1905 løsrivelse og selvstendighet

1905 løsrivelse og selvstendighet

Etter meldingen om unionsoppløsningen 7.juni gikk eskadren til Horten, der den gjennomførte det høytidelige flaggskifte, to dager seinere. Klokken 1000 den 9. juni ble unionsflagget langsomt senket. Salutten tordnet først med 21 skudd for det gamle flagget og da det rene norske orlogsflagget ble heist var det en ny salutt med 21 skudd. Forsvaret var ikke lenger under kommando av Kongen, men av den norske regjering.

Hvor nær var Norge en krig med Sverige og hva var det som skjedde i tiden før 1905 som gav grunnlaget for bruddet?

Mot bruddet og forberedelsene

I 1860-årene ble harmonien mellom våre to land brutt. I Norge fikk den unionsskeptiske venstrebevegelsen vind i seilene, og i 1884 kom de til regjeringsmakten og innledet etter hvert en «knyttenevepolitikk» i unionssaken. Norges mulighet for å føre en egen utenrikspolitikk hadde lenge vært et stridstema. Nå krevde Venstre at Norge burde få et eget nasjonalt konsulatvesen. I 1895 ble det krise og Sverige raslet med sablene. Venstre la seg på en mykere linje og krisen ble overvunnet. Den blusset imidlertid opp igjen, spesielt ved de såkalte «lydrikepunkter», et lovforslag om at et norsk konsulatvesen skulle være underlagt det svenske utenriksstyre. Forslaget ble fremmet av den svenske statsminister Boström i 1904. Det var nå klart for de fleste på begge sider at det gikk mot en unionsoppløsning. Spørsmålet var bare hvordan.

Historisk gjennomgang av året 1905

Da Christian Michelsen i mars 1905 dannet en ny samlingsregjering, var hans drivkraft at kravet om et eget norsk konsulatvesen skulle presses gjennom snarest mulig. Målet var å gi Norge en likeverdig stilling i unionen, og ikke nødvendigvis unionens oppløsning. Man fryktet selvsagt at Sverige igjen ville true med militær makt, men denne gangen skulle vi vise at vi var klare til å kjempe for våre krav.

Admiralstriden 1905 – 1909

Av Jacob Børresen

Da jeg som ung kadett for første gang kom til Horten og Karl-johansvern i 1964, var jeg spent på om jeg kunne finne spor etter min berømte oldefar kontreadmiral U. J. R. -Børresen, sjefen for Skagerrakeskadren i 1905. Jeg fant ingen ting. I Marinemuseets utstillinger var det ikke spor etter ham. På Sjømilitære samfund, der det hang malerier av flere av våre mest framtredende admiraler, var han også fraværende.