Støtte til ro og orden

De dårlige tidene ga rom for streiker, opprør og fremvekst av kommunismen. Særlig i Finnmark var det harde ord og uroligheter. Man fryktet at kommunistene ville få støtte av Sovjet. Både i 1918 (Heimdal), 1919 (Fridtjof) og 1920 (Harald Hårfagre) bidro mannskaper fra marinefartøy til opprettholdelse av ro og orden under streiker i Nord-Norge.

Den mest alvorlige situasjonen var den såkalte ”Hammerfestkommunen” våren 1921. En landsomfattende streik for sjømenn og transportarbeidere utviklet seg da til alvorlige konfrontasjoner i Hammerfest. Regjeringen sendte først opp Farm fra Bergen for å bistå politiet. Fordi store deler av mannskapet på fartøyet åpent sympatiserte med de streikene, kunne Farm ikke bidra effektivt. I stedet ble Heimdal sendt ned fra Vardø. Den ble blant annet brukt som base for innsamlede våpen man fryktet ville bli brukt av de streikende. Da bevæpnede mannskaper fra Heimdal marsjerte i gatene, utløste det en spontan motdemonstrasjon fra byens kvinner, som marsjerte på samme måte med skurekoster! Det ble diskutert om marinemannskapene skulle bære politiskilt, hvilket man avstod fra ettersom de formelt skulle være under skipssjefens kommando. Året etter ga forsvarsledelsen ut en ny ”veiledning for bruken av militære avdelinger til opprettholdelse av offentlig orden og sikkerhet”. Den ga en relativt vid ramme for hvilke tiltak militære avdelinger kunne utføre, men våpen skulle kun benyttes når det var tvingende nødvendig. Veiledningen understreket at militær inngripen kun skulle skje etter politimesterens oppfordring og etter at ”opprørsloven” tre ganger var opplest for aktuelle demonstranter.