Oppsynstjeneste fra 1906

I 1906 erklærte Norge, i likhet med mange andre land, at grensen for vårt nasjonale sjøterritorium gikk ut til 4 nautiske mil (fra grunnlinjen) og at det var forbudt for andre land å fiske innenfor denne sonen. Norske marinefartøy fikk en generell instruks om å gripe inn og utvise utenlandske fartøy som fisket innenfor sonen. Det gikk i første omgang ut over svensker som prøvde seg på makrellfisket på Sørlandet.

• I 1907 begynte også britiske fiskere på vei til og fra Kvitsjøen å fiske innenfor vår 4-milsgrense. I Lofoten og i Øst-Finnmark fantes det et sivilt fiskerioppsyn. Men fartøyene var saktegående og uten bestykning, og kunne ikke sette seg i respekt i forhold til fremmede lands skip. Amtmannen presset på for å få opp et marinefartøy.

• I mars 1908 ble Heimdal sendt nordover på det som regnes som vårt første regulære oppsynstokt. Kommanderende Admiral hadde vært lite villig til å løse et slikt oppdrag innenfor eget øvingsbudsjett – men da penger ble «funnet» på fiskeribudsjettet ble man enige. Heimdal tok stasjon i Vardø hvorfra det jevnlig fulgte de britiske trålerne til og fra Kvitsjøen.

• Det ble påpekt fra Marinens side at Heimdal ikke var optimal for denne tjenesten, og at man derfor burde anskaffe et mindre spesialfartøy til den videre oppsynstjenesten. Det ble nok også vurdert – men i de kommende årene var det fortsatt Heimdal som ble brukt til oppsynstjenesten. Tjenesten omfattet også Nordsjøen, med da igjen mest som et hjelpefartøy for fiskerne.

• I noen år før krigen deltok også torpedodivisjonsfartøyet Valkyrjen og transportfartøyet Farm i oppsynsoppgaven.

• Under første verdenskrig var kystoppsyn en del av det oppsatte nøytralitetsvernets oppgave. Dels utgjorde de mange faste og innleide marinefartøyene en støtte og trygghet for fiskerne og dels utførte de kontroller av norske handelsfartøyer på vegne av politi og tollmyndigheter.

• Etter første verdenskrig fortsatte oppsynstjenesten. Denne tiden var preget av antimilitarisme, kommunisme og arbeidsopptøyer i Nord-Norge. Flere ganger ble marinefartøyene også brukt til å dempe disse urolighetene. I 1921 ble først Farm og senere Heimdal satt inn for å dempe urolighetene i Hammerfest. Det ble stilt spørsmål ved i hvor stor grad militære fartøy skal utføre de politimessige oppgavene – og det ble klargjort at marinefartøy kun skal gripe inn etter politiet anmodning.

• Da russerne økte sin territorialgrense til 12 nautiske mil i 1921, rammet det over 100 norske selfangstfartøy som hadde drevet selfangst i innløpet til Kvitsjøen. I 1922 var Heimdal to turer til området for å beskytte de norske fartøyene. Selv om man samme år fikk til en avtale med russerne om selfangst mot avgift, var det fortsatt en spent situasjon de kommende årene. Havforskningsskipet Michael Sars ble i 1923 omgjort til oppsynsskip til støtte for Heimdal.

• I hele perioden 1920-1925 var det et spent forhold mellom Russland og Norge, også på grunn av uenigheten om rettighetene til Svalbard. Begge deler løste seg ved Svalbard-traktaten fra 1925. Russland godtok da norsk overherredømme over øyene. På den annen side var det fortsatt et problem at britiske og tyske fiskefartøy tok seg til rette i norsk farvann.

• Svalbardtraktaten og vår posisjon som polarnasjon medførte at vi i 1928 omsider besluttet å bygge et spesialtilpasset oppsynsskip for nordlige farvann. Fartøyet fikk sitt navn etter polarhelten Fridtjof Nansen. Det skulle også være et hjelpefartøy for våre stasjoner på Jan Mayen og Bjørnøya. Det ble også tatt høyde for at Fridtjof Nansen skulle kunne ha med seg et fly på dekk for rekognosering.

• Da Fridtjof Nansen var klar i juli 1931 var tanken at det skulle være utrustet hele året og at det i sommerhalvåret skulle assisteres av Michael Sars. På grunn av stor pågang fra utenlandske trålere måtte man i tillegg leie inn tre fiskeskøyter til den kystnære oppsynstjenesten.

• Før jul 1933 gikk Fridtjof Nansen på et skjær ved Måsøy vest av Nordkapp. Skadene var så omfattende at det ikke var noen selvfølge at fartøyet ble reparert. Først i 1936 var det tilbake i tjeneste. I mellomtiden ble det bygget to mindre oppsynsfartøy, Senja og Nordkapp, på bare 265 tonn. De fikk oppnavnene ”Knoll og Tott”. Fra 1937 var det igjen oppsynstjeneste på helårsbasis.

• Etter annen verdenskrig fortsatte Sjøforsvaret den tidligere fiskeri- og bruksvakttjenesten. Oppsynsskipene Senja og Nordkapp, som vi hadde fått tilbake fra tyskerne, ble brukt til de ble utrangert i 1954. I tillegg ble det leid inn fartøyer. Men også ordinære krigsfartøy som korvettene Andenes, Sørøy og Nordkapp og fregattene Draug, Garm og Troll ble benyttet til denne tjenesten.