Med Fram til sydpolen

Ekspedisjonsleder: Roald Amundsen

Besetningen: 19 mann hvorav 7 med bakgrunn fra Marinen

Oppmuntret av suksessen med Gjøa planla Amundsen en ny ekspedisjon og til denne fikk han låne Fram. Det opprinnelige målet var igjen å la seg drive over Polhavet for å nå Nordpolen. Men siden Nansen ikke hadde lykkes via Nordøstpassasjen skulle de denne gangen gå den lange veien via Kapp Horn til Beringstredet. Før de dro av sted kom nyheten om at amerikaneren Robert Pery hadde nådd Nordpolen våren 1909, noe som senere er blitt betvilt. Amundsen valgte derfor å legge om sine planer og gå mot Sydpolen i stedet. Med unntak av noen få utvalgte mannskaper holdt han dette skjult for omverdenen. 13. august 1910 forlot de Norge og først ved Madeira 4 uker senere ble resten av mannskapet og omverdenen for øvrig orientert om endringen. Dette fordi han visste at den britiske oppdageren og kaptein i Royal Navy, Robert Falcon Scott, var på vei mot samme mål. Dermed ble det en kamp mot Scott om hvem som nådde sydpolpunktet først. Amundsen og hans menn vant kappløpet og nådde polpunktet 14. desember 1911, fem uker før Scott og hans menn. De vant dermed ære og berømmelse, mens Scott og hans dessverre omkom på veien hjem. De vitenskaplige resultatene var ikke mange, det var erobringen som var målet.

Fram hadde ligget på Marinens hovedverft i Horten til klargjøring og utrustning før ekspedisjonen. Allerede før ekspedisjonen hadde forlatt Norge hadde Amundsen mistet kaptein i Marinen, Ole Engelstad. Engelstad som hadde gått ut fra Sjøkrigsskolen i 1897 skulle egentlig være skipper på denne tredje Fram-ferd. Han var en av ”forsøkskaninene” da Amundsen i 1909, på Vealøs utenfor marinebasen, ville gjøre noen forsøk med manns-løftende drager som skulle brukes til isobservasjoner under ekspedisjonen. Mens Engelstad skulle sikre dragene under et uvær ble han truffet av et lyn og omkom. En annen viktig støttespiller for Amundsen på Horten var kommandørkaptein Harald Pedersen. Pedersen var som overintendant sentral i arbeidet med å utruste ekspedisjonen. Et annet navn som vi kan ta med i denne sammenheng er kommandørkaptein Christian Blom som var ansatt ved marinens hovedverft. Blom hadde ansvaret for ombyggingen av Fram, et arbeid som ble igangsatt etter at Colin Archer hadde konstatert at skuta var vel skikket for en ny ferd (Se sidene om Fram).
 

Martin Rønne

Martin Rønne (8)

Han ble ansatt som konstabel av første klasse i Marinen i 1887 der han tjenestegjorde til 1895. Han gikk styrmannsskolen og begynte etterpå i seilmakerbransjen. Han mønstret på Fram som seilmaker og altmuligmann. I sin bransje var han en ener og lærte bort mye av det han kunne til Wisting. Han var også med på første del av ”Maud-ferden” fra 1918 til 1921.

Martin Rønne deltok også i admiral Byrds ekspedisjon i 1928 til 1930. Han døde i 1932.

Kristian Prestrud

Kristian Prestrud (9)

Premierløytnant Kristian Prestrud var født i 1881 og ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1902.  Han var offiser på panserskipseskadren under mobiliseringen i 1905 før han tok permisjon og seilte et par år i handelsflåten. Han mønstret på Fram som førstestyrmann. Ved ankomst til Hvalbukta ble han tatt ut til landpartiet. Etter det mislykkede første forsøket på å nå sydpolen, ble han av Amundsen utpekt til å lede en tre-manns ekspedisjonen til Kong Edward VIIs land. De tre ble de første satt sin fot på dette landet. Etter polferden fortsatte Prestrud sin tjeneste i Marinen. Under første verdenskrig ble han kaptein og sjef på en torpedobåt. Senere var han adjutant for Kong Haakon og marineattache i London og Paris. Presterud døde i 1927.

Oscar Wisting

Oscar Wisting (10)

Overkanoner Oscar Wisting var født i 1871 i Larvik og etter noen år på sjøen vervet han seg og begynte han på Sjømilitære Korps i 1892. Han ble ansatt som underkanoner i 1897 og steg i gradene til kanonér og overkanonér. Han hadde permisjon fra Marinen i 1903-1906 for å delta i hvalfangst ved Island. Wisting gikk i 1910 i tjeneste for Amundsen og ble der sammenhengende i 16 år. Han var med på både Maudferden og flukten over Nordpolen med luftskipet Norge. På bakgrunn av sine bragder som polarhet hedret Marinen han ved å forfremmet han fra underoffiser til offiser med kapteins grad. På grunn av de to offiserskorpsenes egenart og stolthet ble dessverre denne overgangen til liten glede for Wisting. I sin siste tid i Marinen brukte han mye av sin tid på å stelle med Fram. 

 

Sverre Hassel (6)

Sverre Hassel var som før nevnt med på Frams andre ferd fra 1898-1902. At hans egenskaper som sledefører betydde mye for Amundsen understrekes ved at Amundsen valgte å fortelle Hassel om Sydpol-planen før de dro, for å forsikre seg om at han ikke ville hoppe av da dette ble kjent for de øvrige. Hassel var da også en av de fem som var med helt frem til polpunktet i desember 1911.

Thorvald Nilsen (11)

Premierløytnant Thorvald Nilsen ble uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i 1903 og ble premierløytnant i 1906. Han fikk så permisjon og tjenestegjorde i handelsflåten, blant annet i fart på Sør-Amerika. Denne bakgrunnen tiltalte Amundsen som ga han den viktige jobben som skipper på Fram etter Engelstads død. Etter at landpartiet var satt i land i februar 1911 og frem til de ble hentet i januar 1912 var det Amundsens ordre at Fram skulle foreta sjømålinger og observasjoner i det lite utforskede Sydishavet og Syd-Atlanteren.

Nilsen var den mann som ledet dette arbeidet, hvilket ikke var lett ettersom lite var planlagt på forhånd. Oppdraget brakte Fram og Nilsen til Bueno Aires for forsyninger, og det var også hit de først dro etter å ha hentet landpartiet i 1912. Etter en tur tilbake i Norge var Nilsen igjen kaptein på Fram da den ventet på å bli første skip gjennom Panamakanalen i 1913. Nilsen fortsatte i Marinen som sjef for torpedobåt under første verdenskrig, men ikke lenge etter krigen tok han ny permisjon og avskjed. Han flyttet tilbake til Buenos Aires der han startet sin egen forretning innen shipping. Han døde i 1940.

Hjalmar Fredrik Gjertsen (12)

Premierløytnant Hjalmar Fr. Gjertsen var uteksaminert fra Sjøkrigsskolen så sent som i 1907, men ble likevel hyret på som annenstyrmann på Fram ved kontrakt datert 5. mars 1909. Bakgrunnen antar vi er at han ble anbefalt av den senere avdøde kaptein Engelstad, som gjennom sin tjeneste på Karljohansvern har kunnet vurdere de unge offiserenes egnethet. Gjertsen gikk etter ekspedisjonen tilbake til Marinen. I 1915-16 gjennomgikk han Marinens flyverutdanning og han var senere sjef både på mineleggerne Glommen og Frøya og NK på Olav Tryggvason. Fra 1933-35 var han knyttet til admiral Byrds sydpol-ekspedisjon og i årene før krigen var han i Horten og i Melsomvik. Til tross for høy alder var han fra 1943-45 en av de norske offiserene som satt i tysk krigsfangenskap i Polen.  

Christian Doxrud

I 1912 mønstret vernepliktig premierløytnant Christian Doxrud på Fram i Buenos Aires og førte Fram til Colon, da det var meningen å føre den gjennom Panamakanalen. Amundsen var da i ferd med å realisere sin Nordpol-plan og Fram ble liggende lenge i Colon og fikk varige skader. Doxrud hadde internasjonalt flysertifikat og Amundsen, som hadde kjøpt to flybåter, tilbød Doxrud å bli med Fram til Polhavet som flyver. Planene ble aldri gjennomført. Doxrud ble vernepliktig kaptein i 1919 og drev seinere foretning i Oslo. Han døde i 1935.

Den siste militære deltageren var kaptein i Hæren, Hjalmar Johansen.