Internasjonale operasjoner 1990-2013

Konflikter i Midt-Østen, Asia og Afrika er ikke noe nytt. Sett fra Vestens side har slike konflikter en humanitær side og en sikkerhetspolitisk side. Faren for at også Vesten blir direkte berørt av fjerntliggende konflikter er langt større nå enn for 25 år siden. Slutten på den kalde krigen førte med seg en oppblomstring av undertrykte, regionale konflikter i Europa. Omverdenen var bekymret både for de humanitære konsekvensene og for at urolighetene skulle spre seg. Det ble derfor tidlig erkjent av de fleste vestlige land (og mange andre) at vi både har et kollektivt ansvar og en egen interesse av å bidra til internasjonale fredsopprettende eller fredsbevarende operasjoner.

Bortfallet av den kalde krigen ga også Norge en økt mulighet til å omstille sitt forsvar til slik deltakelse. For den stående delen av Sjøforsvaret har trolig den største omstillingen i så måte vært innenfor de små mobile enhetene Kystjegerne, Minedykkerne og Marinejegerne. Marinefartøyene var ikke ukjent med deltakelse i internasjonale styrker, men gjennom de siste 25 årene har dette blitt et langt større fokus også for Marinen.

Gulfkrigen

Da Irak under Saddam Hussein angrep sin lille nabostat Kuwait 2. august 1990, ble det sett på med meget stor bekymring, både fra Vesten og fra den arabiske verden. Som en første reaksjon vedtok FN økonomiske sanksjoner. For å sikre overholdelsen av disse, ble det vedtatt å opprette og sende en flernasjonal flåtestryke til Den Persiske Gulf og området sør for Gulfen. Operasjonen fikk navnet Desert Shield.

Urolighetene i ex-Jugoslavia

Operasjon Sharp Guard var en felles NATO/EU-operasjon i Adriaterhavet. Marinefartøy og maritime patruljefly fra 14 nasjoner skulle kontrollere skipsfarten til det tidligere Jugoslavia, for å overholde FN/EUs økonomiske sanksjoner og forbudet mot våpenimport. Sharp Guard begynte 15. juni 1993.

Sjøminerydding

Våre mineryddere har helt siden NATO etablerte en stående minerydderstyrke (Standing Naval Force Channel, senere minemottiltaksstyrken MCMFORNORTH) vært en aktiv deltaker i denne styrken. Minemottiltak har vært en nisje der Norge har vært blant de ledende mariner i verden.

Operasjon Active Endeavor (OAE)

Som ett av flere tiltak etter terroranslaget 11. september 2001 ønsket USA en økt sjømilitær tilstedeværelse i det østre Middelhavet, dels for å forebygge at eventuelle terrorceller i dette området skulle få skipet inn våpenhjelp, og dels for å sikre skipsfarten og oljeledninger i Middelhavet mot nye terroranslag. Så alvorlig så USA på trusselen at de anmodet NATO-alliansen om støtte i henhold til artikkel 5, det vil si den gjensidige forpliktelsen om å støtte et medlemsland som er angrepet av en fiende. Dette ble for første gang i historien akseptert av NATO.

Afghanistan

Operasjon Enduring Freedom (OEF) er egentlig en felles betegnelse på USAs militære aksjoner, i første rekke mot Afghanistan, som et svar på terrorangrepet 11. september 2001. De startet operasjonen allerede 7. oktober 2001 med luftangrep mot Taliban.

UNIFIL II

Sommeren 2006 brøt det igjen ut regulær krig mellom Israel og Libanon. Etter at Hizbolla hadde skutt raketter og tatt noen fanger, svarte Israel med en bakkeinvasjon. Våpenhvile ble inngått allerede 14. august. FN ville følge denne opp med økning av eksisterende landstyrker samt et maritimt element, som skulle kontrollere og sikre skipstrafikken utenfor.

Operasjon Atalanta; ”Piratjakt i Adenbukten”

Operasjon Atalanta er en fellesbetegnelse på det som i hovedsak har vært to operasjoner, en ledet av EU og en av NATO. Fra august 2009 til januar 2010 deltok Norge med vår nye fregatt KNM Fridtjof Nansen i den europeiske styrken. Den fikk bruke den franske basen i Djiboti, men i hovedsak var den på patrulje i den seilingskorridoren som var etablert litt nord i Adenbukten.