dyr som har utmerket seg i krig, en såkalt PSDA-gullmedalje, (for annimal gallantry and devotion to duty).

I 2004 var det den norske undervannsbåten KNM Utvær som besøkte Montrose og markerte de 60 år siden Bamses død. Initiativet om å hedre Bamse med en egen statue på havnen i Montrose kom fra skotsk side. Det var startet en egen innsamlingsaksjon, med et mål om å samle et beløp tilsvarende 650.000 norske kroner., Etter hvert kom det også flere norske bidrag både fra private, rederier, næringslivet og fra Sjøforsvaret. I Norge var det Johan Campell Andersen, som sto i spiss for innsamlingen. Andersen var venn av Fritz Egge som hadde seilt sammen med Bamse, og som etter krigen jevnlig hadde besøkt graven. Campell Andersen hadde lovet Egge å bevare minnet om Bamse.

Da halve beløpet var samlet inn utlyste man en konkurranse om å utforme statuen. Den skotske skultptøren Alan Herriot vant konkurransen. Han hadde for egen regning utarbeidet en miniatyr-modell av sitt forslag i bronse.

Den endelige avdukningen av statuen av Bamse på en egen opparbeidet plass ved havnen i Motrose fant sted 17. oktober 2006. Det var ingen ringere enn Prins Andrew som foretok avdukingen. Også nå hadde skolebarn i området fått fri, og avdukningen fikk stor oppmerksomhet.

Historien om Bamses ettermæle er med på å styrke båndene mellom Norge og Skottland, og statuen er både et symbol på de nære bånd mellom norske sjøfolk og lokalbefolkningen i Skottland under krigen og på at dette forhold fortsatt er godt.

En (stor) miniatyrutgave i bronse av denne statuen ble seinere avduket på Marinemuseet i Horten, av Vigdis Hafto, datter av Bamses opprinnelige eier Erling Hafto. Marinemuseet er veldig glad for å kunne ha Alan Herriots (store) miniatyrstatue av Bamse i sin utstilling. På museet er Bamse plassert på en ammunisjonskasse for hurtigskytende Oerlikon-kanoner, slik den Bamse sto på om bord i Thorodd.