Olav Tryggvason

Vårt første egentlige nye marinefartøy siden 1923 ble derfor mineleggeren Olav Tryggvason. Det skulle i utgangspunktet være et artilleriskip, men fordi det virket mer defensivt og politisk korrekt å bygge en minelegger, ble det bestemt at fartøyet også skulle dekke denne funksjonen. Samtidig hadde man behov for et nytt skolefartøy.

Gjennom det meste av mellomkrigstiden var det panserskipet Tordenskjold som hadde fungert som skoleskip, men det begynte å bli gammelt og var dyrt i drift. For å få plass til ca 55 kadetter på det nye fartøyet, måtte man bygge messe og banjer på det som var minedekket. Disse måtte derfor kunne rigges ned hvis man ville montere mineskinner og ta om bord miner, hvilket ikke ble gjort.