Flyene i Marinens flygevåpen

Flyene i Marinens flygevåpen

Fra START i 1912 og frem til 1944, da Marinens - og Hærens flyvevåpen ble slått sammen til det nåværende Luftforsvaret, hadde Marinens flygevåpen en rekke flytyper i sin tjeneste.

Marinemuseet kan i samarbeid med tidligere fagsjef for luftmilitært materiell ved Forsvarets museer, major Roar Glenne, presentere en rekke av flyene i tjeneste ved Marinens Flygevesen. Glenne er en av våre fremste eksperter på denne delen av flyhistorien. Blant annet har han gjennom sine tegninger gitt oss mye ny kunnskap om disse flyene. 

RUMPLER TAUBE CAMEL - ”START”-1

RUMPLER TAUBE CAMEL - ”START”-1 1912-1914

Av Roar Glenne

RUMPLER TAUBE - ”START”- 2

RUMPLER TAUBE - ”START”- 2, 1914 -1915

Av Roar Glenne

MAURICE FARMAN MF.7 LONGHORN - 1914-1915

Av Roar Glenne

Den første flyger i Hærens Flyvåpen, kaptein Einar-Sem Jakobsen, tok sitt flysertifikat i Frankrike den 2. juli 1912. Etter etablering av Hærens flyvåpen på Kjeller, hadde han et ønske om å fly fra Paris til og hjem til Norge. Roald Amundsen hadde på dette tidspunkt fattet inter-esse for å bruk av fly på sine fremtidige polarekspedisjoner etter en tur i USA høsten 1913. Sem-Jakobsen fikk kontakt med Amundsen etter at Forsvarsdepartementet ga tillatelse til at vedkommende fikk være med noen flyturer fra Kjeller, og det gikk ikke lang tid før Sem-Jakobsen diskuterte sine planer med Amundsen.

M.F.1 -1915-1918

Av Roar Glenne

Sommeren 1914 fikk Marinen`s Flyvevæsen låne en Maurice Farman MF.7 ”Longhorn” fra Hærens Flyvevåben på Kjeller. Sammen med flyet fikk de også overta et sett med tegninger, og dette ga grunnlaget for bygging av 6 hydroaeroplan med visse modifikasjoner. Kaptein Gyth Dehli var sjef for Marinens Flyvevæsen, og det ble besluttet at Marinen skulle begynne å bygge sine egne fly, selv om Stortinget ikke bevilget midler til flyproduksjon før året etter. Den første typen fikk betegnelsen M.F.1, som sto for Marinens Flyvebåtfabrikk nummer 1.

M.F.2 - 1916-1924

Av Roar Glenne

Den 15. juli 1914 ble kaptein Gyth Dehli sjef for Marinens Flyvevæsen, og hans ønske var umiddelbart å bygge opp et slagkraftig flyvåpen for sin egen forsvars-gren. Da den 1. verdenskrig brøt ut, var det ikke mulig å anskaffe moderne fly fra utlandet og det ble derfor besluttet at en to-seters speiderflytype skulle byg-ges ved den nye flyfabrikken i Horten.

M.F.3 - 1917 – 1924

Av Roar Glenne

Marinens bevilgning for 1917 omfattet også produksjonen av 4 rekognoseringsfly. Flyfabrik-ken baserte seg på ytterligere modifikasjon av M.F.2, der den største endring var en større gondol.

SOPWITH BABY - 1917 – 1931

Av Roar Glenne

Flyet Sopwith Baby var en videreutvikling av typen Tabloid, som hadde vunnet den internasjonale hastighetskonkurransen ”Schneider Cup” i 1914. Flytypen ble også kalt Sopwith Fighting Seaplane, og kom i tjeneste i Royal Navy Air Ser-vice i 1916.

M.F.4 - 1918 – 1924

Av Roar Glenne

Etter hvert som enkelte M.F.1 havarerte, oppsto det behov for nye skole- og treningsfly som erstatning. Det ble i 1917 satt i gang konstruksjon av en forbedret og lettere type, med et kort vingespenn.

M.F.5 - 1918 – 1926

Av Roar Glenne

Etter de erfaringene Marinens flyvåpen etter hvert hadde fått med de britiske sjøjagerne av typen Sopwith Baby, som var anskaffet i 1917, gikk flyfabrikken over til å bygge en mer moderne konstruksjon.

NIELSEN & WINTHER TYPE BD - 1918-1920

Av Roar Glenne

Ved utgangen av den 1. verdenskrig registrerte Marinen at de andre nasjonene favoriserte fly av trekktypen. På det tidspunktet opererte Marinens Flyskole med de gamle Farman-inspirerte konstruksjonene, og man så seg rundt etter med moderne skolefly.