Nye torpedojagere

I tillegg til de fire nye ubåtene fikk Marinen fra 1907-1912 enda tre fartøyer (Teist, Skarv og Kjell), som avsluttet den lange rekken av 27 torpedobåter av 2.-klasse. Disse var en del større enn forgjengere. Fra 1908 til 1913 fikk vi også bygget og sjøsatt de tre store torpedojagerne Draug, Troll og Garm.

Til tross for Admiralstabens anbefaling ble disse de eneste større fartøyene Marinen fikk fra 1905-1914. At man på dette tidspunkt gikk inn for torpedojagere og ikke flere panserskip, skyldtes trolig først og fremst kostnadene. Men de godt bestykkede torpedojagerne var også ansett som et godt motmiddel mot fiendtlige torpedobåter. Samtidig kunne de beskytte våre egen betydelige torpedobåtflåte og til dels undervannsbåtene.

Også Marinens Hovedvert på Horten hadde vært gjennom noen vanskelige år etter 1905. Beslutningen om at de skulle få bygge tre nye torpedojagere, var derfor viktig, for ikke å si avgjørende for verftet. Teknologisk utgjorde jagerne også et veiskille. For de to første, Draug og Troll, presset man den rådende dampskipsteknologien til det ytterste. De nådde en fart på 27 knop. Fra de fire åpne stempelmaskinene sprutet det da så mye olje at maskinistene knapt så hva som skjedde. Til Garm i 1913 installerte man for første gang dampturbiner på et norsk marinefartøy. Disse ble levert fra det tyske Germaniaverftet. Men de var fortsatt kullfyrte, og Garm fikk ord på seg for å være den største kullslukeren i Marinen.  Selv om de sjøgående egenskapene var gode, ble torpedojagerne derfor for dyre i drift. Med unntak av perioden med nøytralitetsvakt ble de derfor ikke mye brukt.