M.F.8/8B/8C - 1924 -1940

M.F.8/8B/8C - 1924 -1940

Av Roar Glenne

Marinens Flyvebåtfabrikk i Horten fortsatte en kontinuerlig forbedring av sine konstruksjoner, som blant annet resulterte i en videreutvikling av skoleflyet M.F.7. for Marinens Flyveskole. M.F.8 ble den nye betegnelsen, der skrog og understell stort sett var identisk.

Derimot var vingekonstruksjonen endret, og i motsetning til M.F.7, som var utstyrt med 4 stendere mellom hver ving, var antallet på M.F.8 redusert til 4 stykker. Arealet på halefinnen var også mindre. To fly ble bygget og prøvefløyet sommeren 1924, og motortypen ble den vel-kjente Scania Vabis på 100 hk. Etter en stund forsøkte man også med både Sun-beam, Beardmore og Mercedes. Registreringen på flyene ble F.6 og F.12.                                 Deretter ble det bygget to fly av en forbedret variant i 1930, med betegnelse M.F.8B. Disse fikk registreringen F.2 og F.4, men den sistnevnte kom i spinn fra 100 meters høyde og totalhavarerte i mai 1931, etter bare 75 timer i luften. Det andre opererte ved Flyskolen helt fram til januar 1939, med en total flytid på 1788 timer fordelt på 8261 flyturer.

Da Flyveskolen kun hadde behov for 4-5 fly i perioden 1931 til 1935, ble det kun bygget 4 fly i tillegg. Det var F.4, F.8 med henholdsvis betegnelsen M.F.8B og F.6 og F.12 som M.F.8C. Under skoleflyging var de ofte utsatt for mindre uhell og havarier, og hardest gikk det ut over F.12, som kolliderte med naviga-sjonsmerket på Vealøs i 1936 og styrtet i sjøen. Fabrikken bygde stadig opp de skadede maskinene og samme år ble motortypen skiftet ut med en Armstrong Siddeley Cheetah IIA stjernemotor på 280 hk. Det ble benyttet en ”oversize” propell, som absorberte 85 hk ved redusert turtall, noe som ga bedre ytelse. Forsøkene fortsatte og man installerte også en Bristol Lucifer samt en Jacobs stjernemotor på 225 hk, men uten noen særlig forbedring. I 1937 ble samtlige fly utstyrt med en Walter Regulus II stjernemotor på 185 hk, som ble benyttet fram til utfasing.                                                                                                      Flyene var meget robuste og var i tjeneste helt fram til det tyske angrepet på Norge den 9.april 1940. Noen av flyene oppnådde over 1500 flytimer.

DATA FOR M.F.8B:

Produsent Marinens Flyvebaatfabrikk
Type To-seters biplan skolefly
Motor

En sekssylindret væskekjølt Mercedes D.IIIA på 160 hk (M.F.8)

En seksylindret væskekjølt Walter Regulus II på 185 hk

Marsj/toppfart 95/130 km/t
Rekkevidde 300 km
Topphøyde 3500 m
Stigetid Til 1000 m på 12 min
Vekt tom/lastet 1080/1400 kg
Bevæpning ingen
Vingespenn 14,50 m
Lengde   9,67 m
Høyde   3,54 m
   

                                                                                                           Reg. nr.       Tjenestetid                     Merknad

F.6(III) 30.05.24 - 03.02.34 M.F.8, byggenr. 53. Kassert. Total flytid 1516:05
F.12(III) 04.08.24 - 27.06.32

M.F.8, byggenr. 54. Totalhavari Mølen.

Total flytid 918:00

F.2(IV) 22.04.30 - 09.04.40

M.F.8, byggenr. 84. Etterlatt Karljohansvern.

Sist fløyet 07.12.39

F.4(V) 25.10.30 - 21.05.31 M.F.8B, byggenr.85. Totalhavari, spinn ved Karljohansvern. Tot. flytid 75:00  
F.8(IV) 03.07.31 - 09.04.40

M.F.8B, byggenr. 88. Etterlatt Karljohansvern.

Sist fløyet 14.12.39.

F.4(VI) 14.04.32 - 09.04.40

M.F.8B, byggenr. 94. Etterlatt Karljohansvern.

Sist fløyet 13.12.39.

F.12(IV) 27.04.34 - 09.04.40

M.F.8C, byggenr.104. Etterlatt Karljohansvern.

Sist fløyet 14.12.39.

F.6(IV) 03.10.35 - 0904.40

M.F.8C, byggenr.108. Ettersyn flyfabrikken.

Sist fløyet 14.12.39.