Sjøforsvarets (Marinens) overkommando

I mange år var Kommanderende Admiral med sin stab, den som i praksis styrte virksomheten i Sjøforsvaret. Kommanderende Admiral hadde statsråden, regjeringen og Kongen som sine overordnede. Seinere kom ordningen med en overkommando og i mer moderne tid ett felles operativt hovedkvarter. I hovedsak var denne ordningen beregnet på rent operative og taktiske avgjørelser. De mer dagligdagse oppgavene var delegert på et lavere nivå.

De militære kommandosaker hørte for Marinens vedkommende inntil 1815 under «Søekrigscollegiet», fra1815 til utgangen av 1818 under «Marinedepartementets commandoavdeling» og fra 1819 til 1836 under «Søetatens comando»  (Marinekommandoen), underlagt Departementssjefen.

Fra 1836 til 1853 var den øverste kommandomyndighet direkte under Kongen tillagt en admiral som sjef for ”Marinens Commando” og ”Generaladjutantsexpedition”. Fra 1854 gikk man tilbake til den gamle ordning med sjefen for Marinedepartementet

som høyeste kommandomyndighet under Kongen. Under statsrådens periodiske fravær i Stockholm eller når han var sivil, beordredes en admiral eller stabsoffiser som midlertidig sjef for Marinekommandoen. Ordningen stod ved makt til 1884, fra hvilket år kommandoen over Marinen igjen ble henlagt under en admiral som sjef for Marinekommandoen.

Fra 1888 til 1899 førte den øverste kommandomyndighet tittelen «Den kommanderende Admiral for den kongelige norske Marine», i hvilken egenskap han var sjef for Marinekommandoen. Hans stab benevntes «Admiralstaben».

Fra 1899, da Marinekommandoen ble opphevet, innførtes benevnelsen «Kommanderende Admiral», og denne var fra 1899 til 1910 tillike sjef for Forsvarsdepartementets Marinestyrelse. Hans stab benevntes «Kommanderende Admirals Adjutantur».

Under nøytralitetsvernet 1914-18 ble fra 1/1 1915 de militær-tekniske administrasjonsgrener administrativt og militært underlagt Kommanderende Admiral, likesom denne like overfor Hovedverftet ble tillagt samme myndighet som tidligere Marinekommandoens sjef. Marinestyrelsens personell stilledes ved samme anledning til Kommanderende Admirals disposisjon i den utstrekning denne ordning nødvendiggjorde. Samtidig ble Kommanderende Admirals myndighet utvidet til å omfatte alle saker vedkommende marinens militære administrasjonsgrener som ikke var av konstitusjonell betydning, som ikke medførte disponering av pengemidler hvortil der ikke hadde spesiell bevilgning eller som ikke utelukkende angikk pensjon, regnskapsførsel og revisjon. Ordningen ble igjen opphevet fra 15/9 1919.

Fra 1930 til 1933 var Kommanderende Admiral samtidig sjef for Admiralstaben og førte tittelen «Kommanderende Admiral og sjef for Admiralstaben». Fra 1933, da Admiralstaben igjen fikk sin egen sjef, ble tittelen «Kommanderende Admiral» gjeninnført.

I 1941 ble tittelen endret til «Sjefen for Sjøforsvarets overkommando", i 1945 til «Sjefen for Sjøforsvaret», i 1953 til «Sjefen for Marinen» , i 1960 til «Sjefen for Sjøforsvaret" og i 1970 til Generalinspektøren for Sjøforsvaret. Dette med bakgrunn i opprettelsen av Forsvarets overkommando i 1970 hvor alle forsvarsgrener med sine staber ble integrert.

Sjefer Sjøforsvaret (GIS):

I 1941 ble tittelen endret til «Sjefen for Sjøforsvarets overkommando", i 1945 til «Sjefen for Sjøforsvaret», i 1953 til «Sjefen for Marinen» , i 1960 til «Sjefen for Sjøforsvaret" og i 1970 til Generalinspektøren for Sjøforsvaret.

Nestkommanderende for Sjøforsvaret (Marinen)

Ved omorganiseringen i 1953 ble det opprettet en stilling som nestkommanderende i Marinen (i 1960 endret til Sjøforsvaret).

Admiralstaben

I 1898 ble opprettet et midlertidig «Generalstabskontor» i Marinekommandoen. Ved organisasjonen av 1901 ble kontoret utskilt fra Marinekommandoen og organisert som selvstendig institusjon under navn av «Marinens Generalstab», hvilken benevnelse i 1905 ble endret til «Admiralstaben».

Fra 1930 til 1933 var Admiralstaben i henhold til forsvarsordningen av 1927 opphevet som selvstendig institusjon og henlagt under Kommanderende Admiral, som samtidig fikk tittelen: «Kommanderende Admiral og sjef for Admiralstaben».

Fra 1933 har Admiralstaben i henhold til forsvarsordningen av 1933 igjen hatt sin egen sjef.