Adganstegn til verftsområdet

Det ble bestemt at sivilefunksjonærer og arbeidere skulle bruke en brikke ved ut og innpassering, samt hele tiden inne på verftsområdet. Det samme gjaldt for militært personell i sivilt. Brikken ble utdelt til alle som jobbet innenfor verftsporten, eller skulle ha adgang ditt. Ble brikken mistet ble det utlevert erstatningsbrikke mot en godtgjørelse på o,50 øre. Det var relativt mye, så brikken ble passet godt på.

Brikkene ble preget med merke og nummer. Brikkene ble merket enten med;

Mil = militærtansatt

F.= Funksjonær

A.= Arbeider

På brikker for sivile funksjonærer og arbeidere ble det i tillegg anført hvilke administrative tilknytning de hadde;

Hovedverftet …..... H.verft.

Bygningsvesen ..... Bygn.v.

Artilleri ………........ Artil.

Minevesen ……..... Minev.

Navigasjonsvesen. Nav.v.

Intendantur …..... Intend.

Flyvevesen …...... Flyvev.

Ekvipasjen …....... Ekv.

 

Brikkene ble i tillegg utført med et brikkenummer og ut fra nummeret kunne også administrativ tilknytning gjenkjennes fordi alle hadde sine egne nummerserier.

 

Militæravdeling eller Adminstrativ avd. Militære nummer Funksjonær nummer Arbeider nummer
Distriktskommandoen 1-199 1-5  
Håndverkskorpset 200-499 6-10  
Sjømilitære korps 500-799 11-15  
Sanitet 800-849 16-20  
Intendantur 850-949 21-60 1600-1699
Flyvevesen 950-999 61-99 1700-1799
Hovedverft   100-199 1-799, 1000-1199, 2000-2699
Bygningsvesen   200-229 800-900, 3000-3099
Artilleri   230-259 1200-1399
Minevesen   300-399

1400-1499,

2700-2999

Navigasjon   260-269 1500-1599
Ekvipasje   270-299 1800-1999

 

For alle ble det laget registreringskort med brikkenummer, ansattnummer og bilde. Også hårfarge og høyde ble registrert. På denne måten kunne personer uten brikke eventuelt bli gjenkjent og adgangskontroll gjennomføres.

”Fotografi til kort skal være tatt som brystbillede uten hodebedekning og i størrelse avpasset efter den på kortskjemaet med ”foto” betegnede plass.”

Adgang ble ikke gitt før en halv time før arbeidets begynnelse og vedkommende måtte være ute av området seinest en halv time etter arbeidstidens slutt. Utover dette hadde kun nøkkelpersonell adgang til verftsområdet. Besøkende til verftsområdet i arbeidstiden ble vanligvis gitt tilatelse til dette når vedkommende ”ledsages av en polititjenestemann eller en pålidelig funksjonær fra vedkommende kontorer eller verksteder.” I paragraf 49 i reglementet leser vi i tillegg; ”Berusede personer gis ikke adgang til verftsområdet og heller ikke noen med tendt pipe, cigar eller lignende”.

Også for ferdsel på sjøen i nerheten av verftets brygger, anlegg og fartøy gjaldt det egne regler; ”passasje til og fra fartøier, om bord i hvilke der arbeides, er tillatt fra de av hensyn til arbeidets utføresle bekvemmeste steder; men alle til sådan passasje benyttede båter eller prammer, der hører Marinen til, skal vedavlydning fortøies på de for fortøining bestemte stder” og videre heter det; ”Innen verftsområdet er tillegning med og fortøining av private båter kun tillatt ved Fregatbeddingen. Til å benytte annet tillegningsstde for private båter kreves Distriktskommandoens specielle tillatelse. Utenfor arbeidstiden må tilleging og fortøining kun finne sted med Distriktskommandoens specielle tillatelse”.

Det er for øvrig tydeliggjort litt seinere i regelverket at dersom det skal legges til med privat båt på fregattbedingen kan det først skje med ”vedkommende administrasjonsgrens tillatelse.

Et annet morsomt punkt i regelverket som tilhører denne tidsperioden er paragraf 67 som omhandler ”innsamling av koks langs stranden av det inngjerdede område på Møringen, hvortil Distriktskommandoens tillatelse må erhverves, må kun foregå i tiden fra pålydning om morgenen til avlydningssignal for dagen gis. For utpassering fra Møringen med der innsamlet koks må Distriktskommandoens tillatelse innhentes for hver gang sådan utpassering ønskes”.

Et eget kapitell i reglverket omhandler tobakksrøyking inne på verftsområdet.