Marinens sykehus, Karljohansvern

Marinens sykehus, Karljohansvern

Det var, naturlig nok, Marinens Sanitet som besørget legevirksomheten på Horten under anleggstiden. I 1828/29 ble det første Marinens sykehus på Horten bygd i Ollebakken, like nedenfor den senere verftsskolen. Dette sykehuset var i drift til det nye på Carljohansvern stod ferdig i 1848.

Da pasientene flyttet ut fra sykehuset i Ollebakken, ble bygningen omgjort til leiligheter for offiserer, bl.a. bodde kommandør Proet her. I noen år var bygningen også øvelseslokale for musikkskolen. Den måtte sammen med verftsskolen vike grunnen til fordel for to boligblokker på slutten av 1960-tallet. Nesten hele den gamle bebyggelsen i Ollebakken er nå borte.

Den første korpslegen var Peter Heiberg, som vi hører om i 1828 i forbindelse med oppføringen av det gamle Marinens Sykehus i Ollebakken. Hans etterfølger var den danskfødte Carl Wilhelm Rønne, som virket her i 45 år, fra 1837 til 1882. Han ble det nye sykehusets første overlege, i 1848, og i 1865 ble han også overlege i Marinen.

Marinekommisjonen hade foreslått å bygge ”.. et Sygehuus for 100 Senge”, men så stort ble det ikke. Men av hensyn til sykdommenes egenart hadde sykehuset ikke plass til mer enn 86 pasienter. Dette var likevel nok og sykehuset kunne innimellom ta imot sivile pasienter fra byen og distriktet. Sykehuset ble påbegynt i 1841 og ferdig i 1848. Det kostet cirka 41.000,- Spd. Sykehuset hadde åtte rom med 10 senger, i tillegg to rom med to senger og fire enerom. Sykehuset hadde en avdeling for menn og en for kvinner. Sykehuset var bygget i en u-form og besto av en hovedbygning mot gaten og to sidefløyer. På nordsiden, parallekt med hovedbygget lå badehuset, forbundet med fløyene gjennom to lange korridorer. Innefor sykehusmurene var det en inngjerdet park. Rundt hele sykehuset gikk det en stor høy mur, verftsmuren. På den måten lå sykehuset og sykehusparken skjermet fra resten av anlegget.Parken fungerte i tillegg til rekreasjonsområde også som kjøkkenhave for sykehuset.

Hovedbygget var i to etasjer, oppført i pusset teglstein. Det var 39 meter langt og 12,5 meter bredt. Hver sidefløy var 9 x 12 meter og hele bygningen var 10 meter høy. Inngangen var plasert midt på hovedbygget og besto av en bueformet portal. Portrommet var gjennomgående og ledet inn til gårdsplassen. Det var beregnet på kjøretøy og fra passasjen var det dører inn til korridorene på begge sider.

Hovedbygningen hadde midtkorridorer me dværelser på begge sider, mens fløyene hadde korridorer på siden som vendte mot gårdsplassen og med bare ett værelse i bredden. I første etasje var det forskjellige kontorer og apotek, i tillegg til pasientrom. I andre etasje var det i tillegg til pasientrom, operasjonsstue og rom for oppvevaring av utstyr. På ”korridorens nordre side ere 2 værelser til Vaagekonen”. Loftsetasjen hadde to arbeidsrom for rekonvalsenter, et for kvinne rog et for menn. Kjøkkenavdelingen lå i sokkeletasjen, der var det plass både til matlaging og bryggerhus og bakerovn. For øvrig var det forskjellige oppbevaringsrom for matvarer, kull og annen brendsel, samt pikeværelse.

Badehuset var en lav en etasjer av pusset tegl. Hadde valmet tak og var like langt som hovedbygningen. Det inneholdt rom for karbad og dampbad, omkledningsrom delt i to avdelinger for kvinne rog menn. I badehuset var to rom beregnet for isolasjon ved epedemier og obduksjonsrom og likstue med utgang til parken via en liten port i gjerdet slik at en ikke behøvde å gå gjennom sykehuset.

Det var Rønne som anla den vakre hagen ved sykehuset.

Marinens sykehus ble lagt i ruiner av allierte styrker i februar 1945 i forbindelse med bombingen av verftet. Sykehuset ble aldri bygget opp igjen. Som erstatning flyttet miltærlegen og hans folk inn i det gamle epedemisykehuset og det ble bygget en ny sengepost i tilknytning til dette. Samtidig hadde byen fått sitt eget sykehus opp i åsen (Horten sykehus).

Overleger ved Marinens sykehus:

1833-1836              J.C.H. Skjelderup

1837-1882              C.W. Rønne

1882-1892              L.J. Lie

1892-1901              O.W. Lindboe

1901-1902              S.I Rynning

1902-1911              J.K. Jansen

1911-1916              C.L. Manthey

1916-1918              W.A. Møller

1918-1938      K. Haugseth (sivilt ansatt 38-40 og den siste overlege ved sykeuset)

 

Utenom marinelegene var det ikke flust med legehjelp i marinebyen. Så seint som ut i femtiårene måtte hortens-folk i stor utstrekning gjøre bruk av distrikts­legen i Åsgårdstrand. Men i syttiårene tok private leger til å praktisere i ladestedet. Horten fikk stadslege i 1914. Den første jordmoren på Horten var Kristine Fredriksen, som begynte sin praksis på Rustad grunn i 1843. Johanne Struve ble autorisert i 1852 og beskikket to år senere. Hun hadde sitt arbeid på Karljohansvern og bodde i Nybyen.

Apotekervarer måtte ofte hentes i Holmestrands eller Tønsbergs apo­teker. I 1850 hadde Borre kommunestyre varmt uttalt seg for opprettelsen av et apotek på Horten. Uttalelsen var foranlediget av en søknad til Kongen fra exam. pharmac. W. Eckell om bevilling til å opprette et apotek her. Det ble avslag. Året etter bemyndiget kommunestyret ordføreren til å søke Kongen på nytt. Det ble pekt på at det var noen små apotek ved Verftets sykehus og hos den legen som var ansatt ved Verftet. Den 22de september 1852 forelå bevilling til apotek på Horten, og apoteker Joh. Krohn begynte sin virksomhet like etter, i sydvestre hjørnet av det nåværende torget. En julidag seks år senere brant apoteket ned. Det ble berget så meget av legemidler, redskaper og apparater at apoteket allerede samme dags etter­middag var i stand til å tilfredsstille øyeblikkets behov. Apotekeren flyttet nemlig over til et annet lokale ved Storgata som han også eide, og hvor han tidligere hadde startet apoteket.

Noen fast tannlege fikk ikke Horten før i 1885, da Sofie Frederikke Ring opprettet praksis her. I sekstiårene var «Hof-Tandlæge» Kroll en fast gjest. Han averterte at han var å treffe på Madam Sørbyes Hotel. Frk. Ring var alene til i slutten av nittiårene. I 1902 hadde Horten 4 tannleger.