Haakonsvern

Haakonsvern (Bergen)

Etter krigen ble Karljohansvern etter noe tvil gjenoppbygget, og fortsatte dermed sin funksjon som Marinens hovedbase. Også Forsvarskommisjonen av 1946 (avsluttet 1949) var skeptisk til om Horten var en fremtidig løsning. Etter hvert som Vest-Tyskland ble bygget opp militært som en vestlig alliert, ble det mer sannsynlig at et overraskende Sovjetisk angrep ville komme fra nord. Det satte fart i diskusjonen om en ny-, eller kanskje to nye baser. Den 16. juli 1953 vedtok Stortinget at det skulle bygges en ny hovedbase for Marinen ved Mathopen i Bergen. Året etter besluttet man at den nye basen skulle hete Haakonsvern. Selv om bygging og overflytting ville ta flere år, var det et viktig signal for flere prosesser.

Det var et betydelig område som ble kjøpt/ekspropriert, og det å opprette en helt ny og moderne base fra null var selvsagt en enorm oppgave. Ambisjoner og budsjetter måtte nødvendigvis avstemmes. Norge mente basen også burde være av betydning for NATO. Etter en del forhandlinger kom prosjektet inn på NATOs infrastrukturprogram, slik at budsjettet ble på 210 mill kr, og Norges andel av dette bare 80 mill kr. Det ble dermed mulig å få en moderne base, med flere adskilte kaianlegg, med lagre, tørrdokk og verksteder, som i stor grad kunne bygges i fjellanlegg. Ammunisjons- og drivstofflagre kunne bygges fysisk atskilt fra-, men likevel nær basen. Det ble rom for de nødvendige bygg og anlegg til en samling av skole- og inspeksjonsvirksomheten, og det ble store, fine forlegninger for ulike personellkategorier. Anleggsarbeidene begynte i 1955, og de enorme fjellanleggene var ferdige i 1958. Først til å flytte inn var undervannsbåtvåpenet som fylte 50 år 28. november 1959. Selv om flyttingen ikke var helt ferdig var tårnet til B1 på plass på den nye ubåtkaia, og det var her Kong Olav la ned blomster på jubileumsdagen. De nye verkstedene ble tatt i bruk i mai 1962, og innen Kong Olav var tilbake og foretok den offisielle åpningen 7. juni 1963, var allerede det meste på plass.

Sjøforsvarets hovedbase, Haakonsvern orlogsstasjon, er Nordens største marinebase. Den ligger 15 kilometer fra Bergen sentrum, og har ca. 4000 vernepliktige og militært og sivilt tilsatte. Dette gjør basen til en av de største arbeidsplassene i Hordaland.

Offisiell åpning

Den offisielle åpningen av den nye hovedbasen for Sjøforsvaret ved Haakonsvern, Mathopen ved Bergen, fant sted 7.juni 1963. Dagen var ikke tilfeldig valgt. Årene 1905, 1940 og 1945 er datoen 7. juni er risset inn i historien. Alle datoene er også nært knyttet til Haakon VII. Planleggingen og byggingen ble påbegynt under kong Haakon VII, derfor gav både navnet og datoen seg selv. 

Det var en flott dag, 7.juni 1963, da Kongen, Kronprinsen og en rekke gjester fra inn- og utland gjestet den nye hovedbasen. Kongeskipet passerte saluttbatteriet på Lille Bogøy kl.0950. De kongelige gikk i land på honnørbryggen, der Marinemusikken spilte. Sammen med de kongelige var Sjefen for Sjøforsvaret, viseadmiral Aimar Sørensen og sjefen for Sjøforsvarskommando Vestlandet, kontreadmiral Harald Voltersvik. En garde på 96 mann fra Sjøforsvarets våpenskolesenter sto oppstilt. En strålende opplagt kong Olav inspiserte garden. Han brukte som vanlig god tid og henvendte seg til flere av mannskapene.

Deretter gikk turen til en mottakelse og orientering til det nye velferdsbygget. Deretter var det omvisning på basen, med besøk og oppvisning ved dykkerskolen, i fjellanleggene med verksteder, lagre og tørrdokk. Derfra gikk turen med bil til idrettsanlegget, som i sin tid var imponerende med gressbane, håndballbane, svømmehall, hinderbane og turnhall.  Deretter var det prøveskytingsbanen for kanoner og pistolbanen som sto for tur, før det var omvisning på MTB-stasjonen.

Over 1000 mann var oppstilt og gjestene var på plass da selve åpningsseremonien startet på ettermiddagen. Sjefen for Sjøforsvaret, Forsvarsministeren og H. M. Kongen talte. Forsvarsminister Gudmund Harlem sa i sin tale at innvielsen av Haakonsvern med hovedbase og skolesenter markerer begynnelsen på et nytt kapitel i Sjøforsvarets historie. Kongen sa i sin tale at det hadde vært et stort løft å flytte Marinens hovedbase. Kongen rettet en takk til alle de som hadde vært med på å bygge den opp og regnet med at man ville ta med seg de gode tradisjonene fra Horten.

Presis kl.1300 erklærte Kongen den nye hovedbasen - Haakonsvern - for åpnet. Det ble kommandert «Giv akt» samtidig som det første av de 21 skuddene fra saluttkanonene ble avfyrt. Deretter fulgte «Ja, vi elsker», spilt av et sammensatt korps fra Marinemusikken og Distriktskorpset Vestlandet. Langs veien til velferdsbygget tok skolebarna oppstilling og hyllet de kongelige som sammen med gjestene spaserte dit for å innta festlunsj. 125 gjester ble servert kald laks og jordbær.

Etter lunsjen var det tid for siste del av programmet, en parade av basen og fartøyenes besetning som defilerte forbi Kongen som sto på ærestribunen som for anledningen var bygget opp på hovedkaia. Etter paraden gikk kongen om bord i Kongeskipet for å seile med det til Oslo. Kronprinsen tok toget over fjellet.

Da basen ble åpnet 7. juni 1963, ble den betegnet som ”Bergens nyeste drabantby”, med ”kjempeanlegg i fjellet”, ”sinnrik dykkertank” og ”Norges største og mest moderne idrettssenter” (VG, 8. juni 1963). De fleste av anleggene fra 1963 er i drift i dag, men de siste årene har Forsvarsbygg gjennomført omfattende byggeprosjekter for å modernisere og styrke basen for et mer kraftsamlet sjøforsvar. 

De fleste institusjoner ved den tidligere hovedstasjon Karljohansvern, Horten, ble flyttet hit. Basen har utrustningskaier, verksteder og opplagshavn for Marinens fartøyer. Tørrdokk, lager og en stor del av verkstedene er i fjellanlegg. Ved Haakonsvern er samlet hovedtyngden av alle avdelinger som har ansvaret for styrkeproduksjonen i Sjøforsvaret. I tillegg til ledelsen for Haakonsvern orlogsstasjon er Generalinspektøren for Sjøforsvaret med stab, sjefen for Kysteskadren, sjefen for Kystvaktskvadron Sør og Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter for maritim krigføring, KNM Tordenskjold, her. Basen ble delvis finansiert ved midler fra NATOs infrastrukturprogram.

Ved siden av å være hjemmehavn for de fleste av Sjøforsvarets fartøyer, huser Haakonsvern i dag Sjøforsvarets skolevirksomhet, Sjøforsvarets befalsskole, Generalinspektøren for Sjøforsvaret og Forsvarets logistikkorganisasjons sjøavdelinger. Basen har en sterk tilknytning til Bergen, som har vært en sjøfartsby og et nasjonalt maritimt tyngdepunkt siden Olav Kyrre grunnla byen i 1070 e. Kr.

Haakonsvern kan beskrives som et lite samfunn med egen brannstasjon, sykestue, barnehage, postkontor, kirke, lege- og tannlegekontor. Velferdsbygget spiller en nøkkelrolle for å skape trivsel. Bygget rommer kantine med internettilgang, kino, frisør og bibliotek. Det gode treningstilbudet på basen blir ytterligere styrket når nytt militært treningsanlegg åpner høsten 2011.