Endelig fornyelse

Medregnet beredskapsfortene skulle Kystartilleriet gjennom hele 1960- og 70-tallet sette opp 38 kystfort med rundt 13.000 mann, men materiellet var fortsatt de ex-tyske kanonene. I 1968 ble det omsider utarbeidet en plan for det fremtidige Kystartilleriet.

Her ble det både vurdert og senere testet ut et franskprodusert mobilt rakettsystem (SS11 og SS12). Men i tråd med Kystartilleriets egenart som et stasjonært og godt beskyttet innløpsforsvar, med en avvergende eller kanaliserende effekt på fienden, valgte man å videreføre artilleriet som det dominerende stridsmiddel. Planen resulterte i at seks fort (Bolærne, Rauøy, Årøybukt, Breiviknes, Visterøy og Skjelanger) til sammen fikk 16 nye Bofors tårnkanoner med en rekkevidde på12000 meter, høy skuddtakt og god egenbeskyttelse. Planen hadde anbefalt et langt høyere antall 75mm, og den hadde anbefalt 120mm kanoner til hovedfortene i Nord-Norge. Men Forsvarssjefen var i tvil om planen og beslutning om videre modernisering ble utsatt i påvente av at Forsvarskommisjonen av 1974 skulle fremlegge sin anbefaling. Det skjedde først i 1978. Den opprettholdt også det stasjonære kystartilleriet og anbefalte at fortene, primært i Nord-Norge, skulle moderniseres med nye Bofors-kanoner, og at det i tillegg skulle bygges tre nye fort før 1990, hvorav ett i innløpet til Trondheimsfjorden.