Nøytralitetsvakt 1939-1940

Nøytralitetsvakt 1939-1940

Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 erklærte Norge 1.september at det ville forholde seg fullstendig nøytralt i krigen mellom Polen og Tyskland. To dager seinere, 3.september, ble erklæringen gjentatt med hensyn til krigen mellom Frankrike / England på den ene siden og Tyskland på den andre.

For å ivareta Norges plikter og rettigheter som nøytral stat ble Sjøforsvaret (Marinen og Kystartilleriet) ved krigsutbruddet mellom stormaktene, delvis mobilisert. Det ble satt opp et redusert nøytralitetsvern.

Når det ikke ble mobilisert i henhold til krigsoppsetningsplanene hadde det sin årsak i erfaringene fra verdenskrigen 1914 – 1918. Da var både Marinen og Kystartilleriet fult oppsatt fra første til siste dag. Minefelt var etablert og festningene hadde i tillegg dekningsavdelinger fra Hæren under hele krigen. Belastningen hadde vært stor. Det hadde i tillegg vært lite med øvelser i tiden etter 1918 og mangelen på øvd befal og mannskaper var stor, både i Marinen og Kystartilleriet. De styrker som var blitt utskrevet og innkalt til øvelser i mellomkrigstiden var langt fra nok til å skaffe nok kvalifisert mannskap til alle krigsskipene og kystfestningene som en nøytralitetstjeneste behøvde.

Våren 1939 hadde Kommanderende Admiral, kontreadmiral H.E. Disen underrettet de tre sjøforsvarsdistriktenes sjefer om at dersom det skulle komme en mobilisering, måtte de gå skrittvis til verks. Dette ikke fordi det var å anbefale, men fordi forholdene var som de var. Det var rett å slett eneste mulighet for å få gjennomført en mobilisering. Overensstemmende med dette hadde Kommanderende Admiral utarbeidet en plan for den første oppsetningen av staber, fartøyer og festninger ved mobilisering av Sjøforsvaret. I hovedsak gikk den ut på at permanente kystvaktstasjoner skulle mobiliseres, mens de provisoriske kystvaktstasjoner og kystvaktstasjonenes gruppesentraler bare skulle settes opp med redusert besetning. Alle marinens fartøyer med unntak av fire panserskip og tre undervannsbåter av A-klasse, skulle rustes ut. Panserskipene skulle foreløpig tjenestegjøre som depotskip på marinens hovedstasjon, Karljohansvern. Utrustningen av panserskipeneNorgeogEidsvoldskulle sammen med undervannsbåtene av A-klassen bli forberedt for krigstjeneste. De bevoktningsfartøyene som i følge krigsoppsetningsplanen var forutsatt leid eller rekvirert ved mobilisering skulle overtas og utrustes bare i et begrenset antall. Marinens flyvåpens avdelinger og stasjoner (Karljohansvern, Kristiansand, Bergen og Tromsø) skulle settes opp etter krigsoppsetningsplanen.

Ved utbruddet av andre verdenskrig høsten 1939 ble mobiliseringen av Marinen i alt vesentlige gjort overensstemmende med denne planen. Det gikk derfor ikke ut noen alminnelig mobiliseringsordre til Marinen og Kystartilleriet.

MARIENS NØYTRALITETSTJENESTE

9. september medelte Kommanderende Admiral at det planlagte første trinn av en alminnelig mobilisering av gjennomført. Samtidig opplyste han at overgangen til full mobilisering ville bestå i utrustning av to panserskip, tre undervannsbåter av A-klassen, leie eller rekvirering av flere bevoktningsfartøy og innkalling av mer personell.

KYSTARTILLERIETS NØYTRALITETSTJENESTE

Første trinn ved mobiliseringen av Kystartilleriet skulle etter planen omfatte oppsetning av de viktigste kampbatteriene og nødvendige organer for etterretnings- og sambandstjeneste. Av hensyn til oppøvelse skulle alt tjenestepliktig befal i krig bli innkalt ved første mobiliseringstrinn. Dette for at befal skulle settes inn i sine gjøremål i krig. Dette ble ikke fulgt ved innkalling den 29.august. Da ble det innkalt korporaler og menige i tråd med planen, men ikke flere befal en det som var strengt nødvendig. Grunnen til dette var at det skulle gis anledning til avløsning av befal etter tre til tre og en halv måneds nøytralitetstjeneste. Dette for å redusere befalets tjenestebyrde.

Altmark-saken

Den største enkelt saken under nøytralitetstjenesten og den i ettertid mest omtalt er utvilsom knyttet til det tyske fartøyet Altmark. Da fartøyet 14.februar 1940 gikk inn i norsk farvann hadde det riktig navn og det tyske rikstjenesteflagget heist. På dette tidspunktet var Altmark godt kjent og hadde i flere måneder lekt katt og mus med britene og deres allierte.

Vinterkrigen, fokus flyttes nordover

Selv om Sovjet hadde en ikke-angrepspakt med Tyskland, var det bekymret over sikkerheten i Finskebukta, som var viktig blant annet for St.Petersburg. Den 30. november angrep Sovjet Finland, som i den påfølgende Vinterkrigen gjorde langt sterkere motstand enn Stalin hadde forutsett. For å styrke egen beredskap, opprettet Sjøforsvaret 4. desember en egen Finnmarksavdeling.