Fredriksvern

Fredriksvern (Stavern)

29. januar 1750 besluttet den dansk-norske kongen, Fredrik V, at det skulle bygges et galeiverft og en flåtestasjon i Stavern. Bakgrunnen for beslutningen var forholdet til Sverige. I løpet av 1600-tallet hadde Sverige etablert seg som en europeisk stormakt med en betydelig marineflåte. Forsvaret av Norge var i stor grad basert på styrken til den dansk-norske fellesflåten.

Stavern ble valgt på grunn av stedets strategiske plassering, gode havn med to utløp som lett kunne beskyttes. Dessuten hadde Stavern etablerte forsvarsverker ved fortet på Citadelløya. I 1791 sto det befestede verftet ferdig.

Allerede i 1754 kunne verftssjefen innberette at ”alle bygninger (…) som efter Ordre skulde opføres af Muur og Bindingsverk er til 1754 Aars udgang bragt udi fuldkommen Stand undtagen Kirken og de feilede Afdeelinger i Magazinet”.

Fartøysbyggingen kunne dermed begynne, men København holdt igjen og det første fartøyet, galleien Moss, gikk av stabelen først i slutten av september 1762. Deretter fulgte en rekke fartøyer og i 1774 var Fredriksvern flotiljen komplett ved sjøsettingen av verftets eneste fregatt, Christiania. Da det på begynnelsen av 1800-tallet ble uro og flere krigshandlinger var det på tide og fornye fartøyene i flotiljen. Nye og bedre fartøyer ble bygget. Et av dem var orlogsbriggen Fredriksvern, som gikk av stabelen i 1814.

Opprinnelig navn var Fredriksvern Verft (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)). Stasjonen hadde omfattende festningsverk, voller, vollgraver og mange bygninger. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen (1751), vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset.

Fra 1814 var Fredriksvern Verft også hovedbase for den norske orlogsflåten. I 1817 ble underoffisersutdannelsen Sjømilitære Korps opprettet, bygget på det Kanon Compagnie og Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750.

Da det i 1818 ble bestemt at det skulle bygges ny flåtehavn på Horten var det blant annet begrunnet med at havnen i Stavern var for liten til den flåten Norge skulle ha, og at den var vanskelig å forsvare mot angrep fra landsiden.

Frem til midten av 1850-tallet var Fredriksvern fortsatt vår hovedbase, som gradvis ble overflyttet til Horten. I 1864 var det formeldt slutt da Krigsskolen som siste avdeling flyttet til Horten.

 Verftet har senere huset Luftvernregimentet (senere Luftforsvarets skolesenter Stavern). Den siste militæravdelingen flyttet fra Fredriksvern i 2002.

Fredriksvern Verft eies fortsatt av Forsvaret og forvaltes av Nasjonale Festningsverk, en enhet i Forsvarsbygg. Justissektorens kurs- og øvingssenter leier store deler av verftsområdet av Nasjonale Festningsverk og er den største virksomheten på Fredriksvern Verft. Fredriksvern Verft er et stort etablissement. Den har en brutto bygningsmasse på om lag 40 000 kvadratmeter, fordelt på 45 bygninger. Av disse har tjue bygninger status som vernet med et samlet bruttoareal på om lag 14 000 kvadratmeter.

Fartøyer gått av stabelen Fredriksværn 1750-1814

Her følger en oversikt over fartøyer som gikk av stabelen fra Fredriksvern verft i tiden 1750 til 1814