Politimannskapene

De to politibetjentene som ble ansatt fra begynnelsen synes i liten grad å ha bidratt til at det ble slutt på ”festlighetene” for i det første året i ladestedet Hortens historie, nærmere bestemt i ”kommunestyrets” møte den 14.oktober 1858, ble det vedtatt at 324 speciedaler av den innkomne brennevinsavgiften skulle brukes til utvidelse av politivesenet. Samme møte vedtok å straks ansette 6 politi- og brannvektere til en lønn av 5 speciedaler per måned. Politi- og brannvekterne skulle tjenestegjøre i vinterhalvåret fra 1.oktober til utgangen av april.

I ”kommunestyrets” møte i oktober året etter, ble det bevilget lønn til 6 politi- og brannvektere for vinterhalvåret med 210 speciedaler. Og under posten ”Delekvent- og politivesenet” ble det bevilget 648 speciedaler som lønn for 3 faste politibetjenter og 3 ekstrapolitibetjenter. Denne bemanningen synes å være holdt på samme nivå frem til 1892. Det året ble det bevilget penger til 4 faste politibetjenter, 2 ekstrabetjenter og 6 vektere.

Politistyrken i Horten ble uforandret frem til 1902 da vektervesenet opphørte og kommunestyret bestemte at polititjenesten skulle omorganiseres.  

Verftet bevilget til sivilt vakthold og branntjeneste hvert år frem til 1900 penger spesifisert i marinebudsjettet til Carljohansværn politi- og brandkorps.

Fra 1900 fikk politikorpset omtrent den formen den skulle ha frem til nedleggelsen. 

For å få et inntrykk av hvordan politikorpset var bygget opp og hvilke oppgaver de hadde ansvaret for har vi valgt 1926 som et eksempel. Først litt avgrensninger;

I 1926 beskrives orlogshavnens område å være begrenset av en rett linje fra Løvøyas nordpynt til nordpynten av Østøya. Derfra i en rettlinje til nordøstpynten av Vealøs og videre til østpynten av Møringa. Til havneområdet hører derfor sundene mellom øyene og derfra hele bassenget, avgrenset til fastlandet rundt hele havnen. I tillegg Kanalen. I 1926 var Kanalhavnen, det som i dag betegnet som fyllinga båthavn, en del av havnevesenets ansvarsområde.

Verftsområdet er beskrevet å være alt innenfor verftsmurene, samt det området som var nord for det avsperrede gjerdet på Møringa. I praksis hele flyfabrikkens område. Hovedinngangen til verftsområdet var gjennom det som ble betegnet som store verftsport. Dette ar porten midt på bygningen som fikk sitt navn fra denne – verftsporten. Her holdt som kjent blant annet brann og politikorpset  til og hadde sine vakt- og soverom. Rom for slukkeutstyr – sprøitehuset. Det er helt spesielt i norsk sammenheng at orlogsstasjonen hadde eget politi og brannkorps (heretter betegnet som korpset), riktignok het det i vedtektene for korpse at de for Hortens by til enhver tid fastsatte politivedtekter og sundhetsforskrifter også gjaldt for Karljohansvern, men byens politimester hadde ingen fullmakter på orlogsstasjonens område. Korpset besto av en politioverbetjent og for øvrig av politibetjenter, politi- og brannkonstabler. I tillegg til disse mannskapene var det tilsatt en oppsynsmann med politimyndighet på hver av øyene Østøya og Mellomøya. I en kort periode hadde også Vealøs sin egen oppsynsmann.

Til vakttjeneste ved siden av tjenestemennene i korpset ble det benyttet militært personell. En periode het det at som vaktkommandør i hovedvakten skulle det til enhver tid tjenestegjøre en eldre underoffiser fra Sjømilitære Korps. Etter hvert som oppgavene ble av mer politi og brann relatert karakter og ikke lenger i like stor grad preget av behovet for militærfaglig sikring, ble oppgaven som vaktkommandør overlatt til en politibetjent, med betegnelsen vaktsjef. Korpset var underlagt Distrikssjefen ”1ste officer ved Distriktskommandoen (eller den officer ved Distriktskommandoen som måtte bli bestemt) er chef for stasjonens vakt-, politi- og brandstyrke.

Ansvaret for korpset var regulert gjennom to regelverk; ”Bestemmelser for Karljohansverns brandveses utrykning til og tjenestegjøring under brand” og ”bestemmelser vedrørende orden, politi, vakt M.V. (Ordensregler) for Karlohansvern”.  Fra tidligere var det ”Kortfattet veiledning i tjenesten og tjenestereglemet for Karljohansverns politi- og brandkorps samt forskjellige bestemelser om vakthold m.v.”, som hadde vært rettningsgivende.

I alle saker der det ble gjort forbrytelser eller forseelser mot den borglige straffeloven samt overtredelse av politivedtektene, var politimesteren i Horten deres foresatte. Anmeldelser og rapporter skulle leveres til politistasjonen i byen. I praksis betød det at sakene ble sendt via distriktskommandoen. Polititjenstemennene på Kalrjohansvern var også pliktige til å bistå Hortens politi når politimesteren fant det nødvendig.

Det var likevel tydeliggjort at korpsets primære oppgave var å føre tilsyn med Marinens eiendeler og påse at disse ikke ”ved skjødesløshet eller annen uforsvarlig behandling tilføies