Norge får undervannsbåter

Kaptein V A Geelmuyden var en av flere marineoffiserer som rundt århundreskiftet fulgte godt med på den internasjonale utviklingen av undervannsbåter. I 1901 ble han sendt til New York for å se på deres siste undervannsbåt USS Fulton, og 7. desember 1901 ble han den første nordmann som var med å dykke med en undervannsbåt. I sin rapport understreket han at konseptet ikke var fullkomment, men han anbefalte likevel at Norge burde satse på ubåter ”først og fremst ut fra de forsvarsmessige aspekter” og dernest fordi den ville gi oss ”uberegnelige fordeler” i forhold til en langt sterkere angriper.

Forslaget ble nedstemt i Stortinget i 1902 og lagt til side. Men under unionskonflikten i 1905 hadde Sverige allerede anskaffet sin første ubåt, Hajen, og denne alene skapte stor usikkerhet på norsk side. Da forslaget om anskaffelse av en enkelt ubåt til Marinen igjen ble fremmet i 1907, ble det godtatt, mest som et forsøk.   

Tyskland hadde kommet sent på banen i ubåtutviklingen. Det tyske Germaniaverftet hadde på denne tiden utviklet en undervannsbåt med petroleumsmotor, hvilket var langt mindre brannfarlig enn de tidligere bensinmotorene. At vi valgte å bestille en slik, skyldtes også at prisen var gunstig. Kaptein Tank-Nielsen og løytnant Dons, som skulle være første sjef og NK, ble sendt til Kiel for utdanning og oppfølging. Den 28. november 1909 var det overtakelse og norsk kommandoheis på vår første ubåt, som fikk navnet Kobben.

I denne første pionertiden med et nytt våpen var det selvsagt flere problemer. Kobben, og dens besetning, hadde den vanskelige oppgaven å vise sin berettigelse under øvelser, samtidig som alvorlige uhell skulle unngås. I 1910 gikk vi for sikkerhets skyld til anskaffelse av et stort kranfartøy, som kunne redde ubåten hvis den skulle bli liggende på bunnen. Men heldigvis gikk det bra. Mangler ble utbedret, og små uhell ble skjult for offentligheten. Høsten 1911 ble det besluttet å bestille ytterligere tre ubåter fra Germaniaverftet. De var noe større enn Kobben, hadde en ekstra torpedo i reserve, og de skulle utstyres med den nye og enda tryggere dieselmotoren. De nye ubåtene skulle kalles A2, A3 og A4, samtidig som Kobben skulle endre sitt navn til A1, slik at det nå ble A-klassen. Da første verdenskrig brøt ut, hadde vi også den noe større A5 i bestilling, men den holdt tyskerne tilbake til eget bruk.