Nye godbiter frem i lyset

At de allierte utviklet en egen bombe for bruk i norske fjorder under 2.verdenskrig er ikke så godt kjent. Nye metoder ble tatt i bruk for å senke den tyske slagkrysseren Tirpitz, som var en stor trussel mot blant annet Murmansk konvoiene. På museet finnes det eneste kjente eksemplaret av den helt spesielle Johnny Walker bomben.

I forbindelse med oppbygningen av ny flyutstilling, til neste sommers markering av hundre år med militær flyvning, har det vært nødvendig å bygge om og flytte noe på eksisterende utstillinger. Dette har blant annet ført til at historien knyttet til jageren Stord er flyttet og bygget om. Jageren var blant annet med på senkningen av det tyske slagskipet Scharnhorst. Det er også gjort plass for mer stoff rundt senkningen av ett av de andre store tyske slagskipene som var stasjonert i Nord-Norge under krigen, Tirpitz.

En sjelden godbit

Blant annet har museet funnet plass til en modell av en av de engelske miniubåtene som ble sendt inn i norske fjorder i ett forsøk på å senke slagskipet.

Ny i utstillingen er også den svært spesielle og det eneste gjenværende eksemplaret av den spesielle Johnny Walker bomben. I sine bestrebelser på å uskadeliggjøre Tirpitz, spesialutviklet britene denne bomben – som også kan kalles en flysluppet mine. Selve bomben veide ikke mer enn ca 250 kg og selve ladningen utgjorde ca 50 kg høyeksplosivt sprengstoff (Torpex).

Det spesielle med denne bomben var at den var konstruert med sikte på å kunne synke til ca 17 meter – for så å stige til rett under overflaten. Hvis den traff noe ville den eksplodere – hvis ikke ville den igjen synke til 17 meter for så å stige opp igjen, ca 10 meter fra siste vendepunkt.

Dette var mulig på grunn av et avansert system der trykkluft ble sluppet ut fra en beholder i nesepartiet til et kammer i akterpartiet. Bomben kunne gjøre opp til 100 slike runder. Farten på hver runde kunne stilles til mellom 1 og 3 minutter, slik at bomben faktisk kunne lete seg frem etter et mål i mellom 1,5 og 5 timer.

Hvis den innen denne tiden ikke hadde truffet noe mål, ville den legge seg på bunnen og destruere seg selv. Hvis den på vei mot vannet skulle truffet Tirpitz direkte ville den selvsagt også eksplodere, og det samme var tilfellet hvis den traff land.

Bomben ble utviklet sommeren/høsten 1944. Tilnavnet Johnny Walker var trolig ment som en heder til den kjente marineoffiseren Captain Frederic John Walker. (Han er den britiske marineoffiseren som stod bak senkingen av flest tyske undervannsbåter, og han gikk bort 2. juli 1944.)