Fokus mot Nord

På dette tidspunkt har også opprustningen av Vest-Tyskland, som i 1955 ble medlem i NATO, kommet så langt at man mener det vil avskrekke et angrep fra Warzawapakten. Følgelig blir heller ikke trusselen mot Sør-Norge lenger ansett som den største, og fra norsk side flyttes fokus til en sovjetisk trussel mot Nord-Norge. Det er en sterkt medvirkende årsak til at man etablerer en ny hovedbase for Sjøforsvaret i Bergen.

Avgjørende viktig for oss blir det at også NATO flytter mye av sitt fokus til Nord-Norge og de nordlige havområdene. NATO er bekymret over at Sovjet styrker sin Nordflåte og sine øvrige styrker på Kolahalvøya. Særlig er alliansen bekymret over de mange undervannsbåtene. De frykter at Sovjets største, atomdrevne undervannsbåter skal utgrupperes vest i Atlanterhavet. Herfra vil deres atomraketter kunne nå amerikansk jord. Fordi undervannsbåtene i så fall må gjennom havområdet mellom Grønland, Island og Storbritannia, det såkalte GIUK-gapet, setter de mye inn, både på å overvåke og eventuelt beherske dette området. NATO deler også Norges bekymring for at Sovjet, i ulike typer scenarier, vil se seg tjent med et tidlig angrep på Nord-Norge, for å sikre seg baser både for fartøy og flyoperasjoner.