Statsoverhodenes forspill i Horten

Statsoverhodenes forspill i Horten

Av Sven Andreas Hansen

(gjengitt med tillatelse fra Borreminne-redaksjonen)

Kongelig Norsk Seilforening arrangerte bare dager før krigsutbruddet i 1814 Europa-uken i Horten, 16. - 19. juli 1914, den fjerde i rekken. Tilstede var mange av statsoverhodene og deres nærmeste familie. Ingen viste at de bare dager seinere sto på vær sin side av en blodig verdenskrig.

Europa-uken er en stor internasjonal seilerkonkurranse arrangert etter oppdrag av "The International Yacht Racing Union". I 1914 arrangerte Kongelig Norsk Seilforening denne seilerkonkurransen for første gang i Norge. Dette var den fjerde i rekken av slike store konkurranser.

Den vesentligste del av seilasene foregikk utenfor Horten, og med Horten som sentrum for arrangementene. Seilasene fortsatte i Oslo. (Under Europa-uken i 1914 var navnet på vår hovedstad Kristiania. Jeg har av praktiske grunner valgt å bruke Oslo. Dette navnet fikk hovedstaden tilbake i 1925. forf. anm.), og ble avsluttet i Marstrand.

Gjengangeren hadde en velkomsthilsen på første side onsdag 15. juli 1914, i engelsk, tysk og norsk utgave. Hilsenen hadde denne ordlyd, etter nedenstående tegning:

"For første gang holdes Europa-uken i Norge, og den vesentligste del av seilasene vil foregå fra denne by. Da beslutningen om å legge regattaen til Horten ble tatt, vakte det glede og tilfredshet i vår by. Men jo mere dagen nærmet seg for Europa-ukens start, desto mere engstelige følte vi oss for at de fordringer man med rette kan kreve av oss, ikke skulle kunne oppfylles. Vi har ikke stort at by besøkende.

Horten er en liten by på 10.000-11.000 mennesker. Innbyggerne lever sitt stille liv i sine små hus med velstelte haver, hvor roserne dominerer. Vi har ikke flotte bulevarder og europeiske forlystelsessteder. Vi byr kun på en helsebringende luft, en frisk bris. Den mangel på komfort, som noen og hver vil komme til å savne, håper vi ikke vil føles alt for sterkt.

Vi ønsker at gjøre alt for vår bys gjester. Men hvis det skulle klikke for meget, ber vi at dere vil forstå vår gode vilje i gjerningenes sted.

Vi ønsker alle velkommen til vår by, rosenes by. Vi ønsker at Europa-uken må bli en vellykket kappestrid. Vi ønsker at alle fremmede må befinne seg vel hos oss og bringe med seg hjem et lyst minne fra denne by, som dens egne innbyggere holder av, og som vi gjerne vil ha andre til å synes godt om.

VELKOMMEN!"

Tidligere var Europa-uken blitt holdt i Cowes (Storbritannia) i 1911, Kiel (Tyskland) i 1912 og i Solent (Frankrike). For 1914 sto valget mellom Spania og Norge.

The International Yacht Racing Union valgte 1914 og 1915 for de to landene, og lot landene velge seg i mellom. Det var et omfattende 100-årsjubileum, 1814-1914, i Oslo dette året, og generaldirektør Sam Eydes samtaler med kong Alfonso av Spania personlig gjorde utslaget: Norge fikk seilasene i 1914.

Det var også mye diskusjon om stedsvalget. Her var Hankø lenge sterkt inne i bildet, men falt ut på grunn av prisforlangender fra hotelleieren på Hankø. Andre steder som KNS hadde erfaringer med, var Horten, Moss, Tønsberg og Larvik. Horten gikk av forskjellige grunner av med seieren. Den assistanse Marinen kunne gi i Horten hadde en avgjørende betydning ved valget.

Havnesjef i Horten under Europa-uken, var tannlege Christensen. Han hadde en stor og vanskelig oppgave med å skaffe alle de 132 deltagende seilbåter en skikkelig ankerplass. Av disse båter var 33 utenlandske.

De nasjoner som deltok, i tillegg til Norge, var Danmark, England, Finland, Nederland, Russland, Sverige og Tyskland. Seilerne var gitt nummer på havnen, de største båtene ytterst, og de mindre båtene lengre inne, etter sin klasse og størrelse. Ytterst lå havseileren "Hamburg" B sort, slank og elegant. De mest celebre gjester, keiserskonnerten "Meteor II" og "Germania" ble plassert på Langgrunnen, sammen med den tyske femtenmeteren "Paula III", og dens vakre, engelske kolleger "Maudrey" og "Pamela". Dette var de vakreste båter som hadde passert Færder til den tid. Havnesjefen hadde tatt godt vare på alle båtenes ønsker og spesielle behov.

Dommere under seilasene var blant andre kommandør A. Berglund, ingeniør Finn C. Knudsen, overingeniør Roshauw, ingeniør Wisbeck, direktør G. A. Sinding og grosserer Johs. Lunde. Dette var gode seilere med mangeårig erfaring innen seilersporten, både utøvende, administrativt og konstruksjonsmessig.

Tirsdag 14. juli og onsdag 15. juli ankom seilerne suksessivt, og det var et hektisk liv både på havnen og på land. Man regnet med at dette seilerstevnet, som det fjerde i rekken, ville bli det største av dem alle hittil.

Interessen fra deltagernes side var langt større enn ved Kieler-uken, eller en ordinær Cowes-regatta. Journalister og fotografer var kommet, i stort antall, fra de deltagende nasjoner. Aftenposten og Tønsbergs Blad hadde utsendte medarbeidere på plass i Horten. Alle snakket om været og vinden, som jo ville være avgjørende for Europa-ukens suksess.

Sjømilitære Samfund, Sjøkrigsskolen, Ekserserhuset og Lystlunden var blant de sentrale steder for gjennomføringen av de administrative, selskapelige og fornøyelsesmessige aktiviteter.

Om kvelden den 15. juli var seilerflåten samlet på Langgrunnen og på Indre havn. Det var cirka 230 flaggprydede fartøyer. Da tar vi med en hel flåte seilere som ikke skulle delta i seilasene, men som møtte opp for å delta i folkefesten.

I et festpyntet Ekserserhus ble det onsdag 15. juli holdt en stor velkomstseksa (mottagelse) for seilere og andre. Det var en tilstrømming av folk langt over arrangørenes forventninger, og en del improviserte arrangementer måtte ordnes. Det var ventet 500 til seksaen (som egentlig betyr et måltid klokken seks, red. anm.), men det ble antydet at 1500 mennesker fant veien til den store mottagelsen.

Ekserserhuset var vakkert pyntet med flagg og girlandere, som skapte et pent og smakfullt interiør. Marinemusikken hadde fått plass på galleriet, og de spilte slik at en følte den internasjonale stemningen.

ved et reservert bord var formannen i Kongelig Norsk Seilforening, presidenten for Europa-uken, generaldirektør Sam. Eyde med frue, plassert, sammen med sine spesielle gjester. Dette var blant andre presidenten for den tyske yachtklubb, von Schiller Buckhagen med frue, kommandør O. Gade, som var fungerende sjef for 1. Sjømilitære Kommando, Colin Archer, ingeniør Johan Anker og representanter for andre, utenlandske seilerklubber.

Ingeniør Johan Anker holdt først en kort tale for deltagerlandenes monarker. Deretter holdt generaldirektør Sam. Eyde følgende tale:

"Lar man øynene gli utover Horten havn og ser den prektige flåte som er samlet til lystig sport, da slår sjømannens hjerte sterkt, og blodet strømmer raskere gjennom årene. Det er ikke alene den sportslige interessen som knyttes sammen, men der er også følelsen av at nasjonene gjennom denne sport kommer nærmere i vennskap.

Norge har dristet seg til iår å invitere hele Europa. Plassen er ikke stor,  og lokalitetene som vi byr dere er ikke så vakre som dere er vant til i Kiel og Cowes. Vi kan imidlertid by dere en hjertelig velkomst og oppriktig gjestfrihet.

Som dere ser har våre damer innfunnet seg for å hilse på dere. Heri Norge kan seilerne ikke tenke seg en fest uten av damene er med.

Norges kyst er barsk. Men når dere lærer den nærmere å kjenne, og hva som ligger bakenfor, vil dere se at vennskap og elskverdighet kan blomstre. Jeg håper at dere alle føler vår gjestfrihet."

Generaldirektør Sam. Eyde avsluttet den flotte talen med å utbringe et leve for de fremmede gjester. Hr. Schiller Buckhagen takket hjertelig på vegne av gjestene, for de vennlige ord, og den fine mottagelsen i Horten.

Etter dette holdt generaldirektør Eyde en beveget tale for Marinen, med hovedvekten på orlogsstasjonen i Horten, som hadde vist KNS meget stor imøtekommenhet og elskverdighet under forberedelsene til Europa-uken. Kommandør Oscar Gade takket for de hyggelige ordene, og ønsket seilerne god vind og pent vær i dagene fremover.

Varmen var trykkende og kaffen ble derfor servert utendørs, hvor de fleste søkte å få plass under de store løvtrærnes luftige kroner. Senere ble det spilt opp til dans i Ekserserhuset.

Den store velkomstseksaen ble meget vellykket. Dette må i stor grad tilskrives restauratør Davidsen ved "Sørbye hotell", som hadde overtatt ansvaret for forpleiningstjenesten under Europa-uken.

Torsdag 16. juli ble det heist stor flagging på Marinens fartøyet i Horten klokken 09.00. Kongeskipet "Heimdal" ankom klokken 10.00, med Hans Majestet Kong Haakon VII ombord. Kongens adjutant var E. Otto. De reglementerte æresbevisninger ble gitt av fartøyene på havnen. "Heimdal" gikk til bøye på Indre Havn. De militære sjefer avla sine visitter ombord, og kong Haakon ble ellers ønsket velkommen og tatt godt vare på av generaldirektør Sam. Eyde og ingeniør Johan Anker.

Det var tydelig at kong Haakon var meget opptatt av Marinens "ve og vel". Kongen inspiserte nemlig Marinens fartøyer på havnen. Dette var midt oppe i den perioden hvor vår nye ubåtdivisjon var under etablering. Dampkorvett "Ellida" var etter ombygging blitt moder- og hjelpefartøy for ubåten "Kobben", "A1" og de nye ubåtene "A2", "A3" og "A4" fra 16. mai 1914.

Kongen ble mottatt av divisjonssjefen, kaptein C. Tank-Nielsen. Kong Haakon inspiserte ubåtene slik:

"Kobben", "A1" - fredag 17. juli klokken 10.00-11.30. skipssjef, premierløytnant T. K. Olafsen, NK, premierløytnant S. Houlder.

"A2"- som for "A1", skipssjef, premierløytnant O. Seim, NK, premierløytnant T. Sverdrup.

"A3" - som for "A1". Skipssjef, premierløytnant L. Hagerup, NK, premierløytnant K. Lorck.

"A4" - som for "A1", med følgende tillegg: Klokken 09.30 statsminister G. Knudsen ombord og beså fartøyet. Mannskaper var oppstilt. Skipssjef, premierløytnant H. F. Dons, NK, premierløytnant J. H. Sem-Jacobsen.

Den nyeste ubåten, "A4", var tydelig av spesiell interesse, idet statsministeren også besøkte fartøyet. Fartøyet var overtatt/heiste kommando tirsdag 26. mai 1914 klokken 19.00 i Kiel, og kom til Karljohansvern i Horten søndag 31. mai klokken 08.00. Ubåtene var fortøyd ved moderskipet "Ellida", som lå ved kai innerst på Marinens Hovedverft.

Hans Majestet Kongen besøkte og inspiserte også de store marinefartøyer på Horten Indre Havn.

Regattabyen var flaggsmykket hver dag under Europa-uken. Støvet i gatene var imidlertid en plage for gjester og innbyggere. Årsaken til dette var at den ellers stille og fredelige byen, med en drosjeeier, fikk en stor trafikkøkning på de gruslagte gatene. Fra Oslo og Drammen hadde flere drosjeeiere kommet til Horten. De gjorde god forretning.

Kong Haakon hadde også sin egen bil til disposisjon. Det fortelles at drosjeprisene gikk sterkt i været, spesielt om kvelden når seilerne skulle fra Indre Havn og til forlystelsessteder i sentrum. En drosjeeier kunne kjøre inn flere hundre kroner pr. dag. Det var mange penger i den tiden.

Vær og vind hjalp arrangørene meget, og det var svært varmt. Den gode vinden ga seilerne muligheter for en real seilas.

I Lystlunden var det en fin forlystelsesavdeling  med karusell, skytebane med mer. Cirkus Norbeck var også på plass. Lystlunden var meget godt besøkt under Europa-uken. Byens innbyggere gikk mann av huse, og var på plass ved spillebodene og dansegulvet.

Søndag 19. juli var det yrende liv på sjøen og i land på stranden, Vollen, Indre Horten og bryggene. Folk, voksne som barn, ville se på seilasene som startet klokken 12.00.

På Langgrunnen utenfor Horten var kappseilere, robåter, motorbåter, tilskuerseilere, flaggsmykkede dampbåter og et par orlogsfartøyer. D/S "Jarlsberg" hadde ekstratur fra Tønsberg med full last passasjerer. En nå 92 år gammel mann fra Tønsberg, Asbjørn Johansen, forteller at han var med sine foreldre ombord på "Jarlsberg" denne søndagen. Han forteller at kapteinen manøvrerte slik at alle ble fornøyde, og fikk sett seilasene godt. Det lå en flåte til millioner av kroner på havnen og fjorden denne søndagen.

"Heimdal" var på plass med kongeflagget på aktermasten. Kong Haakon fulgte seilasene hver dag fra Langgrunnen, og foretok premieutdeling senere på dagen. Søndag kveld holdt kong Haakon en mottagelse med dans i Sjømilitære Samfund for spesielt innbudte.

Allerede søndag kveld var det noen seilere som satte kursen for Oslo. Hovedtyngden forlot Horten mandag. Tirsdag 21. juli ble det arrangert en Jubileumsregatta i Oslo med etterfølgende seksa på restaurant "Dronningen", og med fyrverkeri om kvelden. Onsdag var det distanseseilas til Marstrand. Her ble Europa-uken avsluttet.

Arrangementet i Horten i 1914 ble meget vellykket, såvel sportslig som på andre måter. Det var noen uhell og havarier på rigg og seil, samt noen mastebrekk. Endel venting må en regne med under så store samlinger av mennesker. Store uhell eller ulykker var det ikke. Horten, Marinen og Kongelig Norsk Seilforening kan ha all ære av arrangementet, som ble en idrettsmessig suksess.

Neste Europa-uke ble arrangert i Sandhavn (Sverige) i 1930, og så ble det ikke flere arrangementer før etter Den annen verdenskrig.

Keiser Wilhelm av Tyskland var på ferie i de norske fjorden i tiden 9. juli til 25. juli 1914, med hele Hochseeflotte, og han var selv ombord på "Hohenzollern". Keiseren var representert under Europa-uken av skonnerten "Meteor" pluss "Hamburg II" og "Paula II". I Tønsbergs Blad kan vi lese: "Den profesjonelle tyske spion Ch. A. Inglis, alias Carl H. Lody, var påmønstret keiseryachten som lå i orlogshavnen i Horten. Han ble samme høst tatt til fange av engelskmennene og skutt i Tower som spion".

I denne sammenheng må vi ha i minne at Den første verdenskrig brøt ut 1. august 1914, bare få dager etter Europa-ukens slutt.