Marinemuseets grunnlegger - Christen Frederik Klinck

Et av verdens eldste marinemuseer ble til takket være en skipssjef med samledillen. Gjennom alle år hadde han samlet gjenstander, dokumenter og rariteter fra sin egen tjeneste – og saker han fikk kollegaer til å ta med fra alle verdens hjørner. I august 1853 tilbød han sin samling til Marinedepartementet, mot at det ble opprettet et marinemuseum og mot at han selv fikk bestyre dette til sin død.

  • Født 20. mars 1787 i Vordingborg i Danmark.
  • Klinck begynte som frivillig kadett (volontør) allerede i 1799. Han ble ordinær kadett i 1803.
  • Klinck gjorde tjeneste under hele krigen 1807-1814, først som månedsløytnant og fra september 1809 som secondløytnant.
  • I april 1808 var han som sjef på kanonjollen Præstø med på et angrep mot svenskene ved Strømstad.
  • Som secondløytnant var han som nestkommanderende på briggen Allart både i trefningen mot den engelske fregatten Tribune og ved erobringen av en stor engelsk konvoi på 48 skip i 1810. Fra 1811 var han sjef for kanonbåtflotiljen i Sandøysund, og han utmerket seg her blant annet i slaget med de britiske kutterne Swan (overgitt, men sank) og Hero (skadet men unnslapp) ved Kongshavn utenfor Uddevalla. Selv om de hadde rodd i nært et døgn og losen hadde flyktet, gikk Klinck rett til angrep.
  • Under den avsluttende krigen mot en overlegen svensk styrke sent i juli 1814, var Klinck sjef for den divisjonen av kanonbåter som sist måtte søke tilflukt i Fredrikvern, igjen etter iherdig roing.

 

  • Etter krigen var Klinck en av de ganske få danskfødte offiserene som valgte å gå over i norsk tjeneste. Deres erfaring ble av avgjørende betydning for oppbyggingen av et nytt norsk sjøforsvar.
  • Klinck steg raskt i gradene. Han ble premierløytnant i 1815, kapteinløytnant i 1822 og capitaine (tilsvarende orlogskaptein) i 1826. Om hans tjeneste de første årene vet vi bare at han i perioder var sjef for kanonbåter og at han også var adjutant for Karl Johan. Han var flere perioder (28-29, 33-34 og 39-40) Marinens referent i Stockholm, og den som fremla Marinens saker for kongen.
  • Det er derfor grunn til å tro at han stod seg godt med kong Karl Johan. Han var med på en rekke tokt, bl.a kadettokt med korvetten Alsen, og han var også sjef på briggen Fredriksvern (1839) og briggen Lolland (1842-43).
  • En periode fra 1844 var han også midlertidig sjef for Sjømilitære korps. Først i 1854, etter han grunnla Marinemuseet ble han kommandørkaptein. Han søkte avskjed som 70-åring i 1857 og han døde i 1860.

 

  • Privat ble Klinck i 1810 forlovet med Rise Hammer, datter av byfogden i Tønsberg. De giftet seg i 1812, men hun døde av blodgang samme år. Klinck fikk for øvrig ikke permisjon til å delta i begravelsen. Han ble senere gift med Karen Bergh, datter av Generalauditør Christopher Anker Bergh, som hadde vært en sentral rådgiver for Christian Frederik under arbeidet med grunnloven i 1814. Karen døde i 1830.
  • Klinck giftet seg i 1833 for tredje gang, med Marie Fredrikke Bencke. Hun var datter av Marinens første lege; Jacob Carl Friedrik Bencke, også han utpekt av Christian Frederik i 1814.
  • De flyttet inn i et relativt romslig hus på Soli gård, i dag Storgaten 126, som Klinck året før har kjøpt for 1600 riksdaler.
  • Vi tror at Klinck fikk to døtre, som forble ugifte, fordi det senere er referert til at unge kadetter leide losji hos ”Klinck-frøknene”.

 

  • Klinck hadde vært en lidenskapelig samler i hele sitt liv. Han hadde samlet ting fra sine egne reiser og han hadde fått kollegaer til å ta med seg gjenstander fra deres egne opphold i utlandet. Det var ikke bare gjenstander men også en lang rekke gamle dokumenter. Selv om det var mange ting, var det i volum ikke større enn at han kunne oppbevare de i sitt eget hjem.
  • I 1853 var Klinck 66 år og han bekymret seg trolig for hva som skulle skje med samlingen etter hans død. Det er en tid med en økende nasjonalisme i Norge og han tilbyr derfor hele samlingen til Marinedepartementet, forutsatt at det etableres et Marinemuseum og at han selv får bestyre dette til sin død. Dette aksepteres den 5. oktober 1854, som dermed regnes som dagen for etableringen av Marinemuseet.

 

  • Om Klinck som person vet vi ikke veldig mye. Av all hans korrespondanse fremkommer det at han personlig har kjent flere fremtredende personer som f.eks den danske dikter Adam Oehlenschläger.
  • Den senere riksarkivar (fra 1845) Christian C A Lange hadde vært lærer ved Sjøkrigsskolen i Fredriksværn og han betegnet senere Klinck som en ganske sedat og selvhøytidelig person. Han likte å nevne titler på bøker, men kjente ikke deres innhold. Han slo om seg med fraser på fransk, spansk og italiensk, men snakket ikke språkene. ”Å lese italiensk” ble i Marinen et uttrykk for å ta seg en lur, og det er visstnok Klinck som har æren for dette, under et kadettokt i Middelhavet. Det skal dog opplyses at Marinemuseets mangeårige sjef etter krigen T K Olafsen, tilbakeviste Langes beskrivelser som ondsinnede.
  • Vi er uansett vår grunnlegger evig takknemmelig for hans initiativ.