Horten, Marinebasen og verftet under krigen

Horten, Marinebasen og verftet under krigen

I løpet av morgentimene 9.april var marinens hovedbase på Karljohansvern overgitt tysk kommando. Okkupasjonsmakten ønsket drift ved skipsverftet så raskt som mulig og snart var marinebasens fasiliteter tatt i bruk av fienden. Hva skjedde ved verftet i løpet av krigsårene og hvordan gikk skipsbyggingen.

Skipsverftet i virksomhet igjen

Byens store arbeidsplass, Verftet, var stille og utdødd den første uken. Mandag den 15. april offentliggjorde den tyske verftsdirektøren en bekjentgjørelse om virksomheten der inne, hvori han understreket at «driften av Hortens Verft dannet et viktig grunnlag for en virksom gjen­nomføring av den tyske forsvarsmakts beskyttelse av Norge mot inn­trengen av fiendtlige stridskrefter». Bedriftsledelsen ventet derfor et virksomt samarbeid i alle Verftets avdelinger, og det ble slått fast at alle arbeidsbetingelser mest mulig skulle forbli i samsvar med den hittidige arbeidsordning.

Krigsmarinen på Horten

I mars 1942 skiftet verftet navn til Krigsmarinewerft Horten og gjennom hele krigen hadde verftet tysk sjef. I Admiral Bochms krigsdagbok skrevet like etter overfallet betegnes Horten verft som svært viktig for den tyske marinen. Ikke bare var det som reperasjonsverft, men også fordi Horten hadde vært base for sjøforsvarsavsnittet fra svenskegrensen til Jærens rev. Dette hovedkvarteret ville tyskerne overta og Horten ble tilholdssted for en av de viktigste militære myndigheter i Østlandsområdet.

Tyskernes regler under krigen

Av Leif Backe, Borreminne

Under ”tyskertiden” 1940-1945 på Horten var det en mengde forskrifter, innskjerpelser, kunngjøringer, politi!! Advarsel, verboten, forordning, achtung. Stort sett var all virksomhet regulert og kontrollert av okkupantene. En sjelden gang var noe allernådigst tillatt, men da etter søknad og skjemaer.

Skipssabotasjen på Marineverftet 27.september 1944

Av Jan Ingar Hansen

På ettersommeren 1944 begynte rykter å gå om at en jager, byggenummer 129 ved Marineverftet i Horten, skulle slepes til Tyskland for å bli ferdigstilt der. En av dem som hørte om dette var Ragnvald Teien, som jobbet på verftet. Han tok saken opp med sin lagfører i Milorg, Børre Høver. Dette ble opptakten til den eneste store skipssabotasjen som D-15 gjennomførte.

Da torpedolageret på Østøya ble sprengt

Søndag ettermiddag 21.januar 1945 hørte Hortens innbyggere tidenes eksplosjon, tett etterfulgt av en enorm røksøyle som steg på himmelen. Historien om sprengningen av torpedolageret på Østøya for 70 år siden (21.januar 1945) er ikke den aksjonen som har fått størst oppmerksomhet selv om målet var å redde livet til hundrevis av sjøfolk.

Russerfanger

Det ble fra høsten 1941 etablert og bygget russiske fangeleire flere steder i fylket, i Horten på Møringa og Vealøs. Dette var russere som ble tatt til fange etter at tyskerne 22.juni 1941 gikk til angrep på Sovjet. Russerfangene drev med lossing, vedhogst og anleggsarbeider.

NS bruk av Nasjonalparken

Av Jan Ingar Hansen

Vi skal helst ikke snakke om det, mest fordi historien ikke tilhører de lyseste episoder i vårt lands historie. Men like fullt er Nasjonal Samlings (NS) bruk av Nasjonalparken i Borre mer enn et tilfeldig valgt samlingssted. I denne artikkelen tar vi for oss NS bruk av nasjonalsymboler og bruken av historiske steder.