Vaktholdet

I vaktlokalene i Verftsporten (store verftsport), i hovedvakten og utkikkstårnet på fortet skulle det til enhver tid, døgnet rundt, være tjeneste. Dette medførte en vakttjeneste som føler:

  • Hovedvakten med politibetjent, 3 politi og brannkonstabler, 1 ordonnans.
  • Vakten på Fregattbedingen besørges av 1 mann av gangen
  • Vakten på flyvevesenets område på Møringa besørges av 1 mann av gangen
  • Vakten i utkikkstårnet på fortet Citadellet, besto av 2 mann i tidn 2100 til 0730. På dagtid besørges vakten av 1 mann av gangen.
Brannberedskap og utstyr

Stasjonen hadde hovedtyngden av materiell i ”sprøitehuset” som lå ved verftsporten. I tillegg var håndkjerrer med brannslanger stasjonert på følgende steder:

  1. Gamle Horten
  2. Ved laboratoriet
  3. Ved Tømmerforrådet
  4. Ved torpedoskuret for 2.kl. torpedobåter

Seinere ble motorsprøyter med slangemateriell stasjonert på Eikstranda, Vealøs, Østøya og Mellomøya. Da hadde også stasjonen fått egen brannbåt med motorsprøyte og slangemateriell. Denne lå fortøyd ved Sjømilitære Korps sin brygge i Skjerkebukta. Da var MKØ 2 reserve brannbåt. Den lå vanligvis ved Sykehsubryggen.

Kontroll og vaktrundene

For å registrere og kontrollere at vaktrundene ble gjennomført riktig hadde vaktmannskapene en stor klokke som markerte klokkeslettet når mannskapene på sin runde var innom kontrollpunktene. Her hang det ulike nøkler som ble brukt til å trekke opp klokkene. I skipsbyggeriets verksted, i det mekaniske verkstedet var det i tillegg fastmonterte klokker som måtte trekkes opp.

 

Alle dager etter arbeidets slutt ble det foretatt ”ildvisitasjon” på en rekke steder. Nær innpå hele verftsområdet og verksteder på øyene og Møringa står på listen:

 

Ekvipasjens garasjer

Pussestuen

Kanonkontrollens rom

Bygningsvesenets santlige verksteder og ildrum

Bryggerhusene

Artilleriets samtlige verksteder og ildrum

Laboratoriet

Magasinenes samtlige ilderum

Barakkskuret

Dokkskuret

Mek. Verksteds forskjellige rum og loft

Støperiet

Kobbersmien

Maskinoppstillerens arbeidsrom i kanonskuret

Bradebenkens og takkelloftets arbeidsrom, kontorer og loft

Spanteplanet med lagerrom, arbeidsrom og kontorer

Kjeleverkstedet

Herderommet

Skipsbyggeriets mek.verksted og Bygningsvesenets kontorer

Panserverkstetdet med kontorer

Nysmien og hammeren

Korvettbedingen med kontorer og spanterom

Masteskuret med kontorer

Minevesenets kontorer

Torpedo- og Mineverkstedet med kontorer

Elektriske verksted og radioverkstedet med kontorer

Ladestasjonen (akkmulatorhuset)

Torpedomagasinets ildrom

Rofartøyskuret

Torpedobåtskurene

Akkumulatorfabrikken

Navigasjonsvesenets verksteder, kontorer og loft

Malerverkstedet

Kontorbygningen (Hovedbygningen) med sidebygninger, alle rom og loft

Samtlige spisestuer

 

Disse stedene skulle inspiseres to ganger etter arbeidstidens avslutnig på ettermiddagen. Den første umiddelbart etter arbeidets slutt, den andre i løpet av de kommende to timer. I paragraf 77 heter det at ”Ildvisitasjonen foretase av inspeksjonshavende politibetjent på verftet assistert av der patruljernede politi. Og brandkonstabler”.  Videre er det beskrevet at politibetjenten personlig skal foreta innspeksjon av mekanisk verksted og skipsbyggeriets verksted seinest en halvtime til tre kvarter etter arbeidstidens slutt. Deretter skal det foretaes visitasjon 2 ganger med en times mellomrom, og seinest en time etter betjentens visitasjon.

Som vi forstår var det et omfattende kontrollarbeid korpset måtte gjøre hver dag. Årsaken var selvsagt den store faren for branner og da spesielt i de rom der det ble benyttet ovner og ild til bearbeiding av matriell. Skulle det være overtidsarbeider på noen av disse stedene, skal inspeksjonen gjentaes på samme måte etter at overtidsarbeidet er avsluttet.

Så vidt vi kan se var det to patruljernede konstabler i tillegg til betjenten som skulle foreta inspeksjonene. Klokker skulle trekkes opp som dokumentasjon på at inspeksjonen var utført. I praksis betød dette at nærmest alle bygninger og rom på skipsbyggeriet skulle gjennomgåes, minst to timer hver ettermiddag / kveld. Et omfattende og tidkrevende arbeid. Som om dette ikke er nok hadde patruljene ansvar for å låse samtlige kontorer og ytterdører til kontorer, ”Kl. 15.00 avlåses samtlige kontorer, hvor der ikke fremdeles arbeides, og de øvrige der således ikke kan stenges på den tid, avlåses av en senere runde, hvorefter hoveddøren avlåses og samtlige nøkler bringes på sin plass i vakten. Kl. 0700 åpnes hoveddøren.

 

Varsling

Det var på denne tiden brannsignalapperater oppsatt flere steder på Karljohansvern. Signalene fra disse gikk rett til vaktrommet i Verftsporten. Direktevarsling var det også på sykehuset. Varslingsanlegget ble kontrollert hver lørdag.

For å varsle brann var det montert alarmklokker i privatboliger utleid til offiserer ved distriktskommandoen, polititjenestemenn, rørleggere, formenn ved ekvipasjen og sjåfører. Det var også montert alarmklokken i vaktlokalet på Gamle Horten og i kassernen.

Seinere kom det brannsirene på vaktbygningen for varsling av større branner. Da ble alarmklokkene i boligene erstattet med høytalere. Det ble daglige prøver kl.0900 av varslingssirene og høytalere. Det ble også montert luftvernsirener forskjellige steder på Karljohansvern. Senralen for anlegget var i hovedvakten. Det var også egene anlegg for intern bruk ved M.T.M.Is anlegg på Apenes og ved MTB-stasjone på Vealøs.

 

Fløytesignaler for arbeidstid

På alle arbeidsdager skulle det gies to fløytesignaler ett kvarter før arbeidstidens begynnelse. Ved arbeidets begynnelse om morgenen, til lunsj, etter lusj og ved arbeidets avsluttning på ettermiddagen ble det benyttet ET fløytesignal. Signalene skulle gies av ”den på verftet patrulerende politi- og brandkonstabel.

Det ur der anvendes for av- og pålydningsklokkeslettene, kontrolleres daglig ved Navigasjonsvesenet”.