M.F.11 - 1931-1940

M.F.11 - 1931-1940

Av Roar Glenne

På slutten av 20-tallet var det et faktum at speiderflyene av typen Hansa Bran-denburg W.33 begynte å bli foreldet. I tillegg var motorene etter hvert begynt å bli svært upålitelige. Flyfabrikken fikk derfor i oppdrag å konstruere en ny type treseters selvforsvars speiderfly.

Kravet var imidlertid at flytypen måtte tilpasses størrelsen på hangarene, slik at vingespennet ikke måtte overstige 15,4 meter. For at vingebelastningen ikke skulle bli for stor, med resultat i dårlige flyegen-skaper, falt valget derfor på bygging av ytterligere et biplan, der fabrikkens direktør Johan Høver sto i spissen for konstruksjonsarbeidet.

Prototypen, med registreringen F.100 var ferdig høsten 1931 og etter omfatende prøver og modifikasjoner, der flyet også ble utprøvd med et sett Short-flottører.  Det første flyet ble også stilt til rådighet for Norges Geografiske Oppmåling for å luftkartlegge Ofoten. Deretter ble det bygget 7 fly fram til 1934. Blant disse var registreringsnummer F.308, som var flyfabrikkens byggenummer 100.Til-leggsbetegnelse var S.F.R.3, som sto for selvforsvars rekognoseringsfly, tre-manns besetning. I 1935 ble dette flyet utstyrt med den første Armstrong Siddel-ey Panther II-motoren, som ble produsert på lisens ved Marinens Minevæsen i Horten. Bevæpning var en fast Vickers mitraljøse på øvre vinge, samt en i ob-servarørens cockpit og en under buken. I tillegg var det bombefester for tre 100 kg`s bomber eller en tank for tåkelegging.  Med ekstra drivstofftank kunne flyet holde seg i luften i 10 timer. Dette flyet ble sendt på en demonstrasjonstur til Spitsbergen i 1935. Turen var svært vellykket og det returnerte uten uhell av noe slag, til tross for at det måtte starte turen med mye ekstra utstyr som medførte 500 kg`s overvekt.

Flytypen skulle stasjoneres på 4 sjøflybaser langs kysten, oppsatt som speider-grupper med 6 fly hver.

For å prøve ut Marinens kapasiteter på flysiden i 1935, ble en M.F.11 (F.308) benyttet med tanke på kartlegging av Svalbard.  Den 3. juni startet flyet fra Tromsø, og samme kveld landet det i Longyearbyen. Dagen etter returnerte flyet via Tromsø og Ålesund, og dermed var det bevist at disse to ishavsbyene kunne forbindes med Svalbard luftveien. Distansen var på 4600 km og total flytid var på 38 timer.

Året etter ble en annen M.F.11 (F.314) sendt til Svalbard, der det opererte i over 107 timer i luften ifm fotografisk kartlegging. Basen for ekspedisjonen var skuta ”Polarbjørn”. Fra den 14. juli til 20. august ble det fløyet 19 kartleggingstokt. Totalt ble det eksponert over 3300 fotografier over et område på 40.000 kvadrat-kilometer, nesten 2/3 av Svalbard`s areal. Den 31. august var denne vellykkede ekspedisjonen over.

 

Flyfabrikken fortsatte derfor helt fram til det tyske angrepet de. 9.april 1940. På dette tidspunktet var flyene utstyrt med bombefester for 100 kg`s bomber, men manglet brukbare bombesikter, slik at de stort sett kun var brukbare til speiding.  F.316 tok av fra Flatøya ved Bergen for å bombe tyske skip, men på grunn av mørket fikk den ikke utrettet noe. De tre operative flyene ved sjøflystasjonen ble deretter overført til Hardangerfjorden og Sognefjorden, mens det fjerde ble etter-latt og ødelagt av tyskerne. F.346 ble satt inn for å bombe det tyske artilleri-skipet ”Bremse”, men uten å treffe. Det samme skjedde også da F.312 og F.334 prøvde å bombe to ex-norske mineleggere i Vetlefjorden. F.310 ble så fløyet til Skottland den 12. april for å skaffe britisk assistanse, men uten resultat. Det eneste flyet på Hitra (F.342) ble fløyet til Hebridene den 19. april, men ble tvunget ned på havet av britiske jagerfly og ødelagt. Den 25. april ble F.346 fløyet til Peterhead i Skottland.  F.312 og F.344 ble deretter fløyet til Skattøra ved Tromsø og slo seg sammen med F.336 og F.344 i Nord-Norges flygruppe. Noe senere ble F.310 og F.346 fløyet tilbake fra Shetland til Tromsø, men da rekkevidden var for liten, ble mannskapet redusert til 2 og cockpit fylt opp med 20 liters bensinkanner. Under flyturen måtte man håndpumpe drivstoffet opp i tanken på øvre ving. Da kampene i Sør-Norge var over, fløy F.328 fra Olden til Shetland den 1. mai, men ble skutt ned av britisk luftvern, der samtlige 3 om-bord omkom. I begynnelsen av juni ble de allierte styrkene trukket ut av Norge, slik at nordmennene måtte oppgi kampen på norsk jord. F.310, F.336 og F.344 ble deretter fløyet til Finland hvor de ble internert. Der ble de benyttet av fin-nene til sjøpatruljering og u-båt jakt. 3 fly ble etterlatt på Skattøra og overtatt av okkupasjonsmakten. De fire flyene som var under bygging ved flyfabrikken ble montert ferdig av tyskerne og benyttet til patruljeringsoppdrag langs kysten med tysk merking en kort stund.                                                                                    Ved siden av speiding etter miner og savnede båter, ble M.F.11 deltok flytypen i krigs-og fellesøvelser med Kysteskadren, Kystartilleriet og infanteriregimentene i kyststrøkene. En del fly ble utsatt både for større skader og havarier opp gjen-nom tjenestetiden, og det viste seg at ”Høver M.F.11” var et solid og brukbart fly, bortsett fra at tiden hadde løpt fra den da det tyske angrepet var et faktum.

 

DATA FOR M.F.11:

Produsent Marinens Flyvebåtfabrikk
Type Tre-seters selvforsvars rekognoserings biplan
Motor En lisensbygget Armstrong Siddeley Panther II stjernemotor på 575 hk
Marsj/toppfart 165/235 km/t
Rekkevidde 785 km
Topphøyde 5000 m
Stigetid Til 1000 m på 3 min.
Vekt tom/lastet 1850/2850 kg
Bevæpning 3 Colt mitraljøser, tre 100 kg`s bomber
Vingespenn 10,55/15.54 m
Lengde 11,72 m
Høyde 4,45 m

 

 

Reg. nr.      Tjenestetid                   Merknad

F.300 28.09.31 - 01.03.38 Byggenr. 87.  Totalhavari ved Oksøy fyr. Total flytid 593:45
F.302 21.09.31 - 09.04.40 Byggenr. 97.  Ettersyn ved flyfabrikken.
F.304 24.10.33 - 11.04.40 Byggenr. 98.  Etterlatt i Vindfangbukta.
F.306 13.12.33 - 16.04.40 Byggenr. 99.  Ødelagt i Vangsmjøsa.
F.308 23.01.34 - 11.04.40 Byggenr. 100. Etterlatt i Vindfangbukta.
F.310 17.01.35 - 08.06.40 Byggenr. 101. Fløyet til Finland,reg.NK-171
F.312 13.02.35 - 17.05.40 Byggenr. 102. Etterlatt på Skattøra, Tromsø.
F.314 12.06.35 - 16.02.35 Byggenr. 103. Totalhavari utenfor Lindesnes. Total flytid 237:15
F.316 07.05.36 - 17.04.40 Byggenr. 105. Halebrudd ved Eivindvik.
F.318 17.06.35 - 09.04.40 Byggenr. 106. Ettersyn ved flyfabrikken.
F.320 01.12.36 - 14.10.39 Byggenr. 107. Totalhavari ved Flekkerøya.
F.322 18.05.36 - 09.04.40 Byggenr. 109. Etterlatt på Flatøya. Total flytid 484:30
F.324 27.01.37 - 09.04.40 Byggenr. 110. Tatt av tyske styrker på Sola.
F.326 30.06.37 - 13.04.40 Byggenr. 111. Ødelagt på Tinnsjøen.
F.328 31.01.38 - 02.05.40 Byggenr. 113. Fløyet til Skottland. Nedskutt
F.330 09.05.38 - 19.12.39 Byggenr. 114. Blåste rundt på Jonsvannet.
F.332 28.04.38 - 12.04.40 Byggenr. 115. Skutt i brann på Møsvann. 
F.334 31.05.39 - 09.06.40 Byggenr. 116. Etterlatt på Skattøra, Tromsø.
F.336 11.05.39 - 09.06.40 Byggenr. 117. Fløyet til Finland, reg.NK-172
F.338 16.06.39 - 11.04.40 Byggenr. 118. Etterlatt i Vindfangbukta. Total flytid 173:40
F.314(II) 05.08.38 - 09.04.40 Byggenr. 120. Ettersyn ved flyfabrikken.
F.340 17.11.39 - 29.03.40 Byggenr. 121. Havari ved Ilsvika, Trondheim
F.342 01.12.39 - 18.04.40 Byggenr. 122. Fløyet til Shetland. Hugget.
F.344 21.12.39 - 09.06.40 Byggenr. 123. Etterlatt på Skattøra, Tromsø
F.346 09.01.40 - 08.06.40 Byggenr. 124. Fløyet til Finland, reg.NK-173
F.348                - 09.04.40 Byggenr. 125. Under bygging. Beslaglagt og benyttet av Luftwaffe.
F.350                - 09.04.40 Byggenr. 126. Under bygging. Beslaglagt og benyttet av Luftwaffe.
F.352                - 09.04.40  Byggenr. 127. Under bygging. Beslaglagt og benyttet av Luftwaffe.
F.354                - 09.04.40 Byggenr. 128. Under bygging. Beslaglagt og benyttet av Luftwaffe.