Kystartilleriet

Etter at seks utvalgte fort på 1970-tallet hadde fått til sammen 16 nye 75-mm kanoner hadde den planlagte fornyelsen i Kystartilleriet stoppet opp. De gamle ex-tyske fortene fikk ikke nytt materiell, men det ble gitt klart lys for tre nye fort med moderne 120 mm kanoner i 12 meter dype og atomsikre tårn.

Fortet på Meløyvær ble erklært operativt i mai 1989, tilsvarende fort på Nes i mai 1992 og Kråkvåg i august 1994. Det ble også gjennomført modernisering av fire torpedobatterier (Korshamn, Søviknes, Herdla og Lerøy) samt seks minefelt (Grøtsund (N), Herdla (N), Visterøy (N), Mastrafjord, Krossodden og Lerøy).Selv om den kalde krigen var slutt, bestod inntil videre invasjonsforsvarsoppgaven. Fordi de nye anleggene her var sentrale, ble de i første omgang videreført, mens man gradvis utfaset det gamle ex-tyske skytset. Gulf-krigen i 1991 hadde imidlertid vist verden at styrte missiler hadde nådd et nytt og hittil ukjent presisjonsnivå. Selv om anleggene var aldri så langt ned i fjell, fryktet man at missilene ville finne de små åpningene. Man begynte derfor å utrede mobile kanoner eller missiler som kunne kjøres ut og inn i åpninger i fjellet. Man vurderte også mindre missiler som kunne opereres i strandsonen, først fra faste posisjoner, men etter hvert fra mobile enheter. Om konseptet var godt nok, men behovet ikke stort nok, skal være usagt.  Enkelte mente nok at Kystartilleriet fortsatt ble litt stemoderlig behandlet av egen forsvarsgren, og at problemet like mye var konkurransen mot nye fartøysprosjekter. Innen 1999 var de resterende 25 fort med ex-tysk materiell lagt ned, og antall minefelt og torpedobatterier var redusert til 3+3, hvorav fire var i området rundt Bergen.

De nye fortene, som knapt nok var tatt i bruk, ble beholdt på mobiliseringsstatus. Men fra 2001 ble de, sammen med de seks undervannsanleggene, lagt i såkalt møllpose. Det innebar kun minimalt ettersyn, slik at de i teorien igjen skulle kunne bli gjort operative. Fra 2006 ble det så besluttet at de endelig skulle avhendes. Dermed var Kystartilleriet ikke bare i teorien, men også i praksis, opphørt som egen våpengren, hvilket ble formelt markert 17. juni 2007.

Kystjegerne var imidlertid fra sent på 1990-tallet utviklet som en del av Kystartilleriet, primært for beskyttelse av minefeltene. Etter svensk modell anskaffet man fra 1996 et antall små, raske stridsbåter, der en tropp kystjegere skulle kunne frakte med seg lette, mobile raketter (Hellfire). Som egen avdeling ble de først formelt opprettet i 2002 med base på Trondenes ved Harstad. Selv om de fra 2006 ble en del av Marinens jegervåpen, er det på sett og vis de som viderefører Kystartilleriets stolte tradisjoner.