Carljohansvern politi- og brandkorps

Carljohansvern politi- og brandkorps

Det store antallet sjauere og tilreisende til Hortenstangen bød på store sosiale problemer. Et av dem var bruken av brennevin. Etter 1814 var brenning hjemme tillatt, og brennevin var på hver manns bord.Tilstrømningen av ett stort antall sjauere som hadde håp om jobb med å bygge opp den nye hovedbasen gjorde forholdene på stedet svært vanskelig. Fra 1850 til 1968 fantes det derfor en særordning i norsk politihistoie - Carljohansvern politi- og brandkorps

Bakgrunn for opprettelsen

Det store antallet sjauere og tilreisende til Hortenstangen bød på store sosiale problemer. Et av dem var bruken av brennevin. Etter 1814 var brenning hjemme tillatt, og brennevin var på hver manns bord. Etter statistiske beregninger rundt 1840 kom mann frem til at det årlige forbruket var omkring sju liter ren sprit på hver innbygger. På verftet i Horten hadde det vært en del av ansettelses forholdet å ha rett til en kvart liter brennevin om dagen. Forholdene ble etter hvert så ille at det nesten ikke var til å leve med.

Den første politiaktivitet

Borre kommunestyre vedtok i sitt møte den 18.mars 1850 etter henvendelse fra verftets ledelse å bidra med 200 speciedaler (rundt 800 kroner) årlig til to politibetjenter. Verftet skulle bidra med et tilsvarende beløp. Foranledningen til at denne særordningen ble innført skal ha vært ”overhåndtagende drikfældighed og ueksemplarisk orden og sædelighed” blant den store tilstrømning av fremmede folk til marineetablissementet på Horten, heter det i kommunestyrets behandling av saken. Folkemengden i det nye tettstedet vokste raskt, fra ca. 700 mennesker i 1845 til rundt 2000 i 1851.

Hovedport og vaktbygning

Ved konglig resolusjon av 26.mars 1840 ble det bestemt at det skulle bygges en vaktbygning med rettslokale og arrester. Garben forandret planen, hvor det opprinnelig var tenkt å legge disse fasilitetene til kontorbygningen. I stedet la han den sammen med hovedinngangen til hele verftet. Dette ble hovedkontoret for Carljohansvern politi- og brandkorps.

Politimannskapene

De to politibetjentene som ble ansatt fra begynnelsen synes i liten grad å ha bidratt til at det ble slutt på ”festlighetene” for i det første året i ladestedet Hortens historie, nærmere bestemt i ”kommunestyrets” møte den 14.oktober 1858, ble det vedtatt at 324 speciedaler av den innkomne brennevinsavgiften skulle brukes til utvidelse av politivesenet. Samme møte vedtok å straks ansette 6 politi- og brannvektere til en lønn av 5 speciedaler per måned. Politi- og brannvekterne skulle tjenestegjøre i vinterhalvåret fra 1.oktober til utgangen av april.

Polititjenestemannen

Tjenestemenn i uniform skal under tjenestegjøring være utstyrt med kølle, katt, fløyte, elektrisk lykt, notisblokk og blyant. Dette ble utlånt til tjeestemennene, mot kvittering. Det het i reglemetet for tjenestemennene at uniformsgjenstander eller annet tjenestemateriell skulle behanles med omhu og forsiktighet. Skade påført ved skjødesløshet og uforsvarlig behandling måtte erstattes.

Vaktholdet

I vaktlokalene i Verftsporten (store verftsport), i hovedvakten og utkikkstårnet på fortet skulle det til enhver tid, døgnet rundt, være tjeneste. Dette medførte en vakttjeneste som føler:

  • Hovedvakten med politibetjent, 3 politi og brannkonstabler, 1 ordonnans.
  • Vakten på Fregattbedingen besørges av 1 mann av gangen
  • Vakten på flyvevesenets område på Møringa besørges av 1 mann av gangen
  • Vakten i utkikkstårnet på fortet Citadellet, besto av 2 mann i tidn 2100 til 0730. På dagtid besørges vakten av 1 mann av gangen.

Adganstegn til verftsområdet

Det ble bestemt at sivilefunksjonærer og arbeidere skulle bruke en brikke ved ut og innpassering, samt hele tiden inne på verftsområdet. Det samme gjaldt for militært personell i sivilt. Brikken ble utdelt til alle som jobbet innenfor verftsporten, eller skulle ha adgang ditt. Ble brikken mistet ble det utlevert erstatningsbrikke mot en godtgjørelse på o,50 øre. Det var relativt mye, så brikken ble passet godt på.