Struktur og operasjoner

Gjennomgående vil de fleste mene at Sjøforsvaret, sett i forhold til styrkestruktur/operative avdelinger og de andre forsvarsgrenene, tross alt kom ganske godt ut av omstillingsperioden etter 1990. Dels får vi håpe det skyldes en økende forståelse for at Norges interesser som kystnasjon uansett krever en stor grad av maritim tilstedeværelse i eget interesseområde. Samtidig innebar omleggingen av Forsvaret til stående, gripbare elementer med større vekt på internasjonale operasjoner, en fordel for Sjøforsvaret i forhold til de tradisjonelt mer stasjonære hæravdelingene.

Da Norge meldte inn reaksjonsstyrker til NATO i 1996, ble det meldt inn både en fregatt, en minerydder, en undervannsbåt, ett kommando/støttefartøy og en minedykkertropp. Det var dessuten en relativt bred oppslutning om at vi fortsatt måtte ha fregatter, og at Oslo-klassen var overmoden for utskifting. I 1996 ønsket forsvarssjef Solli både nye fregatter og nye MTB`er. En prototype av den nye Skjoldklassen ble også bestilt dette året og levert i 1999. Samtidig ble det påbegynt en oppgradering av de 14 gjenværende båtene i Hauk-klassen, slik at de fikk en levetid til 2015. Forsvarsstudien 2000 (FS2000) ble ledet av den pragmatiske, senere forsvarssjef Sverre Diesen. Den opprettholdt anbefalingen av fem nye fregatter, men den gikk imot byggingen av nye, store MTB`er. Politikerne valgte å overprøve denne del av Forsvarssjefens anbefaling. Høsten 2003 ble det inngått kontrakt om bygging av ytterligere fem nye fartøyer av Skjold-klassen. Dette ble det i ettertid litt intern støy rundt fordi det ble hevdet at enkeltpersoner i Sjøforsvaret ikke lojalt hadde støttet Forsvarssjefens anbefaling, og at de dermed hadde bidratt til å påvirke den politiske beslutningen. Vi hadde i perioden stoppet prosjektet som skulle se på en ny, nordisk undervannsbåt (Viking), og vi hadde lagt ned både landgangsfartøyer, korvetter, mineleggere og den sørlige kystradarkjeden. Samtidig hadde vi fått en viss styrking av Marinejegerkommandoen, og vi hadde fått KV Svalbard, som en del av satsingen på Kystvakten. Vi var kort sagt blitt mindre i kvantitet, men langt bedre i kvalitet.