Øvelser

I 1981 testet USA for første gang sitt nye konsept i øvelsen Magic Sword, der også flere NATO-øvelser inngikk. Av betydning for Norge var dels øvelser på kontrollen i GIUK-gapet og dels øvelse av forsyningsstøtte over Atlanterhavet til Norge. En av de tre amerikanske hangarskipsgruppene, ledet av USS Dwight D Eisenhower, opererte rett utenfor Lofoten. Det viste seg at noe av det hangarskipsgruppen hadde minst kontroll på, var Norges små, stillegående undervannsbåter.

En tilsvarende øvelse, Ocean Safari, ble gjennomført i 1985, og noe av erfaringene etter øvelsene var at det var behov for mer forhåndslagret materiell til amerikanske forsterkningsstyrker. Helst ville amerikanerne hatt dette i Troms, men på bakgrunn av norsk beroligelsespolitikk i forhold til Sovjet, ble slike forhåndslagre i stedet bygget opp i Trøndelag.

Ut over de store øvelsene var det i denne siste fasen av den kalde krigen flere spente situasjoner mellom Norge og Sovjet. Særlig gjaldt dette avskjæringer av sovjetiske fly, men også sovjetiske marineøvelser med landgangsfartøyer utenfor norskekysten medførte et høyt spenningsnivå. Det gjorde i høyeste grad også rapporter om Sovjetiske undervannsbåter i norske fjorder. Selv om vi ikke fikk slike håndfaste bevis på dette som Sverige i Karlskrona, var det en klar indikasjon om at Sovjet fortsatt trente på operasjoner mot Norge. Men det var tross alt ikke krig, og etter en del debatt ble Sjøforsvarets primære oppdrag i slike situasjoner ikke å senke, men å tvinge undervannsbåtene til overflaten ved hjelp av Terne-raketter og synkeminer.

Midt på 1980-tallet var det også på andre områder viktig for Norge og Sjøforsvaret å vise at vi tok vår rolle i et trusselscenario på fullt alvor. Vi opprettholdt en høy tilstedeværelse i Nord-Norge, og fra 1979 ble også Olavsvern i Tromsø fast base for en skvadron MTB`er og mulig base for undervannsbåter. Det var nå, midt på 1980-tallet, at vår samlede mobiliseringsstyrke var på sitt høyeste, med 13 brigader, 100 jagerfly, 80 krigsfartøy og 50 KA-anlegg og rundt 400.000 mann. I tillegg kom rekvirerte fartøyer og den sivile delen av vårt totalforsvarskonsept. Sjøforsvaret gjennomførte i mai 1985 en storstilt beredskapsøvelses der hele den seilende flåten med full krigslast ble sendt til Vestfjorden, både for å teste evnen og avdekke mangler, men også for å vise omverdenen av vi faktisk var klare for vår del av oppgaven.